Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

Fagbladet møter Fagforbundets leder og sjefen for forhandlingssammenslutningen LO Kommune, Mette Nord, en kald og hustrig desemberdag hjemme i Porsgrunn. Det er tre dager til jul. I går gjorde styringsrenta sitt byks nummer to oppover. I dag settes enda et rekordnivå for strømprisen. Det er ventet økte priser på det meste.

Neste år er det hovedoppgjør.

Rett inn på oppgjøret

Mette Nord tar sats. Vi har spurt om strømpris og renter påvirker tariffoppgjøret neste år?

– Det slår helt klart rett inn på tariffoppgjøret. Vi har et klokkeklart vedtak fra landsmøtet; vi skal sikre medlemmenes kjøpekraft. Når prisene går opp, følger lønnskravene etter, sier hun.

– Det vil lønne seg å få kontroll på både strømprisen og renter.

Kan ikke sakke akterut

Et hovedoppgjør kommer annethvert år. Da kan alt i en tariffavtale forhandles og flerårige avtaler revideres, i motsetning til mellomoppgjør, som hovedsakelig dreier seg om lønn. Neste års oppgjør ligger an til å bli tøft. Det er Nord enig i.

– Hva er målene?

– Konkurranseutsatt næringsliv må få gode utsikter. Det er de som finansierer velferden. Men så må offentlig ansatte få ta del i økonomisk vekst. Vi kan ikke leve med at ansatte som utøver velferd skal sakke akterut, sier Mette Nord.

Får en mer, får en annen mindre

Det vil bli tøft på flere områder. Frontfagsmodellen som Mette Nord forsvarer beinhardt, er under angrep. Unio uttaler misnøye med både den og en lønnsmodell med relativt små forskjeller mellom yrkesgruppene.

– Lønnsoppgjør er ikke honorar til enkeltgrupper. Vi er avhengige av hele laget i samfunnet. Ingen yrkesgrupper blir gode uten de andre. Jeg blir bekymret når ett forbund tar til orde for økte forskjeller, sier Mette Nord og understreker det åpenbare:

– Hvis en gruppe skal få mer – en større del av kaka, så må andre få mindre.

Ikke frontfagsmodellen sin skyld

Og så var det frontfagsmodellen, som har fått mye juling etter de siste to oppgjørene. Allerede nå er debatten i gang om modellen tjener de offentlig ansatte. Mette Nord er fortsatt en varm forsvarer av modellen, som enkelt forklart består av at lønnsoppgjøret for internasjonalt konkurranseutsatt industri forhandles først og brukes som mal for de andre lønnsoppgjørene. Kritikerne viser til at industrioppgjør går ut over rammene fra frontfagene mens de offentlige har holdt seg innenfor.

– Det er ikke frontfaget som hindrer oss i fellesskap å finne gode løsninger. Vi kan ikke leve med å sakke akterut, men det skjer ikke på grunn av frontfaget. Det er vi som sammen må finne gode løsninger for alle grupper, sier Nord.

Slitne etter to korona-år

Også korona kan påvirke lønnsoppgjøret. Etter to år med pandemi krever mange grupper høyere kompensasjon for ekstrabelastningen.

– Jeg er imponert over ansatte i offentlig sektor, som har stått på og sikret samfunn og innbyggere. De har løpt maraton etter maraton, men uten målstrek. De er slitne. Det finnes ingen på reservebenken og slitasjen er til å ta og føle på, sier Mette Nord, som er glad for de kompensasjoner og ekstra godtgjørelser som nå er på plass.

– Men folk er slitne, og de blir ikke mindre slitne av bedre godtgjørelser. Vi må få opp bemanningen og delegere oppgaver. For eksempel kan helsefagarbeidere og portører gjøre mange oppgaver som sykepleiere må ta seg av i dag, sier hun.