Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

De siste ukene har Fagbladet publisert flere saker om yrkesskade og erstatning.

At mange belastningslidelser fortsatt ikke er godkjente som yrkesskade, kan regnes som fagbevegelsens aller største tap innenfor dette området de siste tiårene.

Dette rammer mange kvinner som jobber innen helse- og omsorgsyrker.

Psykisk og fysisk

SV-leder Kirsti Bergstø er selv utdannet barnevernspedagog og har arbeidet ved SFO, på bolig for psykisk utviklingshemmede, ved krisesenter og på Nav.

– Jeg har tidligere hatt jobber med nærmest daglige angrep fra mennesker man er der for å hjelpe. Det kan være en stor belastning å jobbe tett på mennesker over tid, enten det er dagligdagse, vanskelige situasjoner, tunge løft eller spesielle hendelser, sier Bergstø.

SV vil blant annet godkjenne fysiske og psykiske belastningslidelser som yrkesskade.

IKKE FORNØYD: Mette Nord og Fagforbundet er kritiske til hva regjeringa har levert så langt.

Berit Baumberger

– Store mangler

Regjeringa jobber allerede med dette temaet, men Fagforbundet mener at det som så langt er lagt på bordet, ikke er godt nok.

– Vi ser flere store mangler, og for noen kan det faktisk bli verre med regjeringas forslag, sa Fagforbundet-leder Mette Nord i fjor høst.

Akkurat nå jobber departementet med hvilke forslag de vil legge fram. Se svaret fra statssekretæren nederst i denne saken.

• Her kan du lese hele høringsforslaget til Fagforbundet (ekstern lenke)

SV med ti bud

Nå fremmer SV ti forslag til lov- og regelverksendringer.

– Vi har samarbeidet tett med fagbevegelsen, sier Kirsti Bergstø.

SV vil blant annet:

• Endre folketrygdloven slik at unntaket for psykiske og fysiske belastningslidelser fjernes.

• Inkludere både en del muskel- og skjelettlidelser og psykiske belastningslidelser som utvikles over tid, på den såkalte yrkessykdomslista.

Yrkessykdomslista er en oversikt over hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Noen belastningslidelser er allerede tatt inn, men Fagforbundets Mette Nord er klar:

– Regelverket i dag er tilpasset menn, sier Nord.  

Sju av ti som får yrkesskadeerstatning, er menn, viser nye tall fra Nav. 

– De som jobber innenfor helse og omsorg må anerkjennes for den belastningen de står i. Når vi ser så store kjønnsforskjeller som nå, er det åpenbart at noe må gjøres, sier Nord.

• Les også: Drømmejobben ble et mareritt: – ⁠ Jeg hater ordet ufør

Snur regel

Et annet tema som politikerne har diskutert i årevis, er bevisbyrden for årsaken til sykdommen. I dag er det enkelt sagt arbeidstaker som må bevise at sykdommen «skyldes» noe de har vært utsatt for på jobb. 

SV foreslår at bevisbyrden snus: Nå skal det bli Nav eller forsikringsselskapet som må føre bevis hvis de mener skaden skyldes andre forhold enn jobben.

Ap er blant partiene som tidligere har gått inn for dette, men SV er misfornøyde med regjeringas framdrift.

– Vi synes det går for tregt, og det er derfor vi nå fremmer disse forslagene, sier Bergstø.

– Vi hadde forventa at regjeringa nå rydder opp, så vi er glade for at SV kommer med disse forslagene. Vi trenger både en reell oppdatering av yrkessykdomslista og at bevisbyrden snus, sier Nord.

• Les også: Dette må du passe på hvis du blir skadet på jobb

SAMMEN: Lill Sverresdatter Larsen og Mette Nord representerer hver sine fagforbund. I denne saken er de to lederne helt enige.

Berit Baumberger

Nattarbeid og kreft

Forbundsleder i NSF Lill Sverresdatter Larsen sier de håndterer rundt 200 yrkesskadesaker i året. Én av deres kampsaker er å få brystkreft godkjent som yrkesskade.

– Forskning viser en sammenheng mellom nattarbeid og det at kvinner utvikler brystkreft. Danmark har tatt dette med i sitt regelverk, men i Norge har vi det ikke, sier Sverresdatter Larsen.

SV foreslår at brystkreft som rammer arbeidstakere i turnus eller nattarbeid, godkjennes som yrkessykdom.

I tillegg kommer de med flere forslag som er gunstige for folk som jobber i brannvesenet, som særlig Fagforbundet har fremhevet i sitt arbeid opp mot regjeringa. SV foreslår også at yrkesskadedekning skal gjelde under øvelser og trening pålagt av arbeidsgiver. 

– På høy tid

Sverresdatter Larsen er lei av at det snakkes om hvor urettferdig dagens regelverk er for kvinner, uten at det skjer noe:

– Jeg tenker at det var på høy tid i 1993, da den første rapporten om den urettferdige dimensjonen i regelverket kom. Så kom det en ny, klar rapport i 2009, men ingenting skjer. Etter det har det bare kommet enda mer forskning som viser diskrimineringa, sier NSF-lederen.

Hun har tidligere sagt til Klassekampen at de mener regjeringa trenerer arbeidet med yrkesskadereglene.

– Det er en massiv likestillingsutfordring i dette regelverket. Nå må noe skje, sier Sverresdatter Larsen.

• Les også: Nav sa nei. Slik fikk brannkonstabel Lise hjelp etter jobbskaden

Klart i vår?

Statssekretær Ellen Bakken skriver i en e-post at regjeringa har som ambisjon å få på plass endringer i løpet av våren.

PÅ SAKEN: Statssekretær Ellen Bakken (Ap).

Kasper Holgersen

– Yrkessykdomslisten som har vært på høring er en faglig oppdatering av lista fra 2008. STAMI, som har oppdatert lista, har basert den på tilgjengelig forskningsbasert kunnskap på området, skriver Bakken.

På generelt grunnlag skriver hun:

– Vi er glad for at flere engasjerer seg, og vi er enig i at vi trenger en oppdatering som følger det moderne arbeidslivet vi har i dag, skriver Bakken.