Slik jobber en miljøarbeider

INGEBORG VIGERUST RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Det er onsdag på Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Denne uka er det kurs for foreldre og søsken til barn mellom 0–5 år med en sjelden diagnose. Foreldrene skal ha en uke med faglig stimulering og nettverksbygging sammen med andre foreldre. Barna skal i barnehagen eller på skolen.

På denne tredje dagen i kursuka høres mange opprømte stemmer fra barna som skal inn i barnehagen. Noen løper inn på avdelingen og tar high five med de ansatte, andre gråter litt. Et barn henter bamsen som han lekte med i går, mens foreldrene til et annet barn forteller om tøflene barnet deres liker å bruke.

Slengkyss, klemmer og «lykke til» ønskes hverandre, mens foreldre trekker seg langsomt tilbake til forelesninger og gruppesamtaler.

Mange smil

Miljøarbeider Othmane Aboutaleb ligger på gulvet innenfor døra til avdeling Godlia. Han møter de fire barna som skal starte dagen her med sang og musikk, med et stort smil.

– Å smile er viktig. I en vanlig barnehage kan man bruke lengre tid på å oppnå trygghet. Her må det gå fort. Vi er tett på og bruker styrken vår en til en, sier han.

Inne på Godlia synger barne- og ungdomsarbeiderlærling Emmy Elise Holter-Tollefsen «God morgen alle sammen» og «Lille Petter Edderkopp». Hun ser på hver enkelt mens hun synger og bruker tegn til tale samtidig. «Bjørnen sover» med skremming på slutten må tas flere ganger til stor begeistring.

SANG OG LATTER: Othmane Aboutaleb med Oliver på fanget synger sammen med lærling Vilde Galby.

Werner Juvik

Tempoet er fredelig, og alle har full oppmerksomhet på de fire små.

Siden dette er dag tre, har de ansatte blitt bedre kjent med barna og vet hvilke sanger som slår an. Såpeboblemaskinen er også veldig populær. Sander trykker på knappene som styrer boblene og ler hjertelig.

Lærebedrift

Med seks års erfaring fra barnehage og skole, synes Aboutaleb at Frambu er verdens beste arbeidsplass med sitt tverrfaglige samarbeid.

Denne uka er pedagogisk leder, en student og to lærlinger ansvarlige for å planlegge dagene slik at alle vet hva de skal gjøre til enhver tid. Selv jobber Aboutaleb med å hjelpe og veilede.

{f1}

Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser er en lærebedrift. Det betyr at de bidrar aktivt i opplæring på ulike nivåer, fra videregående skole til doktorgrad, samt gjennom etterutdanning.

– Slik er vi med på å skape økt kompetanse om sjeldne diagnoser, sier Othmane Aboutaleb.

På Frambu er det tilbud om studiebesøk i tillegg til ulike former for undervisning og praksis samt bistand i arbeid med større oppgaver og prosjekter. Korte praksisopphold tilbys elever i videregående opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfag, helsefag og IKT-fag ved bestemte skoler.

– Praksiselevene deltar i arbeidet i barnehagen, på skolen og i de sosiale kveldsaktivitetene alle kursene våre har. Dessuten bor de her under praksisoppholdet, forteller han.

FRAMBUS LEKEHUS: Sander koser seg inne i lekehuset mens miljøarbeider Othmane Aboutaleb underholder utenfor.

Werner Juvik

De som skal hit i læretid går gjennom en intervjurunde og noe som ligner på «Mesternes Mester»-konkurranser for å se hvordan de fungerer når det kommer til samspill. Hver eneste dag avsluttes med tverrfaglige møter og evaluering som gir mulighet for justeringer neste dag.

– Som lærlinger får de tett oppfølging her. Vi passer på at de har det bra hele tiden, samtidig som de får den nødvendige kompetansehevingen. Slik utdanner vi gode ressurspersoner, sier Aboutaleb.

Matcher barn og voksne

I inngangspartiet henger det en stor plakat med velkommen på mange språk. På hver garderobeplass er det navnelapper med bilde av figurer. Det samme er det inn til rommene hvor familiene bor. Slik kan barna selv finne fram.

{f2}

Rundt halsen har Aboutaleb et knippe bilder og symboler som brukes til såkalt alternativt supplerende kommunikasjon.

– Disse brukes når vi skal fortelle hva vi skal gjøre. Forstår ikke barna hva vi skal, blir det mye frustrasjon, forklarer han.

Maria Elind er avdelingsleder for skole og barnehage på Frambu. Hun går rundt i gangene og avdelingene og passer på at store og små har det bra og har det de trenger.

– En del av matchingen mellom barn og ansatte skjer på forhånd. Vi leser om barna før de kommer. En aktiv gutt som liker fotball, kan passe godt sammen med en aktiv lærling.

Et lite paradis

Beversafari, hest og kjerre, hundekjøring, eventyrsti i mørket hvor de treffer på trollet Olle Bolle, lavvo og en 10,5 meter høy klatrevegg er blant ettermiddagsaktivitetene på senteret.

– Vi har kano, badebrygge og basseng her også. Et paradis, rett og slett, sier Othmane Aboutaleb.

Han har gått rundt senteret og vist fram hva de rundt 90 ansatte på seks avdelinger har å tilby av aktiviteter utenom god mat og faglig innhold til familiene som kommer på ukesopphold her.

Egenutvikling og kollegastøtte

Da koronaviruset stengte ned senteret, var det ingen som mistet jobben, men alle sørget for selv å ta kurs og styrke kompetansen.

{s1}

– Det er mye å sette seg inn i hele tiden. Vi må blant annet vite hvilke rettigheter de ulike familiene har krav på. Mange vet ikke at de kan få opplæringspenger slik at de ikke taper økonomisk på et kurs her. I tillegg må vi lese oss opp på diagnoser og behandlinger.

Aboutaleb forteller at det er et stort ansvar som hviler på de ansatte. De er drillet på beredskap og har alltid mobilen med seg. Mange av barna er svært syke. Selv har han flere års erfaring i jobben, men mange kolleger har nettopp begynt og blir lett berørt av de mange skjebnene. Da er en god prat med en kollega eller psykologen lurt.

– Vi blir jo veldig glade i barna som er her. Etter en uke blir vi godt kjent og savner dem.

Fin avslutning

De ansatte ved Frambu har søkelys på mestring. Gjennom uka filmer de og tar bilder av hva barna gjør og får til. Før avreise på fredag er det mimrestund for alle.

– Vi fanger de fine øyeblikkene. Et slikt øyeblikk kan være grepet til et barn som kanskje aldri har klart å gripe før.

WOW: Etter at barn og voksne har samlet løv i kurver og lagt oppå duken, kastes alt til vers. Sander og Othmane Aboutaleb har funnet tonen og ler og undrer seg sammen.

Werner Juvik