Slik ble biblioteket da de gamle fikk bidra med råd

KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladt.no

Alle vegger og nesten alle dører på biblioteket på Oppsal er grønne. Unntaket er den lysebrune døra med «WC» i store bokstaver. Den lyse dodøra står i sterk kontrast til alt det grønne. Fargevalget er tatt av hensyn til de eldre, men det gjør det lettere for alle å finne døra til doen.

– Ingen av de besøkende trenger å vite hvor bøttekottet er, smiler Mari Gudim Torp, seksjonsleder, det vil si daglig leder, på Deichman Opsal i Oslo.

Det er heller ingen ulempe for noen at alle skilt over bokhyllene har fått en hvit ramme. For eldre øyne kan det være vanskelig å skille mellom de sorte skiltene og den grønne veggen bak. Med en hvit ramme er det blitt lettere å få øye på skiltene.

BEDRE FOR ALLE: – Når vi gjør biblioteket bedre for de gamle, blir det bedre for alle andre også, mener Mari Gudim Torp. Her sammen med Ellen Wasserfall som leder pilotprosjektet Alders- og demensvennlig bibliotek.

Erik M. Sundt

Bibliotek for alle

– Vi som arbeider på bibliotek, er vant til å tenke at biblioteket skal være for alle, sier Mari Gudim Torp.

Tidligere har landets bibliotek lagt til rette for mange brukergrupper. Nå er turen kommet til de godt voksne.

– Når vi gjør biblioteket bedre for de gamle, blir det bedre for alle andre også, sier en strålende fornøyd bibliotekar og peker opp i taket hvor lampene henger tett.

De gamle trenger nemlig godt lys for kunne å orientere seg. Men det er jo greit for andre brukere også.

PUNKTBELYSNING: Tastaturet ved lånemaskinen har fått sin egen lampe.

Erik M. Sundt

• Korte tekster er best

Landets første aldersvennlige bibliotek

Ifølge statistikkbanken til Oslo kommune hadde Oslo per 1. januar 2018, nesten 150 000 personer over 55 år. Det tilsvarer rundt 22 prosent av befolkningen. I bydel Østensjø, hvor Deichman Oppsal ligger, er tilsvarende tall nesten 13.000 og om lag 25 prosent.

Nasjonalforeningen for folkehelse regner med at om lag 77.000 av landets innbyggere er rammet av demens. Disse tallene er svært usikre. Halvparten av dem som har fått en demensdiagnose, bor hjemme.

Derfor har Deichman bibliotek sammen med bydel Østensjø og Senter for fagutvikling og forskning i Oslo kommune gått grundig til verks og gjennomført et pilotprosjekt for å utvikle tiltak som passer eldre brukerne. Nå tester de ut en rekke tilpasninger.

To av ildsjelene i pilotprosjektet Alders- og demensvennlig bibliotek er Mari Gudim Torp og Ellen Wasserfall, som er prosjektleder. De understreker begge at samarbeidet med Nasjonalforeningens lokale demensforeninger og Mandagsklubben, et lavterskeltilbud for hjemmeboende med demens, har vært helt nødvendig. Gjennom dette samarbeidet har de fått kontakt med og invitert personer med demens til medvirkning.

Erfaringene fra pilotprosjektet kan brukes for å gjøre bibliotekene i Oslo bedre tilpasset eldre og personer med demens.

• Kutt rammer personer med demens

Eldre trenger møteplasser

Ellen Wasserfall mener det er flott at en bydel med så mange eldre innbyggere får et alders- og demenstilpasset bibliotek.

– Bibliotekene egner seg godt som møteplasser også for eldre mennesker. Et bibliotek som er lett tilgjengelig, fremmer deltakelse og forebygger både ensomhet og depresjon, mener hun.

Også bibliotekaren er opptatt av å skape et levende miljø.

– Alle trenger å komme seg ut og være en del av samfunnet. Mange eldre er mye aleine, og biblioteket skal være et godt sted for å være aleine sammen, mener Mari Gudim Torp.

HVER DAG: Harald Røvik er en av mange pensjonister som daglig kommer på biblioteket for å lese aviser, låne bøker og kanskje spille sjakk.

Erik M. Sundt

Daglige besøk

Et blikk på avisbordet en vanlig formiddag bekrefter at biblioteket fungerer som møteplass for mange eldre. I løpet av en times tid har minst ti godt voksne sittet ned og bladd seg gjennom en eller flere aviser.

– Jeg leser fire–fem aviser, forteller Harald Røvik (82). Han bor rett over gata i den nye blokka hvor mange eldre mennesker har flyttet inn.

Den pensjonerte betongblanderen tar gjerne et parti sjakk på biblioteket når han treffer andre som har lyst til det. Da går timene fort.

82-åringen er langt fra den eneste som er innom biblioteket daglig.

– Vi ser at stadig flere eldre kommer innom hver dag, sier Mari Gudim Torp.

En grunn er nok den nye blokka like ved. En annen grunn kan være at både tilbudet og den fysiske utformingen av biblioteket er tilpasset godt voksne mennesker.

– Biblioteket har den fordelen at ingen føler seg ensomme om de kommer aleine, mener Gudim Torp.

Det er utvilsomt viktig for mennesker som har nådd en alder der mange har mistet både venner og partnere.

KOMMER SEG INN: En godt opplyst bruksanvisning og tastatur gjør det lett å komme inn i biblioteket også etter at de ansatte har gått hjem.

Erik M. Sundt

Et sted for opplevelser

For å få en oversikt over hva eldre mennesker på Oppsal hadde lyst å oppleve på biblioteket, ble de invitert til et åpent møte. Slik samlet prosjektgruppa inn forslag til foredrag, konserter og kurs.

I dag er det forfatter og religionshistoriker Terje Emberland som skal fortelle om tida da fascismen kom til Norge.

En hvithåret dame på vei inn tar seg tid til å fortelle at hun møter opp på alle foredragene.

– De serverer alltid kjeks og kaffe, og foredragene er virkelig gode, syns hun.

Den eldre kvinnen flyttet inn i blokka over gata da hun ble enke for noen måneder siden.

Bibliotekaren håper den enslige kvinnen kommer i snakk med noen etterpå.

– For mange faller det lett å snakke med noen på vei ut fra foredragene. Da har de et felles tema som kjennes naturlig, sier hun.

• Demenspasienter aller til ro når de strikker

Alle skal føle seg velkommen

Mari Gudim Torp kan fortelle at hun selv har lært mye og forandret seg etter at hun og kollegene begynte å utvikle det aldersvennlige biblioteket.

– Jeg snakker helt annerledes med de gamle nå, smiler hun.

Tidlig i høst var alle ansatte på kurs for å få en felles forståelse av hvordan det er å bli gammel, og hva som skal til for å gjøre biblioteket til et godt sted å være for eldre mennesker.

– Bare det å si hei og tilby kjeks og kaffe gjør at de føler seg velkommen, sier hun.

Bibliotekaren tenker at mennesker som blir sett og tatt godt imot, gjerne kommer tilbake.

LETTERE Å FINNE DOEN: Alle vegger og nesten alle dører er malt i grønt. Bare døra til toalettet er lys brun. Kontrasten gjør det lettere å finne akkurat den døra de besøkende som regel leiter etter.

Erik M. Sundt

Gode tips fra brukerne

De eldre i nærmiljøet har ikke bare fått oppfylt ønsker om hva de vil høre og gjøre på biblioteket. De har også sagt sin mening om den fysiske utformingen av lokalet.

Ellen Wasserfall forteller at hun sammen med de ansatte på biblioteket har invitert inn en gruppe personer med demens for å gå sammen gjennom lokalene.

Fem personer kom på besøk. Da gikk vi sammen i biblioteket og vurderte blant annet inngangspartiet, toalettene, lys- og lydforhold. De brukte sjekklista for universell utforming fra Nasjonalforeningen.

Her er noen av tipsene fra deltakerne:

* Tydelig skilting av informasjonsdisken

* Mer lys overalt

* God belysning over avisbordet og andre arbeidssteder

* Punktlys over tastaturet til utlånsmaskinen

* Lett gjenkjennelig personale

Nå er ingen lenger i tvil om hvem som arbeider på biblioteket. Alle ansatte har alltid et lånekort i Deichman-snor rundt halsen.

• Møt rockerne med demens og humor

– Enkle grep kan bety mye

Mari Gudim Torp er flere ganger blitt overrasket over hvor lite som skal til før det blir store forbedringer.

– Vi har for eksempel en egen hylle med bøker er merket «Kort og godt» på bibliotekets voksenavdelingen. Her er litteraturen tilgjengelig for eldre mennesker og for dem som er rammet av demens. Her kan også pårørende og helsepersonell finne gode og korte tekster for høytlesning.

Et annet eksempel er brukeren som beklaget seg over at han hadde glemt nummeret på boka han ville låne på veien fra søkemaskinen til bokhylla. Derfor ligger det nå alltid penn og papir ved siden av søkemaskinen.

En annen bruker klarte ikke å logge seg inn på biblioteket utenom åpningstidene. Biblioteket på Oppsal har nemlig såkalt meråpningstid. Det betyr at brukerne kan komme før de ansatte kommer på jobb og etter at de har gått hjem. Men det er ingen selvfølge at du skal dra lånekortet og taste koden din for å komme inn. I høst kom det derfor opp en bruksanvisning plassert rett over automaten.

Ønsker seg nye stoler og sofa

Lydmålinger avdekket dårlig akustikk på Deichman Oppsal. I høst fikk de derfor installert akustikkplater. Takket være det lyddempende taket kan Terje holde foredraget sitt uten å bli forstyrret av barna som leker eller voksne som snakker sammen noen meter unna.

Mari Gudim Torp syns de har fått det meste på plass. Men stolene rundt arbeids- og avisbordene ble kjøpt inn før hun og kollegene var blitt klar over at gamle folk trenger armlener når de skal reise seg opp.

– Neste gang vi kjøper sofa, skal vi også tenke på at det er lettere å komme opp hvis sofaen ikke er så dyp.

Her er noen av tipsene fra de gamle:

• Tydelig skilting av informasjonsdisken

• Mer lys overalt

• God belysning over avisbordet og andre arbeidssteder

• Punktlys over tastaturet til utlånsmaskinen

• Lett gjenkjennelig personale