Grundig og systematisk arbeid lønner seg

Slik får de ned sykefraværet

Trivsel

Faglig påfyll

Leder til stede

NÆRVÆR: Sykehjemsleder Elsa Kommedahl ved Mørkved sykehjem satser for fullt på faglig påfyll og sterk involvering av ansatte i alle avgjørelser.

NÆRVÆR: Sykehjemsleder Elsa Kommedahl ved Mørkved sykehjem satser for fullt på faglig påfyll og sterk involvering av ansatte i alle avgjørelser.

 WERNER JUVIK

Nå vet forskere hva som kjennetegner ledere i sykehjem som har lavere fravær enn andre. De gjør grundige analyser av fraværet, stiller krav og tør å ta de tøffe samtalene. Elsa Kommedahl er en av dem.

2016040110550020160404094845

«Sykefravær er ingen privatsak»

Marit Fredriksen, tillitsvalgt

«Jeg forsøker å skape en verden som folk vil tilhøre.»

Elsa Kommedahl, leder ved Mørkved sykehjem i Bodø

tips@fagbladet.no

Forskere ved Fafo har på oppdrag fra Nav intervjuet ledere ved sykehjem som utmerker seg med lavere sykefravær over tid enn andre sykehjem i kommunen sin. Hva kjennetegner disse lederne og hva kan andre lære av dem? Det ville forskerne finne ut av. De har også intervjuet tillitsvalgte og rådgivere ved Nav Arbeidslivsenter.

– Enhetslederne oppgir at de kartlegger sykefraværet grundig. Først når de ser mønstre og årsaker kan det settes inn målrettede tiltak. Ofte er det gjengangere i staben som er mye syke. Der ulike typer av tilrettelegging ikke har ført til mer nærvær, har lederne konfrontert de ansatte det gjelder for å finne løsninger, sier Fafo-forsker Lise Lien, som sammen med kollega Hanne Bogen står bak rapporten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SANG OG MUSIKK: Marit Fredriksen fikk gitarkurs da hun begynte i jobben. Det har Gunvor Kristiansen stor glede av.

SANG OG MUSIKK: Marit Fredriksen fikk gitarkurs da hun begynte i jobben. Det har Gunvor Kristiansen stor glede av.

WERNER JUVIK

Noen ansatte finner yrket mer fysisk og psykisk krevende enn andre. Ved å tørre å ta de vanskelige samtalene er det mulig å finne løsninger for dem som ikke har helse til å stå fulltid i et slikt yrke. For noen har det ført til hel eller delvis uføretrygding, mens andre har fått redusert stillingsstørrelse eller blir veiledet inn i andre yrker.

– For andre kan sykefravær bunne i mangel på følelse av mestring. Da kan en mulig løsning være at leder hjelper vedkommende å prioritere de daglige arbeidsoppgavene eller tilbyr kompetanseheving gjennom kurs. Gode ledere er tett på den enkelte og ser de ulike behovene, sier Lien.

Får andre oppgaver

Mørkved sykehjem i Bodø hadde det siste halvåret i 2015 rundt åtte prosent sykefravær.

– Det er høyere enn landsgjennomsnittet, men bra for sykehjemssektoren. Vi har hørt om sykehjem med fravær på 20–25 prosent, sier forsker Lise Lien.

Sykefravær er ikke en privatsak, mener de åtte lederne som er intervjuet av forskerne. Elsa Kommedahl ved Mørkved sykehjem for personer med demens er en av dem. Hun har vært leder av sykehjemmet siden starten for 13 år siden. Hundre ansatte, i stillinger fra 0,13 til 100 prosent.

– Vi snakker om nærvær i alle mulige sammenhenger – på personalmøter, i arbeidsmiljøgruppa, alle skal forstå hvor betydningsfulle de er i hverdagen her hos oss, sier Kommedahl.

Men ingen skal ha dårlig samvittighet for å være syke og borte fra jobben. Tanken er heller at det må jobbes med miljø og holdninger slik at man skal ha lyst til å gå på jobb selv om kroppen krangler litt en periode.

Sykehjemmet er med i opplegget «I Bedrift» – et opplæringsprogram for å øke nærværet på jobben. Første bolk er tilbakelagt. Der lærte alle ansatte om ryggplager og fikk blant annet høre at det ikke er farlig å gå på jobb med litt vondt i ryggen. Det kan faktisk være en fordel å være i aktivitet. Neste bolk handler om psykisk helse. Ledelsen har store forventninger til at de ansatte får økt kunnskap omkring helse og nærvær i arbeidslivet.

Plasstillitsvalgt i Fagforbundet, Marit Fredriksen, deler forventningene.

– Vi har innført en praksis med at når du føler deg redusert, tar du kontakt med din nærmeste leder, i stedet for å gå til legen med det samme. Kanskje kan du få jobbe på en mindre tung avdeling en uke eller to, eller få gjøre andre arbeidsoppgaver, sier Fredriksen.

INVOLVERING: – Vi jobber med miljø og holdninger så vi skal ha lyst til å gå på jobb selv om kroppen krangler litt, sier leder Elsa Kommerdahl (t.h.) og tillitsvalgt Marit Fredriksen.

INVOLVERING: – Vi jobber med miljø og holdninger så vi skal ha lyst til å gå på jobb selv om kroppen krangler litt, sier leder Elsa Kommerdahl (t.h.) og tillitsvalgt Marit Fredriksen.

WERNER JUVIK

Tatt med på råd

Marit Fredriksen sier det har blitt en kultur å føle ansvar for sine kolleger. Fravær er ikke bare en privatsak.

– Trivselen er høy blant de ansatte, sier hun, og bekrefter at de ansatte blir tatt med på alle avgjørelser som påvirker deres arbeidsdag.

– Jeg har jobbet 20 år på sykehus før jeg kom hit. Forskjellen er stor. Her blir vi tatt med på råd fra dag én, og som tillitsvalgt får jeg vite om problemer og utfordringer først. Ingen direktiver blir tredd nedover hodene på oss, sier Fredriksen.

De ansatte blir dermed ansvarliggjort. De får et eierforhold til det som bestemmes.

I forbindelse med «I Bedrift»-prosjektet har de ansatte valgt sju mestringskontakter, som skal følge opp prosjektet og være bindeledd mellom ledelse og ansatte.

Har utviklingssamtaler

Elsa Kommedahl forteller om et sykehjem som drives gjennom prosjektrettet arbeid.

– Vi danner små prosjektgrupper rundt utviklingsønsker. Vi har hatt grupper som har sett på ernæring, som har engasjert seg i å ha skoleklasser som ekstraressurs på huset, på hvordan vi kan bruke nettbrett i reminisensarbeidet.

– Vi har en egen arbeidsmiljøgruppe der 12 ansatte jobber med ulike HMS-tiltak. Vi har kvalitetssirkel på huset hver annen uke der valgte ansatte ser på hva vi kan lære av avviksmeldinger. Vi kaller det heller forbedringsmeldinger, sier Kommedahl.

Hun understreker at det er når personalet får delta at kunnskapen brer seg.

– Vi har ikke individuelle medarbeidersamtaler, men årlige utviklingssamtaler i grupper på fire. Arbeidsmiljøgruppa har utformet spørsmålene som skal tas opp. Jeg har klokketro på involvering, sier Kommedahl.

Faglig påfyll avgjørende

Om det er lav bemanning som gjør at sykefraværet i sektoren ligger godt over landsgjennomsnittet, har hun ikke svar på – rett og slett fordi hun ikke fokuser på den biten.

– Vi har det vi har. Kommuneøkonomien gir ingen håp om økte bevilgninger. Hvis vi skulle dvele ved at vi har for få ansatte, ville vi bare psyke oss selv ned. Vi må hele tiden løfte fram det vi får til, og finne fleksible løsninger, sier Kommedahl.

Arbeidsmiljøet påvirker sykefravær. Og faglig påfyll er avgjørende for et godt arbeidsmiljø, mener hun.

– Får du ikke faglig påfyll i løpet av året, klarer du ikke stå i denne jobben, sier sykehjemslederen.

Store, permanente tilrettelegginger for den enkelte går ikke på en slik arbeidsplass.

– Når vi jobber to ansatte på åtte beboere, kan ikke den ene ha store tilretteleggingsbehov. Derfor bruker vi tilretteleggingstilskudd fra Nav til å leie inn ekstrahjelp for å styrke vaktene når det trengs, sier Kommedahl.

Ser mulighetene

I tillegg er sykehjemmet med i et prosjekt hos Nav, kalt Gravidehjelper. Ungdom som har falt ut av skolen, kommer inn, blir veiledet av den gravide, men utfører selve jobben. En vinn-vinn-situasjon der den unge får nyttig erfaring fra arbeidslivet og den gravide kan stå i jobb.

Den kommunale helse- og omsorgssektoren har betydelig høyere sykefravær enn andre sektorer. Dette forklares ofte med tungt arbeid, høy kvinneandel, høy snittalder og mangelfull ledelse.

Lavere fravær enn snittet

• De åtte sykehjemmene i Fafo-rapporten «Fra fravær til nærvær» ble plukket ut fordi de lå bedre an med sykefravær enn andre sykehjem i samme kommune.

• Det var viktig å sammenligne sykehjem med så like rammebetingelser som mulig, slik at forskerne kunne se hva som kunne spores tilbake til selve ledelsen av sykehjemmet.

• – Vår undersøkelse viser at det nytter å jobbe strukturert og grundig med sykefraværet også på fysisk og psykisk krevende arbeidsplasser. Andre sykehjem, men også andre sektorer, har mye å lære av lederne vi intervjuet. De er som Kommedahl, sterke og tydelig ledere, med høy tilstedeværelse, strukturert nærværsarbeid og med evne til å ta de utfordrende samtalene, sier Fafo-forsker Lise Lien.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy