Slik jobber en barne- og ungdomsarbeider

Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

– Prøv å ta hele flata når du har tatt på litt poleringsmiddel. Så kan du øke hastigheten.

Mehrzad Rad har overlatt poleringsmaskina til en av elevene sine, og overvåker nøye behandlingen av en kollegas Ford Mondeo.

– Ikke ta for mye poleringsmiddel, formaner han.

– Da kommer det til å sprute veggimellom.

Det er tirsdag, og som på tirsdager flest har han kjørt to elever til et verksted skolen har fått låne på den andre siden av byen. Denne tirsdagen har turen gått i kollegaens bil, som har fått en grundig vask, og nå er klar til polering. Tjenesten er ikke gratis, betalinga de får går til å dekke innkjøpet av rengjøringsmidler og utstyr. Håpet er at de likevel skal sitte igjen med en liten slant til en avslutningsmiddag på slutten av semesteret.

{f1}

– Tanken er at elevene skal lære at det ikke bare kommer inntekter, men at man også har kostnader. Alle pengene som kommer inn er ikke ren fortjeneste, forklarer Rad.

Gir pustehull

Da Rad begynte i jobben ved Sverresborg ungdomsskole i 1999, besto jobben av å følge enkeltelever med spesielle behov. Etter hvert har stillingen endret seg mye. Det begynte med at han fikk ansvaret for å arrangere skoleball sammen med en gruppe elever.

– Det er læring i det også, i hele prosessen med gruppearbeid, planlegging og gjennomføring, sier Rad.

En del av jobben hans er å gi elevene små pustehull i en ellers teoritung skolehverdag, og den erfarne barne- og ungdomsarbeideren har selv kommet med mange ideer og initiativ for å tilrettelegge for det.

{f2}

På skolens miljøbase har han og noen elever tidligere år begynt dagen med avisgruppe, der de har lest aviser og diskutert aktuelle saker.

– Her kunne det komme elever som kanskje ikke hadde spist frokost, og som hadde startet dagen med å krangle med foreldrene sine. Da kunne det hjelpe å lese avis og prate litt før de gikk til klasserommet, forteller Rad.

Gulrot

Hver onsdag tar han med seg en gruppe elever til svømmehallen. Noen er med hver onsdag, mens det er åpent for andre å være med dersom de finner ut i samråd med lærer og foresatte at de har behov for det.

BILJARD OG BETROELSER: Å drive med en aktivitet, for eksempel biljard, kan gjøre det lettere å sette i gang samtaler om vanskelige ting, mener Mehrzad Rad. På skolens miljøbase har de også fotballspill, bordtennisbord, brettspill og et treningsrom.

Ole Martin Wold

Elevene kan også få jobbe i kantina, som er opprettet på Rads initiativ.

– Det er mye matematikk i matlaging, for eksempel når man skal doble oppskrifter og måle opp ingredienser, sier han.

{s1}

Det praktiske arbeidet og aktivitetene fungerer også som en gulrot for elevene.

– Når de vet at de får jobbe noen dager, får de også motivasjon til å holde ut og stå på i skolehverdagen.

Mål: Ålreite arbeidsfolk

På Sverresborg skole har de vært opptatt av å bygge laget rundt eleven, med et flerfaglig miljøteam som rommer langt flere yrker enn bare lærere. Utgangspunktet er troen på at skolen trenger ulik type kompetanse for å gi et best mulig tilbud til elevene, kanskje særlig de som har behov for andre ting enn bare å sitte i klasserommet.

Målet er å gi ungdommene et best mulig utgangspunkt for å delta i arbeidslivet når de er ferdige med skolegangen, at de skal bli «ålreite arbeidsfolk».

– Vi legger vekt på betydningen av å møte opp og oppføre seg, sier Rad.

– Det er ikke så farlig om du får karakteren 2 i matte, du kan alltids læres opp i en jobb. Men med dårlig oppførsel og fravær kommer du ikke langt.

«Lær ungene folkeskikk, så skal vi lære dem å jobbe,» har de fått høre fra folk i byggebransjen.

Bygger tillit

Etter snart to år med pandemi, smitteverntiltak og lavere terskel for å bli hjemme, er bekymringen størst for de elevene som ikke møter opp.

Rad har tidligere dratt hjem og hentet elever som ikke ville gå på skolen.

– Noen vil kanskje si det er å sy puter under armene på ungdommene. Men er det det som skal til for at de kommer på skolen, opplever at det er bra å være her og møter opp selv dagen etter, så er det verdt det, sier han.

En viktig del av jobben handler om å bygge tillit til ungdommene, og vise at man er der for dem.

– Noen av elevene som begynner på ungdomsskolen kan tidligere ha opplevd relasjoner til voksne som ustabile. De stoler ikke helt på voksne, fordi de kanskje har møtt folk som har falt fra når det har blitt vanskelig. Så vi opplever ofte at de tester oss ut: «Hvor er du når det blir tøft? Når faller du av?» Når du kommer over den kneika og får tillit, kan du få til mye, sier Rad.

Miljøteamet på skolen er en stabil gjeng, og består av folk som har jobbet der i mange år. Av andre ansatte på skolen omtales de som robuste folk, som står i det og ikke gir seg.

– Stabiliteten er avgjørende. Vi er der i tykt og tynt. Ungdommene må se at vi er der, uansett om de har en god eller dårlig dag, sier Rad.

– Vi kan selvsagt være upopulære innimellom, men vi ønsker ungdommene alt godt, det er viktig å formidle til dem. «Jeg vil deg godt, det er derfor jeg korrigerer deg», forklarer han.

– Godt teamwork

– Har dere vasket felgene også?

Elevene nikker bekreftende.

Rad lar et siste blikk gli over bilen for å inspisere arbeidet som er gjort.

– Det var ikke ravgæli, det her, sier han fornøyd.

– I dag synes jeg dere har gjort en god jobb, sier han og klapper dem på skuldra.

– Det er dette som kalles for team work, gutter!

GAMLE KUNSTER: Mehrzad Rad har alltid vært bilinteressert, og skulle egentlig bli bilmekaniker. Men en deltidsjobb på en institusjon for barn og unge med utviklingshemming satte karriereren på et helt annet spor.

Ida Søraunet Wangberg