JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rus på jobb

Slik hjelper du en kollega som har et rusproblem 

Ylva Seiff Berge

Du mistenker at en kollega har et rusproblem. Her er argumentene for hvorfor du bør ta den vanskelige samtalen, og rådene som gjør den litt enklere.

2022021513383820220217110333

DEN TYPISKE RUSMISBRUKER

– Rusproblematikk kan ramme mange. De fleste med problematisk bruk av alkohol, rusmidler eller spill er i jobb, har familie, men har ulike utfordringer som gjør at de bruker rusmidler for å mestre livet, hverdagen og jobben. Det handler om å håndtere krevende situasjoner og kunne fungere. En form for selvmedisinering. Man bruker rus for å flykte fra noe eller inn i noe annet, sier Camilla Lynne Bakkeng.

Hun er fag- og kommunikasjonsleder i Akan – Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk.

RUSMIDDELET FLEST HAR PROBLEMER MED

Flest sliter med alkohol, etterfulgt av narkotika. Andelen med narkotikaproblemer har økt de siste åra.

– Vi har hatt stor økning i antall henvendelser om narkotika, men det kan handle om at vi er flinkere til å oppdage det og søke hjelp. Det er spesielt hasj og amfetamin vi får høre om. Det er de rusmidlene som lar seg kombinere med jobb, forteller Bakkeng.

Etter narkotika kommer pengespillproblematikk og bruk av medikamenter.

TRE TEGN PÅ RUSPROBLEMER

1. Endringer i fravær. Endringer er stikkord her: Hvis man ikke har hatt mye fravær, men så er mye borte fra jobb. Eller fraværsmønster: At man har mye mandagsfravær eller er borte etter ferier. 

2. Endringer i atferd. Alle som bruker rusmidler over tid, vil endre atferd.

3. Endringer i jobbutførelse, hvordan man presterer.

Endringene kan riktignok handle om noe annet enn rus:

– De samme endringene kan man se hos ansatte som har psykiske utfordringer, eller hos pårørende. Det viktigste man gjør når man ser slike signaler, er å ta det opp, råder Bakkeng.

DETTE GJØR DU HVIS DU MISTENKER ET RUSPROBLEM

1. Ta opp bekymringen så tidlig som mulig:

– Jo tidligere man reagerer, jo lettere er det å ta samtalen, for da trenger du nesten ikke snakke om problemet, men det du ser av endringer, sier Bakkeng.

Ved en samtale på et tidlig tidspunkt, klarer de aller fleste å reversere en problematisk utvikling. 

2. Senk ambisjonsnivået: 

– Ikke forvent erkjennelse eller innrømmelse i den første samtalen, sier Bakkeng.

Bruk formuleringer som: «Jeg er bekymra for deg.» Ingen kan nekte for din bekymring, den er din. Unngå formuleringer som: «Du drikker for mye.» Da kommer fornektelsen. 

3. Bygg bekymringen på noe konkret. Vær tydelig på hva du har observert. Still åpne spørsmål. Trygg relasjonen. 

4. Selv om det ikke kommer så mye ut av den første samtalen, følg opp med flere samtaler.

For ledere finnes det også kurs og opplæring gjennom Akan. Det er leders ansvar å følge opp bekymringer som gjelder ansatte.

MER OM RUS PÅ JOBBEN: Fagforbundets podkastserie Fagprat tar opp temaet «Rus og avhengighet på hjemmekontoret» her:

Stream episode Rus og avhengighet på hjemmekontoret by Fagprat podcast | Listen online for free on SoundCloud

JEG KVIER MEG FOR Å SNAKKE MED KOLLEGAEN MIN. HVA GJØR JEG?

– Det beste du kan gjøre, er å fortelle den det gjelder om bekymringen din, påpeker Bakkeng.

Ofte kan det være ekstra vanskelig hvis man kjenner hverandre godt. 

– Hvis du ikke får noe respons og du opplever problemet som ganske alvorlig, må du gå til leder. Men informer helst den det gjelder om dette, sier Bakkeng.

Kontakt leder, verneombud eller noen i HR-avdelingen hvis du ikke vil eller klarer å snakke med kollegaen din. Det finnes ofte interne ressurser som i form av sin rolle har plikt til å reagere. 

– Det er innmari tøft å sitte etterpå og vite at du kunne ha gjort noe, sier Bakkeng. 

DEN VANLIGSTE REAKSJONEN NÅR NOEN BLIR KONFRONTERT

I en undersøkelse gjort av Respons Analyse på vegne av Akan i mai 2021, svarte de 121 lederne som hadde tatt en samtale med en ansatt basert på en bekymring at:

54 prosent av de ansatte prøvde å ufarliggjøre situasjonen, 39 prosent ble takknemlige for å bli sett, 19 prosent ble skamfulle og 17 prosent reagerte med sinne.

SNAKK OM DET!

– Rusproblemer er fortsatt innmari skam- og tabubelagt – det er masse fordommer og negative holdninger knytta til det å miste kontrollen, påpeker Bakkeng.

Akan anbefaler alle arbeidsplasser å ha en åpen og tydelig holdning til hvordan de ønsker å ha det når det gjelder bruk av alkohol:

– Hva er greit og ikke greit hos oss? Og hvordan ønsker vi å håndtere det? Arbeidsmiljøloven sier ikke noe om dette. Hvis man gjør et godt forebyggende arbeid, tør folk å si fra og snakke om temaet, sier Bakkeng.

MEST LEST:

Frøydis Falch Urbye

Enige om ny lønn til sykehusansatte. Se hvor mye de fikk

VIL HA FLERE FOLK: Barne- og ungdomsarbeider Josefine Weiby Koller (22) mener politikerne må sørge for bedre bemanning i barnehagene for å unngå at barnehageansatte sliter seg ut lenge før en stadig økende pensjonsalder.

VIL HA FLERE FOLK: Barne- og ungdomsarbeider Josefine Weiby Koller (22) mener politikerne må sørge for bedre bemanning i barnehagene for å unngå at barnehageansatte sliter seg ut lenge før en stadig økende pensjonsalder.

Ole Martin Wold

Josefine (22) er oppgitt: – Hvordan skal jeg greie å jobbe i barnehagen til jeg blir nesten 70 år?

KAN GÅ AV TIDLIG: Ansatte innen brann og redning er blant dem som kan gå av tidlig i dag. Trepartssamarbeidet som nå er satt i gang skal munne ut i nye regler for om de fremdeles skal kunne gå av tidligere enn andre, eventuelt når og hvordan de i såfall skal tjene opp til alderspensjon samtidig som de går av tidlig.

KAN GÅ AV TIDLIG: Ansatte innen brann og redning er blant dem som kan gå av tidlig i dag. Trepartssamarbeidet som nå er satt i gang skal munne ut i nye regler for om de fremdeles skal kunne gå av tidligere enn andre, eventuelt når og hvordan de i såfall skal tjene opp til alderspensjon samtidig som de går av tidlig.

Lars Magne Hovtun/OBRE

Hvilke yrker skal ha særaldersgrense? Nå skal nye regler på plass

Andreas Roksvåg

Her kaster bua-lærling Kjersti (22) seg utfor: – Jeg har tenkt mange ganger at det her er skummelt

ELIANE: Reinhaldar og Fagforbundet-tillitsvalgte Eliane Jacobssen kan få ein del nye arbeidsoppgåver, om Rødt og Seher Aydar får gjennomslag.  Tanken er å avlaste sjukepleiarane med oppgåver som fagarbeidarar kan gjere.

ELIANE: Reinhaldar og Fagforbundet-tillitsvalgte Eliane Jacobssen kan få ein del nye arbeidsoppgåver, om Rødt og Seher Aydar får gjennomslag. Tanken er å avlaste sjukepleiarane med oppgåver som fagarbeidarar kan gjere.

Werner Juvik

Vil avlaste sjukepleiarar på sjukehusa: Då kan portørar, reinhaldarar og helsefagarbeidarar få fleire oppgåver

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

Eirik Dahl Viggen

«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy