Slakter regjeringens korona-garanti

– Det er ingenting som tyder på at skattelette til de rikeste fører til økt sysselsetting, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

– Det er ingenting som tyder på at skattelette til de rikeste fører til økt sysselsetting, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Jan-Erik Østlie

Kommuner og fylker får 2 milliarder kroner mer i frie inntekter neste år, foreslår regjeringen. Det er for lite, og basert på tvilsomme regnestykker, mener Fagforbundets leder Mette Nord.

2020100711145420201007143658

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Regjeringen setter av 1,9 milliarder kroner i 2021 for å erstatte tapte skatteinntekter som følge av koronakrisen.

Mette Nord, leder i Fagforbundet, mener det er for lite. Til grunn for dette legger hun blant annet at regjeringens forventning om økt sysselsetting og dermed økt skatteinngang for kommunene neste år er høyst usikker.

– Det er å budsjettere med penger man ikke har garantier for, og er en gambling med kommunenes inntekter. Man burde ha lagt opp til en økning i frie inntekter som ikke er avhengig av skatteinntektene, sier hun.

Åtte av ti kommuner varsler kutt

Med bakgrunn i en undersøkelse Sentio nylig har gjennomført for Fagforbundet, frykter Nord at for lite penger til kommunene kan føre til negative konsekvenser både for ansatte og innbyggere.

Undersøkelsen viser at 40 prosent av alle norske kommuner har vedtatt eller gjennomført kutt i kommunale tjenester og at ytterligere 40 prosent vurderer å gjøre det samme.

– Åtte av ti kommuner vurderer å kutte i tjenestene, og de inntektene regjeringen stipulerer med er ikke nok til å forhindre dette. Hvis kommunene ikke får driftsbudsjettene i balanse, vil mange ansatte måtte løpe fortere. I verste fall kan det bli snakk om oppsigelser, sier Fagforbundet-lederen.

– Vi er bekymret for at dette skal gå utover de mest sårbare i samfunnet, legger hun til.

– Dypt urettferdig

Mette Nord er redd for at regjeringens prioriteringer vil føre til økte forskjeller i samfunnet.

– Når de rikeste får skattekutt og aksjerabatt og vanlige lønnsmottakere får økte egenandeler på offentlige tjenester, øker det forskjellene. I tillegg budsjetterer regjeringen med en lønnsnedgang neste år. Det er dramatisk, sier hun.

– Ansatte i kommunesektoren har fått nærmest ingenting i lønnsvekst i årets lønnsoppgjør. Hvordan virker det inn på folk at regjeringen nå legger opp til økte skattelettelser til de rikeste?

– Jeg tror folk blir oppgitt og lei. Dette oppleves dypt urettferdig. Det er ingenting som tyder på at skattelette til de rikeste fører til økt sysselsetting. Tvert imot viser de fleste rapporter det motsatte. Dette er direkte skadelig for landet, sier Nord.

Lover full kompensasjon

– Det skal ikke være grunn til å kutte i tjenestene på grunn av korona, lover kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) til NTB.

– Alle nødvendige utgifter skal dekkes, enten det er i helsesektoren eller skolen, understreker han.

Men hvor stor regningen blir, vet han ennå ikke. Astrup varsler at det blir lagt fram et tilleggsnummer til statsbudsjettet i november, slik regjeringen også gjorde i 2016, da det kom et stort antall asylsøkere til Norge på kort tid.

Astrup påpeker at det er satt ned en arbeidsgruppe sammen med kommunenes organisasjon KS som skal regne på hva de faktiske ekstrautgiftene er. Deres første rapport kommer i midten av oktober. Penger for å dekke kostnader for i år vil bli en del av endringene – nysalderingen – som gjøres mot slutten av året.

Det legges også opp til at fylkene får 1,25 milliarder kroner som kompensasjon for tapte billettinntekter i kollektivtransporten.

Det kommer på toppen av at kommunesektoren i vår fikk 20 milliarder kroner ekstra for å håndtere koronakrisen.

Her er alle lekkasjene fra statsbudsjettet for 2021

Sparer på lavere lønn

Av de 2 milliardene i økte frie inntekter for neste år, skal 1,6 milliarder gå til kommunene og 0,4 milliarder gå til fylkeskommunene.

Da regjeringen la fram i kommuneproposisjonen i mai, ble veksten i de frie inntektene satt til mellom 2 og 2,4 milliarder kroner. Astrup forklarer reduksjonen med en «teknisk» justering av demografikostnader, som anslås å bli en halv milliard lavere nå enn det som ble lagt til grunn da.

Regjeringen har også endret regnestykket for hvor mye kommunene sparer på at lønns- og prisveksten blir lavere enn man tidligere har beregnet. Nå anslår regjeringen at kommunene sparer 8,2 milliarder kroner på dette, noe som 900 millioner kroner mindre enn anslaget i mai.

– KS vil nok mene at tallet er enda lavere. Jeg foreslår de spiller det inn i arbeidsgruppen, sier Astrup.

Ny rapport: Økt formuesskatt skaper flere arbeidsplasser

Psykisk helse og elferger

Av de økte frie inntektene på 2 milliarder ber regjeringen om at 100 millioner kroner går til psykisk helse for barn og unge og en like stor sum til lav- og nullutslippsferger og hurtigbåter.

– Det er ikke øremerket, men fra regjeringens side er det en intensjon at pengene skal brukes til disse formålene, understreker kommunalministeren.

Regjeringen foreslår også at det settes av 100 millioner kroner ekstra til habilitering og avlastning for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Dette gis som rammetilskudd.

– Solid overskudd

Styreleder Bjørn Arild Gram i KS har hevdet at koronakrisen har vist at kommuneøkonomien ikke var robust nok i utgangspunktet. Det er ikke Astrup helt enig i.

– Statistikken viser et annet bilde. Det har vært solid overskudd i kommunene i flere år. I fjor var det litt lavere enn tidligere, men samlet sett er sektoren tilført 35 milliarder kroner siden 2013, sier statsråden.

– At enkelte kommuner føler at de ikke har veldig god råd, er naturlig, men resultatene viser at det er har gått bra i kommunesektoren de siste årene, sier han.

I en pressemelding onsdag sier Bjørn Arild Gram i KS dette:

– Når det gjelder koronasituasjonen for øvrig, har vi hele tiden vært opptatt av at kommuner og fylkeskommuner må kunne være trygge på at de blir kompensert for alle faktiske inntektstap og utgiftsøkninger. Jeg har inntrykk av at dette er regjeringens hensikt. Nå avventer vi rapporten fra arbeidsgruppen som går gjennom dette.

(©NTB)

gunnhild.hokholt.bjerve@ntb.no

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy