Trener hardt og styrer tankene

Slik takler du smertene

SVØMMER BORT SMERTER: Daglige bassengøkter er en del av opptreningen for helsefagarbeider barnehageansatte Elisabeth Nilsen.

SVØMMER BORT SMERTER: Daglige bassengøkter er en del av opptreningen for helsefagarbeider barnehageansatte Elisabeth Nilsen.

Anita Arntzen

Når smertene tar over livet, kan det være mer virkningsfullt å styre tankene og å trene hardt enn å knaske piller. Smerter er vårt største helseproblem, og kan ødelegge både familieliv, livsglede og økonomi.

2016052310230520160523144057

– Det gjelder å ikke være redd for smertene. Det er ikke farlig å ha vondt, det er bare ubehagelig.

Elisabeth Nilsen, barnehageassistent

– Ikke alt kan ordnes med fysisk aktivitet – men mye kan det. Måten jeg tenker på, om meg selv og livet mitt, er avgjørende for å komme videre.

Dyveke Svevad, hjelpepleier

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Sola flommer inn over det asurblå bassenget. Termometeret på veggen viser 33 varmegrader, og Elisabeth Nilsen smiler bredt. Så legger hun seg framover og forsvinner under vannflata. Smilet er like stort når hun dukker opp igjen noen sekunder senere.

For tre måneder siden var det langt mellom smilene. Det startet med en strekk i nakken på forsommeren i fjor. Smertene var voldsomme. Angstanfall, mente legen, ga barnehageassistent Elisabeth en sprøyte i baken og sendte henne hjem. En uke senere ble hun hentet av ambulanse. Smertene var ikke til å holde ut. Etter en undersøkelse ble hun sendt hjem enda en gang, nå med et brett sterke smertestillende, og beskjed om å ta tida til hjelp.

– Jeg hadde så vondt at jeg grein. Jeg klarte ikke å gjøre noe som helst, og var sengeliggende i min egen stue. Legen hadde ingen svar, ga meg bare 20 smertestillende og beskjed om å ta det med ro. Fra å være normalt oppegående, var jeg nå helt avhengig av hjelp fra andre. Jeg var vant til å bli likt og stolt på. Nå ble jeg møtt av mistenksomhet. Det var nedtur på nedtur, og jeg var langt nede etter hvert.

Les også: • Arnhild hadde shizofreni - ble psykolog

Vendepunktet

Vendepunktet kom på et møte hos Nav. De mente at Elisabeth måtte tilbake til barnehagejobben. Da satte legen foten ned. Å gå tilbake på jobb var uaktuelt. I stedet ble det søkt om et spesialisert arbeidsrettet rehabiliteringsopphold.

Når vi møter Elisabeth, har hun vært fire uker på Hernes institutt, landets eneste rehabiliteringsinstitusjon som har arbeidstrening på stedet.

– Her blir jeg møtt av mennesker som ser meg, som ser hele mennesket og ikke bare sykdommen.

De fleste pasientene har langvarige sykehistorier: Lange og gjentatte sykefravær, store mengder smertestillende, sorg over tapte funksjoner og en evig runddans i hjelpeapparatet. Mange har begynt å se på uførepensjon som eneste «løsning». Svært ofte blir utfallet av oppholdet på Hernes institutt stikk motsatt, forteller direktør Maths Johansson:

– De aller fleste som har vært her – 75–80 prosent – kommer tilbake i jobb eller i et kvalifiseringsløp til egnet arbeid.

Les også: • Friskere med naprapat

Ingen kvikk-fix

Langvarige smerter handler sjelden bare om fysiologi. Svært ofte har pasientene også med seg andre tunge ting i ryggsekken. Usikkerhet rundt jobb, økonomi eller tungt omsorgsansvar kan være belastninger som gjør det vanskelig å være i arbeid.

– Mange kommer med en forventning om at plagene de sliter med skal fikses, at de skal bli bra. Men de fleste vondter kan ikke fikses, situasjonen er ofte mer sammensatt, sier fysioterapeut Therese Otterlei:

– Fire av fem har uspesifikke smertetilstander, det vil si at det ikke er noe å reparere, og da må de lære seg å håndtere tilstanden best mulig. Derfor har vi en kognitiv tilnærming i all behandling, sier fysioterapeuten, som i likhet med alle sine kollegaer har videreutdanning i kognitiv terapi (se boks).

Følg Fagbladet på Facebook

Snur tankemønstre

Kognitiv tilnærming innebærer at det jobbes aktivt med å endre pasientenes tenkemåte. Målet er at de skal bli bevisst på sine tankemønstre, og jobbe fort å endre dem til å bli mer hensiktsmessige.

– I stedet for å fokusere på en vond skulder eller rygg, jobber vi for at pasientene skal lære seg å fungere til tross for plagene – hvordan de kan akseptere og leve med livet sitt slik som det er, sier arbeidsinstruktør Hanne Enger. Hun er selv hjelpepleier og jobber spesielt med pasienter som kommer fra jobber i pleie, omsorg og renhold.

På Hernes jobber pasientene blant annet i «verksteder» som er innredet som sykehjem og ambulansestasjoner.

– Her kan pasientene prøve ut og bruke hjelpemidler, og jo mer de øver her, jo bedre blir de til å gjøre disse tingene når de kommer tilbake på jobb.

På jobb igjen

At arbeidsrettet rehabilitering gir håp om å komme tilbake til arbeidslivet, får vi bekreftet på Moen sykehjem i Elverum sentrum, en drøy mil unna. Her har Dyveke Svevad dratt med seg et par kollegaer til pausegymnastikk i korridoren.

– Ah, kjenn så godt det er, smiler Dyveke mens hun svinger armene fra side til side. Etter 12 uker på Hernes i vinter, er hjelpepleieren nå tilbake i 50 prosent stilling – og hun gir seg ikke med det.

– Jeg er utålmodig, og skal opp i 75 prosent før sommerferien, men jeg må sørge for å bygge meg gradvis opp, sier Dyveke som føler at hun har fått både jobben og livet tilbake etter oppholdet på Hernes.

– Jeg kom hjem fra jobb og sloknet på sofaen. Jeg klarte så vidt jobben min, og til slutt ikke det engang. Nå trener jeg hver dag, går, sykler og er i treningsstudio. Jeg er mykere og lettere – ikke minst til sinns.

Det er kombinasjonen fysisk aktivitet og kognitiv terapi som har gjort susen, mener Dyveke:

– Ikke alt kan ordnes med fysisk aktivitet – men mye kan det. Måten jeg tenker på, om meg selv og livet mitt, er avgjørende for å komme videre, sier hun.

Deltidsjobb sliter

«Hadde jeg hatt full stilling kunne jeg vært friskmeldt nå. Jeg blir helt ødelagt av å tenke på at jeg ikke har fast jobb,» sa en pasient nylig til fysioterapeut Therese Otterlei.

Kollega Hanne Enger har også erfart at usikkerhet knyttet til lave stillingsandeler bidrar til å gjøre mange deltidsarbeidende syke.

– Mange sliter økonomisk, og vet ikke om de klarer å tjene nok hver måned. Det er ikke jobben i seg selv, men usikkerheten og jakten på å få flere vakter som er mest slitsomt.

Trener vekk smertene

I svømmehallen på Hernes gjaller tunge rytmer over bassenget. Elisabeth Nilsen bruker mesteparten av dagen på fysisk trening, gjerne i flere økter. Her har hun selskap av blant andre helsefagarbeider Grethe Amundsen som er på Hernes for andre gang.

Fra å ha vært 100 prosent ufør, er Grethe nå i 50 prosent stilling.

– Jeg har fibromyalgi, og må lære meg å leve med de smertene jeg har. Gjøre det beste ut av situasjonen. Noe av det jeg har lært her, er å jobbe når jeg har en dårlig dag, og hvile på gode dager. Vi som har kroniske smerter gjør ofte det motsatte – jobber på de gode dagene så vi går rett ned når vi endelig har mulighet til å hvile.

Har lagt pillene i skuffen

I mangel av noe bedre, blir smertepasienter ofte satt på høye doser av smertestillende midler. Når de kommer til Hernes blir de oppfordret til å la tablettene bli liggende i skuffen, eller i alle fall å trappe kraftig ned.

Grethe har allerede kuttet ut alle piller, og Elisabeth er på god vei.

– Nå tar jeg bare litt om kvelden for å være sikker på å få sove. Før jeg skrives ut fra Hernes, regner jeg med å ha sluttet med alle medisinene, sier Elisabeth.

To uker med fysisk og mental trening har gitt henne ny innsikt:

– Det gjelder å ikke være redd for smertene. Det er ikke farlig å ha vondt, det er bare ubehagelig.

Smerte

• En subjektiv opplevelse av noe som er ubehagelig. Har som regel både en fysisk og psykisk komponent.

• Opplevelsen av smerte varierer sterkt fra person til person og påvirkes blant annet av livssituasjon og mental tilstand.

Dyre smerter

• Smerter er den vanligste årsaken til at pasienter oppsøker helsevesenet.

• Muskel- og skjelettlidelser er hyppigste medisinske årsak til sykefravær og uføreytelser.

• Kroniske smerter medfører dårligere livskvalitet og kan være invalidiserende.

Kilder: Den norske legeforening; Retningslinjer for smertebehandling.

Hjelp å få

• Alle større sykehus har smerteklinikker. Henvisning via fastlege.

• Foreningen for kroniske smertepasienter gir råd og informasjon.

Les mer www.kroniskesmerter.no

Arbeidsrettet rehabilitering – ARR

• Et tilbud for personer som har fått nedsatt arbeidsevne slik at de ikke klarer å være i arbeid

• Består av både helse- og arbeidsrettede tiltak i én og samme rehabiliteringsprosess.

• Tilbys både gjennom spesialisthelsetjenesten og Nav.

• Kan foregå på arbeidsplassen og i institusjoner.

Les mer på www.helse-sorost.no, søk på «Arbeidsrettet rehabilitering», eller www.nav.no, søk på «Tiltak for å komme i jobb».

Hernes institutt

• Tilbyr døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.

• Spesielt rettet mot langtidssykmeldte med tungt fysisk arbeid og lav formell utdanning.

• Den eneste rehabiliteringsinstitusjon som tilbyr arbeidstrening på stedet.

• Søknad sendes via fastlege, sykehus eller spesialist.

Les mer på www.hernes-institutt.no

Tre tips til deg som sliter med smerter

80 prosent av befolkningen opplever smerter i muskel- og skjelettsystemet i løpet av livet. Det er normalt og går oftest over. Slik kan smertene bli lettere å leve med:

• Tenk hensiktsmessig, smertene er ikke farlige.

• Aktivitet er god medisin – bruk kroppen variert gjennom dagen.

• Fokuser på det du mestrer og trives med.

Kilde: Fysioterapeut Therese Otterlei, Hernes institutt

Kognitiv terapi

Hva? En form for psykoterapi.

Hvem? Har dokumentert effekt mot mange ulike lidelser, for eksempel depresjon og angst, rus, spiseforstyrrelser, søvnproblemer, vedvarende utmattelse og kroniske smerter.

Hvordan? Terapien retter seg spesielt inn mot at pasienten skal få økt innsikt i sammenhengen mellom tanke, handling og følelser.

Hvorfor? Målet er å bryte selvforsterkende onde sirkler som bidrar til å opprettholde helseproblemer.

Kilde: Norsk forening for kognitiv terapi

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy