Bygdas kirke ble tatt av brann

Slik så det ut etter brannen: – Jeg hadde aldri trodd en kirkebrann skulle berøre meg slik

Simen Rudiløkken / Vigga / NTB

Midt på natta går alarmen. Flammene står fra taket på den verneverdige kirken. Tilbake står et lokalsamfunn i sjokk.

2021111209185920211112105901

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Det er midtvinter og svart natt på Dovre. Snøen ligger over Dovrefjell og det blåser. Guri Ruste, leder i menighetsrådet, har nettopp snakket med kirkevergen. Hun fyller kaffekanner og finner fram kaker fra fryseren. Så setter hun seg i bilen og kjører de tre milene over fjellet fra turisthytta hun driver.

I en av de siste svingene ned til Dombås sentrum ser hun at kirketårnet fortsatt står. Hun føler en enorm lettelse. Den blir fort avløst av fortvilelse når hun kommer ned i sentrum, åpner bildøra og møter lufta fylt av røyk og bakken som er våt etter slukningsarbeidet.

TRISTHET I BYDGA: Hans-Jacob Dahl har tidligere jobbet 23 år som sogneprest og kjente folk godt. Han tok runden på kafeene etter at kirken brant. Leder i menighetsrådet Guri Ruste forteller om en tid med usikkerhet og frykt før gjerningsmannen ble tatt.

TRISTHET I BYDGA: Hans-Jacob Dahl har tidligere jobbet 23 år som sogneprest og kjente folk godt. Han tok runden på kafeene etter at kirken brant. Leder i menighetsrådet Guri Ruste forteller om en tid med usikkerhet og frykt før gjerningsmannen ble tatt.

Kathrine Geard

– Jeg hadde aldri trodd en kirkebrann skulle berøre meg slik. Kirken står for noe helt spesielt i lokalsamfunnet. Det er limet. Alle har et forhold til kirken og alle viktige begivenheter er knyttet til kirken enten det er religiøst eller som et kulturbygg, sier Ruste.

KIRKEBRANN: Dombås kirke ble tent på natt til 20. februar i 2020. I dag står den pakket inn i plast, og restaureringen går sin gang.

KIRKEBRANN: Dombås kirke ble tent på natt til 20. februar i 2020. I dag står den pakket inn i plast, og restaureringen går sin gang.

Kathrine Geard

Verneverdig

Korskirken fra 1939 er listeført, noe som innebærer at den er vurdert som et verneverdig kulturminne av Riksantikvaren.

{F1}

– Det er mange instanser som skal inn og alt skal dokumenteres, og det ble utallige møter i dagene som fulgte. Riksantikvaren kom og biskopen og forsikringsselskap. Alt som kan gjenbrukes er vurdert. Hver eneste takstein er sjekket med Riksantikvaren. Det er både mange å støtte seg på og et ukjent landskap å manøvrere i etter en kirkebrann, sier Guri Ruste.

{u1}

Det som nå er uavklart, er tilstanden på altertavla, prekestolen og døpefonten. Og treverket. Kan treverket helt eller delvis gjenbrukes eller må helt nye elementer inn?

– Da er det å starte med blanke ark og det er helt åpent hvordan utformingen blir. Kirken skal stå i mange år. Vi skal ta valg og alle kan ikke få det slik de ønsker seg. Men resultatet blir bra, sier Ruste.

{s1}

I dag er hele kirken pakket inn i plast og gjenoppbyggingen er i gang. Planer som ble lagt på 90-tallet om å snu benkene i sideskipene er tatt fram igjen. Dessuten er det snakk om jordvarme, slukkeanlegg, strøm og lys- og lydanlegg.

– Dette dekker ikke forsikringen – den dekker bare bygget slik det var. Nå er det prosessen framover som betyr noe. Staben ved Dovre kirkelige råd har gjort en god jobb med å informere, og folk i bygda er tatt med på de skrittene som er tatt, sier Ruste.

Savner nyorgelet

To dager før brannen hadde Jørgen Brandli, med nesten 40 års fartstid som organist i Dovre, spilt i en begravelse. Kirken fikk et nytt orgel i februar 2019 i forbindelse med at kirken var 80 år. Det svenskbygde instrumentet med tjue stemmer og drøyt tusen klingende piper, hadde kostet bygda mye tid og penger å få på plass.

– Det var et kjempetap, og mitt arbeid har fått store begrensninger. Orgelet på Dombås var det største og mest avanserte.

Brandli kjenner på det ekstra tapet av arbeidsredskapet i den daglige, allsidige bruken. Orgelet spilte han ved alle faste ritualer, som dåp og vielse og gravferd og konfirmasjon.

– Det var et godt planlagt tilpasset instrument for Dombås kirke. Nå har vi en avtale med samme orgelbygger. Det var så nytt så vi kunne gjenskrive kontrakten og slapp anbudsrunden. Det formelle er også en tung del av prosessen etter en slik brann, forteller Brandli.

– Folk var i sjokk

Det er mange som involveres når en kirke brenner. Daværende ordfører Astrid Skomakerstuen Ruste (Ap) ble oppringt tidlig på morgenen for å sette krisestab, altså etablere en egen gruppe for å håndtere situasjonen og sette inn ekstra ressurser.

INGEN LIV GIKK TAPT: Daværende ordfører Astrid Skomakerstuen Ruste (Ap) ble oppringt tidlig på morgenen for å sette krisestab. Som tidligere ambulansearbeider gikk hun rett i beredskapsmodus. Det viktigste var at ingen var kommet til skade, og det var ikke fare for liv og helse.

INGEN LIV GIKK TAPT: Daværende ordfører Astrid Skomakerstuen Ruste (Ap) ble oppringt tidlig på morgenen for å sette krisestab. Som tidligere ambulansearbeider gikk hun rett i beredskapsmodus. Det viktigste var at ingen var kommet til skade, og det var ikke fare for liv og helse.

Kathrine Geard

– Jeg hadde ikke sittet lenge som ordfører. Erfaringen fra jobb i ambulanse kom godt med og jeg gikk rett i beredskapsmodus og ble veldig konkret og ordnet opp i oppgaver etter hvert som de oppsto. Det viktigste var at ingen var kommet til skade, og det var ikke fare for liv og helse.

Etter hvert som hun ble overflødig på åstedet, tok hun seg en tur rundt på kafeer og snakket med folk.

– Folk var i sjokk og trodde ikke at noe slikt kunne skje her og lurte veldig på hvor stor skade som var skjedd.

En annen som også tok runden og snakket med folk var Hans-Jacob Dahl. Han hadde tidligere jobbet 23 år som sogneprest og kjenner folk godt.

– Jeg har jo ingen formell posisjon. Sognepresten var sykmeldt, så jeg dro til sentrum. Jeg fikk litt informasjon fra dem som drev med etterslukking og jeg fikk se skadene inne i kirken og stedet hvor brannen hadde oppstått.

På runden rundt på kafeene var det kirkebrannen praten dreide seg om. Mange delte sine historier, om bestefaren som hadde vært med å sette opp kirken, eller om tidligere konfirmasjoner.

– Folk kjente på en tristhet. De eldre ville ha tilbake kirken akkurat slik som den var, men de yngre jeg møtte på sa at nå var det mulig å tenke nytt og ha en kirke for vår tid, forteller Dahl.

Inne i kirken hadde Hans-Jacob Dahl sett forbrente salmebøker og det halvt utbrente skipet. I korpartiet lå bibelen nedsotet.

– Dette var arbeidsplassen min i mange år, og det er veldig rart å gå inn i et utbrent rom. Det var et sterkt syn å se bibelen og så senere få vite at kirken var tent på i protest mot koranbrenning.

{s2}

Frykten for en ny brann

Det gikk omtrent en måned fra kirken ble påtent til den 29 år gamle skyldige ble tatt. Da hadde han også forsøkt å tenne på Sel kirke.

– Det var en fryktelig tid med usikkerhet og frykt. Da vi skjønte at kirken var påtent, var jeg ute flere netter og sjekket Eysteinskirka på Hjerkinn, som ligger nærmest meg. Vi hadde også en vaktordning ved Dovre kirke, forteller Guri Ruste.

De siste 50 årene har rundt 40 kirkebygg blitt totalskadd. På 1990-tallet var det flere kirkebranner tilknyttet black metal-miljøet.

Tall fra brennaktuelt.no viser at 68 prosent av kirkene har automatisk brannvarsling til 110-sentralene, noe også Dombås kirke hadde. Dermed fikk brannvesenet raskt melding om brannen. En oversikt fra arbeidsgiverorganisasjonen KA viser at det har vært 39 kirkebranner fra 1972 og fram til i dag. Brannårsakene er i hovedsak elektrisk feil på elanlegget (8), lynnedslag (5) eller at kirkene har blitt påtent (20).

Alle trodde i starten at det var feil på det elektriske anlegget. Kirkeverge Elin Marit Angaard tenkte på el-kontrollen de hadde hatt rett før.

– Jeg måtte be om rapporten på nytt for å sjekke at det ikke hadde vært noen store avvik som jeg hadde oversett. Alt av forsikringer var i orden. Det visste jeg. Forsikringsselskapet var kontaktet av forsikringsmegleren vår og kontakt med KLP var opprettet før jeg rakk å ringe dem. Mandag var de på plass på Dombås.

Det var underlige dager for Angaard.

– Det var helt surrealistisk. Jeg tenkte at denne kirken var så sikker. Den er i stein fra bygda og har skifertak.

– Det brenner i tårnet

Alarmen gikk til brannvesenet litt over klokka 03 natt til 20. februar 2020. Samtidig ble også kirkeverge Elin Marit Andgaard og kirketjener Ola Rindal varslet.

HENDELSEN SITTER I: Kirketjener Ola Rindal var blant de første på åstedet. Han kjenner kirken godt og svarte på alle spørsmålene fra politi og brannvesen. I ettertid har han våknet i 03-tiden om natta og trodd telefonen varsler om alarm.

HENDELSEN SITTER I: Kirketjener Ola Rindal var blant de første på åstedet. Han kjenner kirken godt og svarte på alle spørsmålene fra politi og brannvesen. I ettertid har han våknet i 03-tiden om natta og trodd telefonen varsler om alarm.

Kathrine Geard

– Jeg dro rett opp til Dombås og da holdt brannvesenet på og slukket brannen gjennom vinduet i hovedskipet. Jeg fikk åpnet dørene, og det var full fyr, sier Rindal.

Etter mange år som kirketjener kjenner Rindal bygget godt og kunne svare på alle spørsmålene som brannvesen og politi hadde.

– Jeg ser at det brenner i tårnet, men håper samtidig at det ikke skjer. I ettertid ble det verre og verre hver gang jeg besøkte kirken og fikk se alle ødeleggelsene.

{s3}

Kirkebrannen var en voldsom opplevelse for Rindal. I ettertid har han flere netter våknet litt etter klokka 03 og trodd telefonen varsler om alarm.

– Han som tente på, har fått sin dom. Dette var gjort i affekt på grunn av en koranbrenning, sier han selv. Men han burde ikke gjort det. Jeg tror vel folk er mer deppa over å ha mistet noe enn at de er sinte, sier Rindal.

Det er anslått at skadene på den verneverdige kirken har en verdi på 20 millioner kroner, skriver NRK. Under rettssaken har sakkyndige antydet at reparasjonsarbeidet vil koste omkring 35 millioner kroner.

– Kirken betyr veldig mye i folks liv, og særlig i et lite samfunn som vårt. Det følger oss i glede og sorg gjennom livet, og er et kulturelt samlingspunkt. Brannen er en kraftig påminnelse om hvor mye en kirke betyr for et lokalsamfunn, sier Guri Ruste.

Personen som satte fyr på Dombås kirke, er idømt tvungent psykisk helsevern. Fagbladet har forsøkt å komme i kontakt med vedkommende gjennom hans advokat, men har ikke fått svar.

Forsker: Kirken blir et ankerfeste

Selv om det norske samfunnet har sterke sekulære trekk, er kirkebyggene viktig for mennesker, mener forsker og fagdirektør Ingrid Staurheim.

– Det skjer en følelsesmessig vending når kirken brenner ned. Kirkebyggets sammensatte betydning kommer til syne og viser bredden i lokalsamfunnet. Både hos dem som bruker kirken mye, men også hos dem som bruker den lite, sier Ingrid Staurheim.

Hun er fagdirektør innen sikring av kirkebygg i avdeling for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA, som er arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter, og har jobbet mye med problematikken kirkebrann. I doktorgradsoppgaven «Kirkebygg og identitet» har hun undersøkt folks forhold til kirkebygget gjennom reaksjoner på to kirkebranner i Våler og Porsgrunn.

Kirken har blitt en selvfølge

I avhandlingen viser Staurheim at kirkebygg har gjennom historien vært referansepunkt for menneskers religiøse og kulturelle liv og blitt en del av det selvfølgelige. Denne sammenvevingen og selvfølgeligheten har overlevd, selv om samfunnet nå på mange måter oppleves sekulært.

– Mennesker bruker kirkebygget både bevisst og underbevisst til å få kontakt med dypere mening i sitt liv. En brann blir et brudd i denne kommunikasjonen, derfor oppstår det sterke reaksjoner når kirkebygget forsvinner i brann.

Tilhørigheten til kirkebygget er underkommunisert, men kommer til overflaten ved kirkebrann i form av sjokk, sorg og fortvilelse, ifølge Staurheim. Det oppstår både et fysisk og mentalt tomrom etter en kirkebrann som lokalsamfunnet ønsker å fylle med å gjenreise bygget.

Diskusjoner og splittelser

Staurheim forteller at denne gjenreisningen raskt kan utvikle seg til en konflikt om stedsplassering og arkitektur. Konflikten kan også inneholde en mer underliggende maktkamp om retten til å definere hva Den norske kirke er som folkekirke.

– Nesten før glørne er slukket, oppstår diskusjonene med splittelser og konflikter hvor man ikke ser hverandres ståsted. Disse deler samfunnet i to. De fleste av dem som har brukt bygget aktivt, kjemper for noe moderne og funksjonelt, mens de som bruker kirken mest i sammenheng med religiøse seremonier eller som konsertgjengerne, vil gjenskape noe som ligner.

Staurheim forklarer at fordi det snakkes lite om den grunnleggende betydningen av kirkebygget var det for mange av informantene vanskelig å forklare hvorfor bygget blir så viktig og hvorfor de vil ha noe nytt eller ha det som før.

– De beskriver følelsen de fikk når kirken brant ned som om en nær venn hadde dødd. Spesielt hos dem som brukte bygget lite. Informantene hadde lettere for å forsone seg med gjerningspersonen (Staurheim kommenterer her sakene hun har forsket på, ikke Dombås-saken, red.anm.) enn med hverandre og oppbyggingen. Gjerningspersonen ble litt stakkarsliggjort. Kanskje det er lettere å tilgi på den måten.

Dombås kirke

Ferdig oppført i 1939. Brant 20. februar 2020.

Arkitekten er Magnus Poulsson, som også tegnet Oslo rådhus.

Gjerningsmannen er dømt til tvungent psykisk helsevern.

Dovre kommune har 2515 innbyggere. Rundt 1500 av dem sogner til Dombås kirke.

Hver eneste takstein er sjekket med Riksantikvaren

Guri Ruste, leder i menighetsrådet

Det var et sterkt syn å se bibelen og så senere få vite at kirken var tent på i protest mot koranbrenning

Hans-Jacob Dahl, tidligere sogneprest

Jeg tror vel folk er mer deppa over å ha mistet noe enn at de er sinte

Ola Rindal, kirketjener

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy