Bjørn A. Grimstad

tips@fagbladet.no

Lovverket gir mange rett til permisjon for å oppdatere kompetansen. Etter tre år i arbeidslivet, de to siste på samme arbeidsplass, kan man ifølge arbeidsmiljøloven ta inntil tre års studiepermisjon. Også i tariffavtalene er arbeidstakernes rett til kompetanseutvikling slått fast.

Vanskelig å gå ned i lønn

Men for mange er det likevel ikke like lett å ta pause fra arbeidslivet.

– Problemet for mange er at et lengre studieløp kan gå hardt utover økonomien. Men det finnes muligheter for å bøte på dette, sier Kristine Hansen i sektorpolitisk avdeling i Fagforbundet.

Hun trekker fram at hvis en person tar 50 prosents permisjon fra jobb, vil det naturlig nok føre til at denne får bare halvparten utbetalt i lønn. For mange kan dette gi budsjettet en kraftig knekk.

En løsning da kan bli å banke på døren til sjefen.

– De ansatte kan inngå forhandlinger med arbeidsgiver om dette. Mange ganger kan arbeidsgiver dekke studieavgiften. Det er også gode eksempler på at ansatte får lønn, eller permisjon med lønn fra deler av jobben, mens man studerer, sier Hansen.

Ebrus fikk stipend fra Fagforbundet: Fulgte drømmen – hevet lønnen

Bør ha godt forhold til sjefen

Men slike muligheter byr seg ikke selv. Arbeidstakeren må ofte gjøre noen forundersøkelser og ikke minst ta initiativ.

– Her er det viktig å ha et godt forhold til arbeidsgiveren. Det er ofte sånn at de som er mer frampå, er de som får mest. Noen steder kan arbeidsgiveren være veldig interessert i slike forslag, mens andre steder må man jobbe mer for å få det samme, sier Hansen.

Flere har ansvar

Å ha en evne til å forhandle er dermed viktig for å få det man faktisk har rett på. Men fortvil ikke. Man må ikke ha retoriske evner på politikernivå for å kunne videreutdanne seg. Det finnes en del enkle grep man kan gjøre, før man foreslår en plan for etterutdanning. Dessuten kan man be om hjelp, blant annet hos arbeidsplassens tillitsvalgte.

– Initiativet kan ligge både hos den ansatte, hos arbeidsgiver og hos de tillitsvalgte. Det er bedre å prøve noen ganger for mye enn å ikke prøve i det hele tatt, sier Kristine Hansen.

Her er en kommune som lønner ansatte som tar fagskole

Bør ha en kompetanseplan

Hun foreslår at første punkt på lista bør være å finne ut om arbeidsplassen har en plan for kompetanseutvikling. En slik plan beskriver virksomhetens behov og legger et løp for videreutvikling av de ansatte. Dessverre er det slik at ikke alle har dette.

– Det er et mål at flere arbeidsgivere utvikler slike planer i samarbeid med de tillitsvalgte. I dag er det stor variasjon på dette. Og selv om de skulle ha det, er det ikke sikkert at den blir brukt eller at de ansatte kjenner til den, sier Hansen.

Fagforbundet jobber for at flest mulig virksomheter skal ha en slik plan for kompetanseutvikling. Den bør også dekke alle grupper, den bør revideres med jevne mellomrom og gjøres godt kjent blant både ledelse og ansatte.

Bør velge med omhu

Men hvilken etterutdanning skal man ta? Det avhenger hvor du jobber, hva du jobber med og ikke minst: hvilken kompetanse arbeidsplassen har behov for. For mange av Fagforbundets medlemmer er det store utvalget av fagskoler en naturlig vei å gå. Mange av fagskolene tilbyr deltidsstudium. Ved hjelp av kollokvier, nettstudium og selvstudium på kveld og helg, kan man også unngå å måtte ta permisjon fra jobben. Det som er viktig da er at det er avklart med arbeidsgiver at man kan dra på eventuelle samlinger i arbeidstiden.

Bente ble beste student og fikk 20.000 kroner i lønnstillegg

Flere måter å dekke studieavgiften

Selv om man skal greie å gjennomføre et studie uten å ta permisjon, gjenstår fortsatt en økonomisk utfordring. Noen fagskoletilbud er dyre. Men også her kan det være råd å få.

– Man kan dekke studieavgiften ved å ta opp lån i hos Statens Lånekasse. Eventuelt kan man be arbeidsgiver dekke hele eller deler av den. Man kan også søke Fagforbundet om stipend, forteller Kristine Hansen.

Fagforbundet deler nemlig årlig ut til sammen 20 millioner kroner i stipend til medlemmer.

For øvrig kan etter- og videreutdanning mens man er i jobb bestå av alt fra korte kurs til lengre utdanninger på høyskole- og universitetsnivå. Mulighetene varierer fra yrke til yrke. For de aller fleste vil utdanning på høyskole eller universitet bety at man må ta en viss andel ulønnet permisjon. Men også her finnes det unntak.

Kan gå fra ufaglært til professor

For eksempel vedtok regjeringen i fjor høst en strategi for kompetanse og rekruttering i barnehagesektoren.

– Denne strategien har gitt barnehage-ansatte en unik mulighet til å utdanne seg mens man er i jobb. Strategien dekker tiltak fra ufaglært til det å ta doktorgrad. Jeg skulle gjerne sett flere slike strategier også i andre yrker, sier Hansen.

Noen tips for de som vil ta videre- og etterutdanning:

• Spør arbeidsgiver om hva slags kompetanse arbeidsplassen trenger. Hør om de har en plan for kompetanseutvikling og opprett tidlig en dialog om veien videre.

• Tillitsvalgte er ofte en nøkkelperson. De kan sitte på viktig informasjon fra arbeidsgiver. De kan også bidra til å opprette en dialog og forhandle vilkårene.

• Ta kontakt med et karrieresenter. Disse er drevet av fylkeskommunene og gir gratis veiledning. De finnes i alle fylker, unntatt Oslo.

• Et nyttig nettsted for å få oversikt over mulighetene er utdanning.no.

• I tillegg kan det være smart å ta kontakt med fylkeskommunen. De kan ha innført ordninger for ulike typer videreutdanning som fører fram til fagbrev eller studiekompetanse.