Sju tips for å hindre underernæring hos eldre

VIKTIG MED KOMPETANSE: – Både en helsefagarbeider og en sykepleier kan utvilsomt gjøre en utmerket jobb på et postkjøkken og på avdelingene der maten blir servert, mener Michaela Getz.

VIKTIG MED KOMPETANSE: – Både en helsefagarbeider og en sykepleier kan utvilsomt gjøre en utmerket jobb på et postkjøkken og på avdelingene der maten blir servert, mener Michaela Getz.

Erik M. Sundt

Underernæring blant eldre kan være like alvorlig som hjerte- og karsykdommer. Hvordan maten lages, serveres og nytes er avgjørende for de eldres appetitt.

2017100314270020171025120234

karin.svendsen@fagbladet.no

Underernæring kan være like alvorlig med tanke på helse og dødelighet, som hjerte- og karsykdommer hos eldre.

– Underernæring er dessverre ikke uvanlig hos eldre mennesker både i og utenfor institusjon, sier Michaela Getz. Hun har bachelor i ernæringsfysiologi og lang erfaring fra offentlig og privat helsevesen, blant annet fra hjemmesykepleien. Se Getz' sju tips nederst i saken.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Michaela Getz, leder i Norsk Ernæringsfaglig Forening.

Michaela Getz, leder i Norsk Ernæringsfaglig Forening.

Per Flakstad

Blant de alvorligste konsekvensene av mangelfull ernæring er redusert mental funksjon, nedsatt lungefunksjon, økt infeksjonshyppighet, forlenget liggetid på sykehus og økt dødelighet.

LES OGSÅ: Er det nok at maten er sunn?

Smaksans

Michaela Getz understreker at sansene svekkes med alderen. Det gjør også evnen til å kjenne sult og tørst.

– Vi vet at rikelig med væske er viktig, særlig for gamle mennesker. Fordi de gjerne har redusert evne til å kjenne saltsmak, spiser de mer salt enn yngre. Det krever ekstra stort inntak av væske. Til sammen kan store mengder både salt og væske virke negativ på blant annet blodtrykk, hjerte- og karsykdom og nyrefunksjon, sier hun.

– Salt er bare ett eksempel på hvor viktig det er at de som arbeider i geriatrien, har noe kompetanse på ernæring.

Sitte sammen ved bordet

Mange eldre kvier seg for å spise. På grunn av sykdom i spiserøret kan det være både vondt og vanskelig å svelge. Mange opplever også at appetitten blir redusert på grunn av dårlig tannhelse, munntørrhet eller kvalme.

– Det er derfor viktig at pasienten sitter ordentlig oppreist. Hvis den gamle ikke er sterk nok til det, eller glemmer det, bør pleierne ta seg tid til å sitte sammen med ham eller henne. Pasienten trenger tilsyn, ikke bare under måltidet, men også en halvtimes tid etterpå for å være sikker på at maten passerer ned i fordøyelseskanalen slik den skal.

Trenger kunnskap om mat og servering

De siste årene har sykehjemmene fått ansvar for pasienter som er sykere, og som har flere og mer alvorlige diagnoser enn før. En naturlig følge av det er etter Michaela Getz´ oppfatning krav om høyere kompetanse og tilbud om kurs til dem som håndterer og serverer maten til våre gamle.

– Både en helsefagarbeider og en sykepleier kan utvilsomt gjøre en utmerket jobb på et postkjøkken og på avdelingene der maten blir servert. Men de som arbeider på et postkjøkken, og gjerne flere på avdelingen, bør få jevnlig, faglig oppfølging fra noen som har ernæring som fagfelt.

Michaela Getz' tips:

• Bruk store tallerkener, gjerne seksjonert for kjøtt eller fisk, poteter og grønnsaker.

• Server små porsjoner, men sørg for å tilby påfyll.

• Prøv å skape ro under måltidene. Sitt ned sammen med pasientene og prat om maten.

• Tradisjoner, sang og lys på bordet bidrar til stemning og matglede.

• Bruk god tid på måltidet slik at alle får mulighet til å tygge skikkelig.

• Maten bør være mild, lunken og fortrinnsvis myk for å lette inntak og fordøyelsesprosessen.

• Litt kremfløte eller olje før eller under måltidet kan bidra til å smøre svelget.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy