Slik klarte hudpleier Liv June seg gjennom krisa: – Jeg hadde knapt penger å leve for
– Jeg har knapt hatt penger å leve for ettersom jeg har vært 80 prosent permittert fra eget firma, sier Liv June Lauritsen.
Kathrine Geard
Liv June Lauritsen er glad for å være tilbake på jobb, men hverdagen i hudpleiesalongen er annerledes og usikker.
kathrine.geard@fagbladet.no
Da hudpleiesalongene åpnet igjen 27. april dukket verken Abid Raja, Bent Høie eller andre regjeringspolitikere opp for å få nappet øyenbrynene eller massert kroppen – med mediene på slep. Men all verdens skriverier om ettervekst og frisørenes etterlengtede tjenester var til å leve med for «oversette» hudpleiere da de endelig kunne ønske sine kunder velkommen tilbake, etter seks lange uker uten arbeid og med økende bekymring.
• Les Fagbladets spesialside om korona
Små aktører
Laila Elisabeth Fure er utdannet hudpleier, jobber som salgssjef hos leverandøren Innovell Beauty og har vært Fagforbundets representant i læreplangruppa for hudpleiefaget. Altså trepartsutvalget som i forbindelse med den pågående reformen «Fagfornyelsen» har utarbeidet nye fagplaner og formulert hva yrkesutdanninga i hudpleie på videregående skole skal inneholde i framtida.
Fure, som er i daglig kontakt med aktørene i bransjen, tror mange fikk sjokk da de ble pålagt å stenge.
– Mange driver smått. Det er enkeltmannsforetak som er avhengig av at det går rundt hele tida. De har ikke så mye å falle tilbake på, sier Fure, som selv har vært permittert ettersom det også ble bråstopp i salg av hudpleieprodukter.
• Disse yrkene er mest utsatt for smitte
Look your best
Liv June Lauritsen er typisk for gruppa Fure beskriver. Etter at hun gikk ut av Hudpleieakademiet våren 2000 jobbet hun som ansatt fram til hun startet for seg selv i 2012. I den lille salongen «Look your best» på Grefsen i Oslo kan du få peeling og dyprens av ansiktet, aromaterapi og massasje for kroppen, farging og napping av øyenbryn, voksing, estetisk fotpleie og pedikyr. For å nevne litt av det som faller inn under begrepet «alt innen hudpleie». Med hardt arbeid fikk hun virksomheten til å gå rundt, selv om langvarig veiarbeid rett utenfor døra tæret på tålmodigheten og påvirket kundetilstrømmingen. Men i starten av mars var det endelig over. Hun kunne merke at salongen fikk et løft og at kundelista økte.
– Jeg hadde akkurat fått en stor leveranse hudprodukter i hus og lansert et nytt vårtilbud. Jeg var superklar og i strålende humør, minnes Lauritsen med en latter.
Beholdt kontakt
Beskjeden fra myndighetene 12. mars om at alle som drev med hud, hår og kroppspleie måtte stenge samme dag var vanskelig å ta helt inn over seg.
Men da døra først var låst satt hun seg fore å tenke kreativt, og kom raskt i gang med å reklamere for virksomheten gjennom hyppige «livestories» og andre oppdateringer på sosiale medier.
– Dermed holdt jeg kontakten med kundene og fikk flere følgere, som igjen har gitt meg nye kunder.
Hun fikk også noen sårt tiltrengte kroner i kassa gjennom salg av hudpleieprodukter som hun syklet hjem til kunder og leverte.
Økte kostnader
Samtidig som hun i dag gleder seg over at kundene ikke hadde glemt henne, gir smitteverntiltakene økte utgifter. Lauritsen bruker mye penger på smittevernutstyr for å drive forsvarlig og følge regelverket.
– Det er et stort forbruk av håndsprit, papirlaken, gummihansker og munnbind med mer.
Dessuten rekker hun færre behandlinger.
Det går med et kvarter før og etter hver kunde ettersom alt av håndklær må skiftes, overflater sprites og hun må påse at kundene vasker hendene. I det lille lokalet kan det heller ikke sitte flere enn to ventende kunder samtidig.
Lav støtte
Da Fagbladet var innom salongen hadde Lauritsen, som forsørger en sønn på 13 år, bare fått 7300 kroner i støtte for mars måned.
– Jeg har knapt hatt penger å leve for ettersom jeg har vært 80 prosent permittert fra eget firma.
For april fikk hun 18.000, men hadde trodd på langt mer. Omsetningen i fjor var over hundre tusen kroner begge måneder. Situasjonen tar på og Lauritsen sier mange i bransjen er stresset fordi støtteordningen dekker få utgiftsposter.
{s1}
Nye rutiner
Hudpleieren vet ikke helt hva hun skal tro om framtida. Hun håper smittetallene holder seg lave selv om skolene er åpne. Skulle sønnen bli smittet, vil hun måtte stenge salongen igjen.
– Jeg er et positivt menneske og tror at alt går bra. Men jeg må si jeg har en klump i magen. Det er tyngre og mindre trygt å drifte alene, spesielt etter at korona dukket opp, sier Lauritsen, som understreker at hun alltid har vært nøye med hygiene, sterilisering og desinfisering. Det var en viktig del av opplæringen på Hudpleieakademiet og vektlagt på alle arbeidsplasser hun har vært.
Mer helse og hud
Framtidas hudpleiere vil sikkert lære om erfaringene med korona selv om arbeidet med nye kompetansemål for den treårige yrkesfagutdanninga i hudpleie for lengst var ferdig da pandemien inntraff.
– Vi har forsøkt å se inn i glasskula og tenke nytt når vi nå har laget en ny fagplan. Moderniseringen innebærer at vi har lagt vekt på at hudpleie er et modningsfag der man gjennom praksis skal vise kompetanse, sier Laila Elisabeth Fure, som understreker at hudpleie er et håndverksfag akkurat som frisørfaget. Hudpleierne trenger både bred helsefaglig kompetanse og mye produkt- og servicekunnskap.
Jeg har knapt hatt penger å leve for ettersom jeg har vært 80 prosent permittert fra eget firma