Utviklingshemmede på jobb

Slik fikk Caroline jobb på sykehjemmet

EN EKSTRA HÅND: Takket være Caroline kan Emmy nyte sommerdagen i Manglerud sykehjems frodige hage.

EN EKSTRA HÅND: Takket være Caroline kan Emmy nyte sommerdagen i Manglerud sykehjems frodige hage.

Anita Arntzen

Caroline Holth gikk fra vernet bedrift til jobben på Manglerudhjemmet. Byrådet i Oslo ønsker at dette blir standarden i arbeidslivet.

2020081810210720200818105455

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Synet gjør oss varme om hjertet: Høysommer i sykehjemmets frodige hage, en pleier og en beboer rusler hånd i hånd, smilende og småpratende mellom bringebærbusker og grønne hekker.

I sommerværet på Sankthansaften er det Emmy som nyter godt av den ekstra ressursen sykehjemmet har hatt i et drøyt år.

{f2}

GULL VERD: – Caroline er en stor ressurs både for kolleger og beboere, sier enhetsleder Eili Indrebø Refvik (i midten). Her sammen med Caroline Holth og Marianne Kreutz fra Helt Med/Oslo kommune.

GULL VERD: – Caroline er en stor ressurs både for kolleger og beboere, sier enhetsleder Eili Indrebø Refvik (i midten). Her sammen med Caroline Holth og Marianne Kreutz fra Helt Med/Oslo kommune.

Anita Arntzen

Ingen kvikk fiks

Avdelingsassistent Caroline Holth kunne stolt feste navneskiltet på den hvite uniformen i mai i fjor da hun fikk fast jobb på Manglerudhjemmet. Caroline fikk muligheten gjennom Helt Med, en stiftelse som jobber for å få flere med utviklingshemming inn i ordinært arbeid.

Å få jobb på sykehjem er imidlertid ingen kvikk fiks. Alle som sluses inn gjennom Helt Med til jobb i offentlige eller private virksomheter må gjennom en ordinær søknadsprosess.

{u1}

Vekk fra verna bedrift

33-årige Caroline Holth jobbet i mange år i en vekstbedrift (bedriftstypen som tidligere ble omtalt verna bedrift, red.anm.). Hun trivdes for så vidt godt. Men:

– Jeg hadde ikke så lyst å jobbe i en verna bedrift hele livet. Jeg ville jo helst ha en vanlig jobb, sier Caroline.

Hun hadde lyst å prøve seg i helsevesenet.

Denne typen jobb hadde hun så vidt smakt på for flere år siden da hun hadde praksis på et sykehjem. I tillegg hadde hun snakket mye med tanten sin som også jobber i helsesektoren. En dag dukket jobben på Manglerudhjemmet opp på finn.no, og Caroline var ikke i tvil: Denne jobben ville hun ha!

– Først måtte jeg på jobbintervju, og det gikk helt strålende!

Etter fem ukers praksis lå kontrakten på bordet: Det var bare å skrive under, så var Caroline Holth i fast jobb.

– Den dagen feira jeg skikkelig da jeg kom hjem. Jeg åpna en champagneflaske, ler Caroline og det glitrer i det brune blikket.

Kommunal satsing

Personer med utviklingshemming og andre med lignende behov for tilrettelegging i hovedstaden kan forhåpentligvis se fram til flere jobbmuligheter.

Satsingen «Flere i tilrettelagt arbeid» i Oslo kommune har de siste to årene ansatt drøyt 70 personer i tilrettelagte stillinger, og målet er å få mange flere inn gjennom ulike tiltak, opplyser Siri Koch-Larsen, spesialrådgiver i Oslos byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid.

Satsingen innebærer blant annet et samarbeid med stiftelsen Helt Med som følger opp den ansatte gjennom hele yrkeskarrieren.

{f1}

Caroline er foreløpig en av fem fast ansatte på denne ordningen i sykehjemsetaten, og mange flere er på trappene. For å kickstarte satsingen er det bevilget ekstra midler til å dekke en andel av lønnsutgiftene de tre første årene.

De som ansettes beholder uføretrygden og får i tillegg en lønnsutbetaling tilsvarende 20 prosent av lønna på gjeldende tariffområde.

Misunnelse på andre avdelinger

På Manglerudhjemmet har Caroline Holth tredagers arbeidsuke.

– Det går kjempefint, og jeg regner med å jobbe her lenge, sier hun. Det håper enhetsleder Eili Indrebø Refvik også at hun gjør. Hun framhever Caroline som en stor ressurs både for beboere og kolleger.

– Vi merker stor forskjell på avdelingen de dagene Caroline ikke er her.

De gode erfaringene kan bidra til at sykehjemmet vil ansette flere fra Helt Med.

– Caroline er knyttet til vår etasje, og de andre avdelingene er misunnelige på oss som har henne. I tillegg til at hun er flink med det praktiske, sprer hun mye glede og bidrar til et godt arbeidsmiljø.

Se ressursene

Å se ressursene er selve knekkpunktet for å få flere med utviklingshemming i jobb, sier Marianne Kreutz, rådgiver i Oslo kommune, bindeledd mellom Helt med og kommunen og nøkkelperson for å skaffe kommunale arbeidsplasser til målgruppa.

– Vi må bli kvitt myten om at utviklingshemmede ikke kan, en myte som i stor grad skyldes mangel på kunnskap. For jo – de kan. Som Caroline. Hun gjør helt ordinære oppgaver med tilrettelegging.

– Vi håper at flere kan se nytten av å være inkluderende og åpne for at alle kan bidra.

Caroline Holth har flere i vennekretsen som ikke er like heldige som henne selv, som sitter hjemme i boligene sine uten meningsfulle aktiviteter eller jobb.

– Hvordan hadde du hatt det hvis du ikke hadde jobb?

– Det hadde vært kjedelig, og jeg hadde sikkert også fått dårligere helse. Hvis jeg ikke hadde noe å gjøre, hadde jeg blitt deprimert.

Byrådet: Ønsker at dette blir standarden i arbeidslivet

– Vi har mange nok arbeidsoppgaver vi trenger å få løst, men vi må sørge for at det lages jobber ut av disse oppgavene, sier byråd for arbeid, inkludering og sosiale tjenester i Oslo, Rina Mariann Hansen.

– Satsingen «Flere i tilrettelagt arbeid», gjør i denne sammenheng mye forbilledlig. I løpet av et drøyt år har kommunen skapt 74 nye arbeidsplasser for personer med utviklingshemming.

– Kommer disse stillingene i tillegg til ordinær bemanning på for eksempel sykehjem?

– Dette er arbeidsoppgaver som andre ansatte tidligere har gjort, men som nå flyttes. Vi vet at mange faglærte, spesielt innen helsesektoren, daglig opplever å utføre mange arbeidsoppgaver som de mener går utover kjerneoppgavene i stillingen. Gjennom å skape nye jobber, får vi til en bedre deling av arbeidsoppgavene. Det er effektivt for sykehjemmet, og det er gull verdt for de som kommer inn i arbeidslivet.

Helt Med

• Jobber med å få personer med utviklingshemming ut i ordinært arbeid.

• Arbeidstaker og arbeidsgiver følges opp under hele rekrutteringsprosessen og arbeidspraksis.

• Fire av fem får tilbud om fast jobb etter fire ukers praksis.

• Arbeidstakerne har uføretrygd og får i tillegg lønn tilsvarende 20 prosent av tarifflønn på området.

• Bortsett fra spesielle lønnsbetingelser har de samme arbeidskontrakter som andre ansatte

Kilde: Helt Med

Utviklingshemmede og arbeid

• Norge har 17.650 personer med utviklingshemming i yrkesrettet alder (0,54 prosent av befolkningen).

• De fleste av disse (94,4 prosent) er helt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.

• Fire av fem 18 og 19- åringer med utviklingshemming har uførepensjon. Dette tyder på en automatikk i at de får uføretrygd ved myndighetsalder, uten arbeidskapasitetsavklaring.

Kilde: Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming: NTNU 2017

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy