Slik jobber en branningeniør

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no

– Jeg tror vi kommer lenger med litt humor enn med paragrafer, sier André Vermedal.

Det var i gamle dager de kom på tilsyn med klubbe i hånda, legger han til. Dessuten er han nok ikke er typen som gjerne slår i bordet.

André er fagansvarlig for saksbehandling og branntilsyn med bruk og oppbevaring av farlige stoffer ved hovedbrannstasjonen i Bergen. Han fører tilsyn med offentlige og private virksomheter og privatpersoner i byggverk, på eiendommer, vei, sjø, og jernbane, mens kollegene i Brannforebyggende avdeling har søkelys på industri, sykehjem, hoteller, skoler og barnehager.

Branningeniøren vil ha endringer når han ser at det trengs for å redusere brann- og eksplosjonsfarer et sted. Men han vil heller smile, lirke og lure enn å slå i bordet.

Åtte sertifikater

Det følger en del papirarbeid og kontortid med jobben. Før et branntilsyn går han gjennom en rekke dokumenter blant annet for å sjekke at brannverndokumentasjonen og egenkontrollen til virksomheten er forsvarlig. Etter et tilsyn skriver han en tilsynsrapport til hver part som har ansvar for oppbevaring og bruk av farlig stoffer. Gjennom tilsynsrapporten får partene varsel om pålegg, altså beskjed om hva de må gjøre for at branningeniøren kan si seg fornøyd.

BEST UTE: Etter en befaring på et par timer følger gjerne et par dager på kontoret for å skrive rapporter. André Vermedal trives best ute og har derfor tatt på seg å kontrollere en del av byens hydranter.

Eivind Senneset

– Det er altfor mye papirer, sier André.

Derfor har han påtatt seg å kontrollere nye monterte brannhydranter og brannkummer, i tillegg til alt som fra før ligger i stillingen hans.

{f1}

Men han må nok ha brukt noen timer over bøkene eller foran skjermen. Han regnes nemlig som et levende leksikon i farlige stoffer. Og han har en cv langt som et vondt år. Blant annet har han åtte sertifikater for alt fra truck til utrykningskjøretøy. Dessuten har han bak seg noen år i sivilforsvaret. Men det var fra arbeid i oljebransjen i Nordsjøen han kom da brannvesenet søkte etter folk i 1990.

Godt skolert aspirant

Fra slutten av 1980-tallet var det nedgang i oljebransjen. Derfor passet det godt for platearbeider Vermedal at brannvesenet trengte folk.

– Det som trigget meg, var ambulansen, forteller han.

Brannvesenet i Bergen fikk i 1990 hele 680 søkere til 23 plasser på aspirantkurset.

{u1}

Da hadde 24 år gamle André allerede vært aktiv i Røde Kors i åtte år. Der hadde han deltatt i den offentlige ambulansetjenesten og undervist i førstehjelp. I Røde Kors Hjelpekorps hadde han tatt ambulansepersonellkurs, kurs i tverrfaglig samarbeid på ulykkesstedet samt kurs i anatomi og fysiologi. Fra Norsk Luftambulanse hadde han akuttmedisinsk grunnkurs for ambulansepersonell. Ikke nok med det. Unge Vermedal hadde også dykkersertifikat og papir på at han hadde bestått røykdykkerkurs og sikkerhetskurs for å kunne arbeide i Nordsjøen i marinen. Da han også kunne skilte med sertifikat for både buss, truck og lastebil, fikk han en av de tre plassene.

André slapp gjennom nåløyet. Tre år seinere var han brannkonstabel.

Begynte som ambulansesjåfør

André Vermedal gjorde tidlig en erfaring som kom til å bli avgjørende for veivalget hans. Han var bare 13 år da faren hans fikk hjerteinfarkt og døde. André var bare barnet. Likevel stilte han seg et spørsmål som kanskje passer best for voksne: Kunne han ha gjort noe for å redde livet til faren? Han tror selv at det var denne erfaringen som førte ham inn i Røde Kors og videre til brannvesenet. For på 1990-tallet var ambulansefaget mindre medisinsk og mer en sjåførjobb. Som brannkonstabel, med grundig opplæring i livredning, fikk han drømmen om å bli ambulansesjåfør oppfylt. Fram til 2002 var det en viktig del av hverdagen hans.

LIV KUNNE GÅTT TAPT: Det kunne ha gått veldig ille i Bergen i september. En gassflaske med 600 liter propan løsnet fra festet på Zachariasbryggen midt på Fisketorget. Etter uhellet var André Vermedal på tilsyn og veiledet eier om oppbevaring og bruk av farlig stoff ved restauranten.

Eivind Senneset

Jobben hans har endret seg i takt med utviklingen av den operative tjenesten.

– Før berget jeg liv. Nå består oppgavene mine mer av å forebygge ulykker.

Risiko med ammoniakk

For å forebygge brann, eksplosjoner og helseskader, fører brannvesenet tilsyn med blant annet virksomheter som oppbevarer eller bruker farlige stoffer. Fagbladet får være med branningeniøren på tilsyn ved Bergenshallen, der de bruker ammoniakk for å produsere is til skøytebanen. Ammoniakk er brannfarlig og kan i tillegg føre til eksplosjon hvis det lekker ut. Den fargeløse gassen med stikkende lukt kan løse seg i vann og danne en etsende væske. Denne væsken kan gi etseskader på øyne, hud og slimhinner i tillegg til at den kan gi frostskader. Det er altså all grunn for brannvesenet til å forsikre seg om at alt som gjøres kan, blir gjort for å unngå at denne gassen siver ut og skader ansatte, skøyteløpere eller naboer.

{s1}

Utenfor Bergenshallen blir André Vermedal møtt av eier og bruker av ishallen. Frank Karesen og Christian Paulsen fra Etat for bygg og eiendom opptrer på vegne av eieren Bergen kommune. Gunnar Georg Grung og Audun Blichfeldt Dalland fra Etat for idrett arbeider i ishallen, og representerer brukeren. Besøket begynner gemyttlig, med å minnes og humre over forrige tilsyn i 2017. Da stod det gassflasker uten forsvarlig feste både inne i bygget og utenfor hallen. Hvis en av dem hadde falt, og toppen ble skadet, kunne de andre ha falt som dominobrikker. Med åpenbar fare for gasslekkasje og eksplosjon. Både eier og bruker føler seg sikre på at branningeniøren ikke vil finne noe liknende denne gangen.

Den viktige tryggheten

André Vermedal fører an gjennom sluse, maskinrom, fyrrom, lager og verksted, ishall og inngangsparti. Han beveger seg ikke fort. Han stopper ofte opp, legger hodet på skakke, smiler og undrer.

Ishallen er fra 1967, så her blir det lappet på anlegget når det kommer nye krav til sikkerhet. Slusa vi går gjennom før vi kommer inn til maskinrommet med ammoniakk, er for eksempel bygd etter forrige tilsyn. I slusa savner branningeniøren en strektegning over maskinene. Han kikker seg litt rundt, plukker opp ei flaske. Etiketten viser at innholdet skal brukes til å rense øynene. Men den er tom.

– Hva skal dere med denne? spør han.

Ingen protesterer når han sier den må kastes.

Etterpå åpner han førstehjelpsskrinet og leser holdbarhetsdatoer på alt som ligger inni. Mye har gått ut på dato, og hele følget kan enes om at nytt utstyr må kjøpes inn.

Observerer feil og forbedringer

På veien gjennom bygningen forhører han seg om varslingsrutiner, evakueringsplaner, spredningsanalyse i tilfelle gasslekkasje og risikovurderinger for mulige farer.

Etter et par timer med å løfte blikket mot taket, senke det mot golvet og saumfare alle vegger og ledninger har han stilt mange spørsmål, han har mange merknader, men ingen alvorlige. Det er ikke noe i veien med observasjonsevnen. På veien ut passerer han et stativ med antibac. Som visstnok er et brennbart stoff. Han kan ikke dy seg.

– Hvis en stor folkemengde skal ut av hallen, hva skjer med det stativet som står der? Kanskje det er en idé å skaffe en veggfast beholder for antibacen, undrer han.

PÅ VAKT: Alt slags utstyr blir observert når André Vermedal besøker anlegget.

Eivind Senneset

Bruk gass med vett

Plasser aldri gassbeholdere i kjelleren eller i andre rom under bakken.

Sørg for at gassbeholderen står oppreist og ikke blir utsatt for sterk varme eller sterk sol. Sett gassbeholderen utenfor grillen, så kan du lett stenge av gassen.

Vær på vakt mot lekkasjer. Åpen ild, røyking eller en elektrisk gnist kan tenne på gassen slik at den eksploderer.

Sjekk slange og koblinger for lekkasjer jevnlig. Dette gjør du ved å pensle på konsentrert såpevann. Når du åpner for gassen, vil det danne seg såpebobler der lekkasjen er.

Bruk bare slanger som er egnet for bruk til gass. Skift sprukne eller ødelagte slanger med en gang. Det er ikke lov til å bruke slanger som er lenger enn 1,5 meter. Bruk slangeklemmer for å feste slangen.

Hold alltid en tent fyrstikk klar når du åpner for gassen. Steng for gassen når du ikke skal bruke den. Ta også av regulatoren hvis det er lenge til du skal bruke gass igjen.

Hvis det begynner å brenne i nærheten av gassbeholderen, steng for gassen ved å vippe over knappen på toppen av regulatoren. Du bør også flytte beholderen vekk fra brannen.

Sørg for at gassapparatet og beholderen er i god stand. Ikke prøv å reparere skader på gassbeholderen selv. Overlat til propanforhandleren å gjøre kontroll og eventuelt vedlikehold av gassapparater og gassanlegg.

Les bruksanvisningen nøye før du tar gassapparater og gassanlegg i bruk. Spør forhandleren hvis du er i tvil om noe.

Kilde: sikker hverdag.no, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)