KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

– Det er ganske unikt det de har fått til her, mener tillitsvalgte i Fagforbundet.

 Sykehuset Østfold Kalnes var tidlig ute med ulike prosjekter, tiltak og nytenkning rundt kompetanseheving for ulike yrkesgrupper, i tett samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og Fagskolen Viken. Her sto oppgavedeling på agendaen lenge før det ble nedsatt en nasjonal helsepersonellkommisjon. Et eget prosjekt for å øke bruken av heltid er satt i gang, og sjukehuset var også først ute med en trainee-ordning for helsefagarbeidere.

– De har kommet utrolig langt med kompetanseheving og oppgavedeling. Noe av det mest interessante er overføringsverdien det har på andre helseforetak og andre kommuner som har bemannings- og rekrutteringsutfordringer, sier Lloyd Forbes, nestleder i yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet Viken.

{f1}

Standardisert opplæring

Sammen med leder i yrkesseksjon helse og sosial Fagforbundet Viken, Nina Simonsen, og nestleder i yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet sentralt, Helge Sporsheim, har Forbes nettopp møtt tre av dem som står sentralt i utviklingen på Kalnes. Foretakstillitsvalgt Fagforbundet SØ, Renè Utgaard, avdelingssjef ved bemanningsavdelingen, Fiona Skjennem, og fag- og kompetansesjef Mette Bøhn Meisingset.

Fagforbundets Helge Sporsheim, Nina Simonsen, og Lloyd Forbes på venstre side. Foretakstillitsvalgt, Renè Utgaard, avdelingssjef, Fiona Skjennem, og fag- og kompetansesjef Mette Bøhn Meisingset ved Sykehuset Østfold til høyre.

Kathrine Geard

Hensikten var å få mer inngående kjennskap til hvordan det arbeides med kompetanseheving og oppgavedeling på sjukehuset – spørsmål som Fagforbundet lenge har jobbet med. Kalnes har nemlig fått fart på oppgavedeling fra sjukepleier til helsefagarbeider gjennom trainee-programmet og en standardisert opplæring av alle helsefagarbeidere. Samtidig samarbeider sjukehuset med Fagskolen Viken om utvikling av høyere yrkesfaglige utdanning for helsefagarbeidere tilpasset eget kompetansebehov. Slik som «videreutdanning i kirurgisk virksomhet» og «videreutdanning i medisinsk virksomhet». Kalnes har også økt antall lærlinger og har lærlinger i flere fag enn før, for å nevne noe av det som foregår.

Tre trinn

Et lysbilde med en tretrinns kompetansetrapp illustrerer hvordan kompetansen fra lærling til helsefagarbeider og til «spesialhelsefagarbeider» bygges opp gjennom opplæring som følger godkjente kompetanseplaner, samt tilpasset videreutdanning på fagskole.

– Det er fag- og kompetanseavdelingen som har ansvaret for å utarbeide prosedyrer, undervisningsmateriell og kompetanseplaner i samarbeid med aktuelle fagpersoner, og som tilbyr opplæring, forklarer Meisingset.

Også den enkelte avdeling kan stå får opplæringen, men må følge standardisert kursmateriell og prosedyrer.

Blant vedtatte oppgaver som helsefagarbeidere får lære er blant annet innleggelse av perifert venekateter (venflon), forstøverbehandling, blodprøvetaking, innleggelse av urinkateter på kvinner og EKG - oppkobling og bruk. Alle helsefagarbeidere ved sjukehusets døgnavdelinger får tilbud om opplæring og mulighet til å tilegne seg slik tilleggskompetanse. Men foreløpig er det kun obligatorisk for helsefagarbeiderne som følger det to-årige trainee-programmet som startet opp i 2018. For trainee-ene er ansatt med tanke på å gjøre denne typen oppgaver. Kalnes tar inn ti hvert år og har dermed 20 trainee-er i sving til enhver tid. De er alle ansatt i 100 prosents stillinger. Det gjør programmet ekstra attraktivt for helsearbeidere som ellers ofte sliter med små deltidsstillinger.

Mathilde Linna på infeksjonsmedisinsk avdeling i Sykehuset Østfold

Kathrine Geard

Livet som trainee

En av dem som har benyttet seg av trainee-programmet, er Mathilde Linna (22). Hun var ferdig helsefagarbeider for to år siden og gikk rett over i trainee-stilling etterpå.

– Jeg hadde veldig lyst til å jobbe på sykehuset da jeg var ferdig med fagbrevet, men ingen av de døgnområdene jeg hadde vært på som lærling kunne love meg noe fast. Da tenkte jeg trainee-programmet var en fin mulighet til å bygge kompetanse og komme litt inn i andre avdelinger på huset her.

Hun forteller at opplæringen var lagt opp med teoretisk og praktisk kursing i ulike oppgaver som å legge venflon (venekateter), ta blodprøver, henge opp klare væsker og gi forstøver. Så var det å prøve å stikke nålene eller legge kateter.

– Da har du med deg en sykepleier fra avdelingen som skal se at du er dyktig og som etterpå skal godkjenne det du gjorde. Når du har fått tre godkjent tre ganger, kan du gjøre oppgaven på egen hånd.

På flere områder

Linna tror etter hvert de fleste helsefagarbeidere ved sjukehuset kan ta blodprøver og det samme begynner å gjelde for venflon-legging, for dette er oppgaver som må gjøres veldig ofte.

– Det er viktig oppgaver, og det løser mye arbeid for sykepleier at vi får lov å gjøre det.

Gjennom trainee-programmet er helsefagarbeiderne i ulike døgnområder. I perioder er de i et hovedområde på full tid. I andre perioder er de halve tida i hovedområdet og resten i andre døgnområder. Første året hadde Linna lungemedisin som hovedområde, andre året kreft- og blodsjukdommer. Ellers var hun mye på infeksjonsmedisin.

Etter fullført program går trainee-ene over i full stilling i bemanningsavdelingen, og blir leid ut etter behov til de ulike døgnområdene.

– Det er en veldig stor fordel at du har en fast 100 prosent stilling når du er ferdig. Du trenger ikke finne deg en ny jobb når programmet er slutt, hvis ikke du har veldig lyst å jobbe et bestemt sted da.

Gjennom trainee-programmet har helsefagarbeider Mathilde Linna fått kompetanse til å gjøre arbeidsoppgaver som å legge inn venflon og ta blodprøver.

Kathrine Geard

Får brukt lærdommen

 Denne dagen er helsefagarbeideren i infeksjonsmedisinsk avdeling.

– Jeg er mest leid inn her og på lungemedisin avdelingen, sier Linna, som trives veldig godt med å bytte mellom ulike avdelinger.

Som regel veit hun dagen før hvor hun skal. Ofte kan hun være leid ut for en uke om gangen.

– Mange trives ikke med det, men det passer meg fint.

Døgnområdene der hun var som trainee har prioritet. Har ikke de behov, kan hun havne overalt. Men så langt har det blitt med to vakter på nevro. Linna synes trainee-ordningen fungerte veldig bra.

– Det beste var at jeg kunne lære mye forskjellig og fikk breiere kompetanse.

Det har heller aldri vært noe problem å få slippe til og bruke kunnskapene i etterkant.  

– Flere oppgaver gjør jobben mer interessant. Det er jo gøyere jo mer du har å gjøre, sier Linna, som innrømmer at det kan bli litt vel mye iblant.

– Andre ganger tenker du sånn «hvorfor ble jeg med på dette?» For noen ganger får du så veldig mye mer å gjøre. Som helsefagarbeider har du jo også andre oppgaver i stell og pleie som må gjøres. Men samtidig er det veldig fint å føle at jeg nå kan hjelpe til mer.

Ved Sykehuset Østfold Kalnes har alle helsefagarbeidere mulighet til å lære seg å ta blodprøver og en rekke andre oppgaver.

Kathrine Geard

Fagforbundet sto på

Foretakstillitsvalgt Renè Utgaard opplyser at tillitsvalgte hele veien har vært involvert i arbeidet med prosjekter og oppgavedeling. Fagforbundet var også en viktig pådriver for å få på plass et eget trainee-program for helsefagarbeidere. Fra før fantes et trainee-program rettet mot nyutdannede sjukepleiere - som nå også inkluderer vernepleiere.

Ifølge årsberetningen for 2021 jobber det 331 helsefagarbeidere ved Sykehuset Østfold. En intern kartlegging viser at helsefagarbeidere i døgnområdene har fått mest opplæring i oppgavene forstøverbehandling, EKG-oppkobling og bruk, blærevolummåling og innleggelse av PVK (venflon). Åtte av ni seksjonslederne som ble spurt svarte også at målet var at alle helsefagarbeidere i seksjonen skulle få opplæring og oppgavedeling.

– Min opplevelse er at de alle fleste helsefagarbeiderne på døgnområdene synes dette er gøy og vil gjerne lære, sier avdelingsjef Fiona Skjennem.

Hun er ansvarlig for trainee-programmene og rekruttering, og arbeider mye med oppgavedeling fra sjukepleier til helsefagarbeider. Det kan være en utfordring at de som får opplæring av ulike årsaker ikke får praktisert de nye kunnskapene. Men så må de plutselig til pers allikevel.

– Vi har derfor årlig re-opplæring for å sikre vedlikehold og at vi ikke har noen som ikke praktiserer oppgavene.

Foretakstillitsvalgt Fagforbundet SØ, Renè Utgaard, fag- og kompetansesjef Mette Bøhn Meisingset og avdelingssjef ved bemanningsavdelingen, Fiona Skjennem

Kathrine Geard

Flere oppgaver å dele

Seksjonslederne ved Kalnes ønsker nå at flere oppgaver skal være innlemmet i oppgavedelingen.

– Vi vil vurdere forslag til inkludering av nye oppgaver sammen med tillitsvalgte. Vi må se på hva som egner seg best og så tar det jo litt tid å bygge den standardiserte opplæringen, sier Meisingset.

Fagskolestudiet «kirurgisk virksomhet», som ble utviklet basert på sjukehuset kompetansebehov, møtte motstand fra sjukepleierhold. Meisingset innrømmer at det var en nøtt å knekke, men det gikk seg til. Det første kullet ble ferdig i fjor sommer, og enkelte har begynt å jobbe på kirurgisk avdeling ved Kalnes.

Nå skal sjukehusstyret vurdere om det er behov for å lage en ny modul i utdanningen «kirurgisk virksomhet» og ha med et studium i «operasjonspleie».

– Men jeg kan ikke love at det kommer i gang. Vi får se, sier Meisingset.

Skjennem understreker at uroen rundt dette fagskolestudiet var et isolert tilfelle, og at oppgavedelingen for helsefagarbeidere på sjukehuset foregår i stort omfang. Sjukepleierne som jobber pasientnært opplever oppgavedelingen som en avlastning, og et bidrag til en bedre hverdag for dem og pasientene, mener hun.

{s1}

– Når det gjelder trainee-programmet, har vi ikke opplevd noe motstand. Det har vært et godt samarbeid om å finne oppgaver som er avlastende for sjukepleierne, og er av en sånn art at vi kan gi opplæring som sikrer at det blir gjort på en god måte, sier Skjennem, som sjøl er utdannet sjukepleier.

– Når man kjenner helsefagarbeiderne og vet at de kan håndtere oppgavene, er tilliten der. Da er det en reell avlastning. Og det har vi fått til.

Gode allierte

Utgaard opplever også arbeidet med oppgavedeling som lite konfliktfylt.

– Fagforbundets nærmeste allierte her på sjukehuset er jo NSF. Vi samarbeider om så å si alt som er av saker, uavhengig av om det heter helsefagarbeider eller sjukepleiere. For vi ser jo på helheten i sjukehuset. Den motstanden man leser om – den kjenner jeg ikke igjen her på Sykehuset Østfold.

Fagforbundets tillitsvalgte Renè Utgaard, Nina Simonsen, Helge Sporsheim og Lloyd Forbes mener det er mye å lære av Sykehuset Østfolds arbeid med oppgavedeling

Kathrine Geard

Meisingset framhever også behovet for å se på helheten. Hun peker på at de sliter med å rekruttere på døgnområdene, som trenger erfarne sjukepleiere. Og det samme gjør kommunehelsetjenesten.

– Hvis spesialavdelingene hele tida skal tappe døgnområdene for gode erfarne sjukepleiere, vil de blø der ute. Vi må ha en oppgavedeling der det er mulig, sånn at vi kan bevare sjukepleiere både i kommunen og på døgnområdene våre. Det må være attraktivt å jobbe på døgnområdene slik at ikke bare spesialavdelingene suger til seg de beste.

Skjennem viser til at man veit mye om hvorfor så mange sjukepleiere slutter.

–  Alle svarer en variant av «det er for mye å gjøre, jeg har for mange arbeidsoppgaver, jeg rekker ikke over.» Å avlaste sånn at de sjukepleierne blir i jobben sin, og opplever at de har en håndterbar arbeidsmengde er derfor veldig, veldig viktig. Vi må få plukket av dem noen oppgaver sånn at de står i jobben.

Andre yrkesgrupper

Også helsefagarbeidere vil være en mangelvare. Et viktig tiltak er derfor at de får hele stillinger. Meisingset tror neste steg deretter blir å se på hvilke oppgaver som ikke krever helseutdanning. Hva mer kan servicemedarbeidere, reinholdere, assistenter eller portører utføre? spør de seg.

Sykehuset Østfold Kalnes var først ute med trainee-program for helsefagarbeidere

Kathrine Geard

Avlastning og supplement er gjerne begrepene som er brukt om oppgavedeling. Skjennem mener det er en viss tilsløring av realitetene vi står overfor. Ettersom vi veit at vi kommer til å mangle sjukepleiere på et tidspunkt så må det erstatning til.

– Dette er jo ikke rakettforskning. Vi har flagget at vi ikke skal erstatte. Vi skal bistå. Dette er et supplement. Men så skjønner jo alle at på ett eller annet tidspunkt så har vi ikke sjukepleiere å ta av, så noen vil måtte erstattes.

Ikke det at en operasjonssjukepleier i dag kommer til å miste jobben sin fordi andre tas inn– erstatningen vil skje når mangelen er der.

– Men det nærmer seg jo. Vi ser det på rekrutteringen til sjukepleierstillinger. På et eller annet tidspunkt får vi ikke søkere.

– Derfor er det så viktig at kvaliteten på det arbeidet vi gjør med helsefagarbeiderne er så god som overhodet mulig. Sånn at kvaliteten på helsetilbudet blir opprettholdt, sier Utgaard, som er fornøyd med arbeidet som foregår Kalnes.

Skjennem føler de har fått gjort mye, men er opptatt av at arbeidet ikke må stoppe opp.

– Vi trenger ganske stor fart på dette videre inn i framtida.