Slik tilpasser skolen seg barna: Her lar de seksåringene leke mer

Tekst: Ida Søraunet Wangberg

Foto: Ole Martin Wold

ida.wangberg@fagbladet.no

Kvart over åtte på morgenen ringes det i kubjella i første klasses lokaler på Åsvang skole i Trondheim. Det er klart for felles frokost, og skoledagen er i gang.

Men skoledagen for førsteklassingene her er ikke helt som på andre skoler. Gjennom prosjektet «Bedre skolestart for alle», som skal lette overgangen mellom barnehage og skole for seksåringene, har miljøarbeiderne og lærerne ved skolen lagt om timeplanen. SFO, og de ansatte der, er mer integrert i hele skoledagen. Det samme er den frie leken.

Tilbake til start

Det var jo sånn det var tenkt, da fem- og seksåringene troppet opp i skolegården for første gang i 1997. De kom til klasserom med puterom og dukkekrok, nyansatte førskolelærere og læring gjennom lek.

Men så ble Høyres Kristin Clemet kunnskapsminister, og innførte reformen «Kunnskapsløftet» i 2006. Det skulle mer kunnskap inn i skolen, og leken, dukkekrokene og puterommene måtte vike for mer tavleundervisning og stillesitting ved pultene.

Men hvor godt tilpasset var egentlig denne skoledagen til fem- og seksåringenes behov?

I en spørreundersøkelse VG gjorde blant førsteklasselærere i 2018, mente 84 prosent at førsteklassingenes skoledag var for teoretisk. Halvparten mente elevene ikke fikk god nok tid til å leke i løpet av en skoledag.

Barnepsykiatere har slått alarm. De ser små barn bli syke av stress, og mener hjernene til mange fem- og seksåringer ikke er konstruert for en passiv undervisningssituasjon. Spesielt gjelder dette mange gutter, som er mindre modne enn jentene, og som blir hengende etter.

Antallet barn med behov for ekstra tilrettelegging har dessuten økt kraftig siden fem- og seksåringene begynte på skolen. Det samme har antallet barn med ADHD-diagnoser, og sannsynligheten for å få en ADHD-diagnose er større om barna er født sent på året. Forskere mener det kan tyde på at tegn på umodenhet i møte med en skole som ikke er tilpasset de yngste barna blir tolket som ADHD-symptomer.

Alt dette danner bakteppet for den nye skolehverdagen for førsteklassingene på Åsvang skole.

Mer lek gjennom hele dagen

Tanken bak prosjektet er at skolen skal tilpasse seg seksåringene, framfor at seksåringene skal tilpasse seg skolen. Derfor har også miljøarbeiderne fått en viktigere rolle. Dagen er delt opp i styrte økter og perioder der barna selv kan velge hva de vil gjøre.

– Vi er jo mer eller mindre spesialister på lek, sier Marianne Skogseth, og smiler. Hun er utdannet førskolelærer, og jobbet i barnehage før hun begynte på Åsvang skole for fem år siden.

Ingri Hjelle Hansen er barne- og ungdomsarbeider og basekoordinator på SFO. Begge to har tidligere jobbet både på SFO og i undervisning. I undervisning jobbet de med tett oppfølging av enkeltelever, og gjerne på et annet trinn i SFO-tida. Nå har begge fulle stillinger på første trinn, der skillet mellom SFO og undervisning ikke er så tydelig lenger. Barna merker ikke så stor forskjell på om de er i tilrettelagt undervisning eller på SFO, siden begrepet SFO ikke brukes lenger.

– Vi er med hele dagen, og det er veldig fint å være en del av et team og et fellesskap, sier Hjelle Hansen, som beskriver det å gå sammen med en elev med spesielle behov som en mer ensom jobb.

Skogseth er enig.

– Jeg er mer sånn høyt og lavt selv, så dette har vært mitt beste år hittil som ansatt på skolen. Det har også noe å gjøre med leken, at den er en så viktig del av hverdagen, sier hun.

Blir lyttet til

De opplever også at de blir lyttet til mer nå enn før.

– Vi opplever at andre i større grad enn før hører på våre tanker og ideer, sier Hjelle Hansen.

Skogseth forteller at ledelsen og lærerne også etterlyser innspill fra dem, fordi de sitter på en annen kompetanse.

Selv har hun fått ansvaret for lek-grupper. I løpet av skoledagen tar hun med seg små grupper med barn fra ulike klasser til et annet rom. Der driver de med aktiviteter som barna selv er med på å bestemme.

{u1}

– Det er en fin måte å lære på, det også. Det bygger vennskap og elevene utvikler sosial kompetanse, sier hun.

Miljøarbeiderne har også fått i oppdrag fra rektor å gjennomføre barnesamtaler. Målet er å lære barna bedre å kjenne og å skape relasjoner.

– Noen forteller oss om hva de trenger hjelp til. Ofte handler det om at de trenger hjelp til å bli tørka på do. Men det er også mye annet som kommer fram, for eksempel om noen har plaget dem eller liknende, som de kanskje ikke hadde turt å si ellers, sier Skogseth.

Tilrettelegger

Mens noen elever blir sittende lenge ved frokostbordet, finner andre seg noe annet å gjøre. Marianne Skogseth forsvinner ut på puterommet, for der er det noen som trenger henne.

– Vi må tilrettelegge litt ekstra for noen. Barn knytter seg til ulike voksne, derfor kan ikke Marianne alltid være på C-rommet, der hun egentlig skal være, forklarer Hjelle Hansen.

– Men vi er en fleksibel gjeng, så det løser seg som regel greit.

Også under styrt aktivitet kan noen ha behov for ekstra tilrettelegging.

– Ser jeg at et barn har en litt urolig dag, kan jeg si at jeg tar ham med meg ut en tur. Da får jeg tommel opp fra læreren på det. Vi kjenner til situasjonen, og de stoler på oss. Vi er oppe i hendelsen og vet hva barnet trenger, sier
Hjelle Hansen.

Innreder for lek

Mens hun tar regien i C-rommet, går noen barn ut til fellesområdet og setter seg ned ved tegnebordet, som er i barnehøyde. Andre setter seg ned på gulvet for å leke med klosser.

Oppgaven med å innrede lokalene til første trinn har miljøarbeiderne tatt en stor del i.

– Førsteklassingene er jo ikke så gamle, de liker å ligge på gulvet og trenger madrasser, sier Hjelle Hansen. Hun forteller at alt er flyttet ned i barnehøyde, for å gjøre det mer tilgjengelig.

FRILEK: Med den nye organiseringen av skoledagen er det rom for frilek gjennom hele dagen, ikke bare før og etter skoletid og i friminuttene, slik det var før.

Ole Martin Wold

– Å innrede rom på ulike måter skaper lek, og vi jobber med å finne den gode leken, sier Skogseth, som forteller at de driver med det de kaller «pedagogisk rydding», der de legger fram ulike ting så det skal se innbydende ut og gi ungene lyst til å leke.

– Spontaleken er den beste leken, når det er fritt. Da går ungene dit de opplever mestring, tilføyer hun.

Mye ute

Klokka ni setter hun en svær boomblaster ned på gulvet i fellesområdet. Ukas låt, Queens «Don’t Stop Me Now», får fart på ungene. Den markerer at de skal i gang med en økt med styrt aktivitet, og at de må gå til hvert sitt klasserom. De rekker likevel noen dansetrinn på veien.

Etterpå skal ungene ut. Det er fredag og halv turdag, slik det også er på mandager. Onsdager
er hel turdag, da går de i skogen. Og læringa tar de med seg, for eksempel i form av jakt på bokstaver eller tall som er hengt opp i trærne.

At det fungerer godt, er ikke Hjelle Hansen i tvil om.

– «Skole er ikke min greie» var det en gutt som sa i starten. Men «styrt aktivitet» synes han er ok. De skjønner på en måte ikke at de lærer, sier hun.

Lærer gjennom lek

Da prosjektet ble lagt fram for foreldrene før skolestart, fikk de noen kritiske spørsmål til om de greier å lære barna det de skal kunne uten lærebøker. Men foreldrene virker mer betrygget nå som de har kommet i gang, mener Hjelle Hansen.

– De ser at ungene faktisk lærer nå også, og jeg tror de lærer minst like mye, sier hun.

Hun er overbevist om at denne måten å organisere skoledagen på gir barna en bedre overgang mellom barnehage og skole.

– Vi tror det, men vi prøver oss litt fram. I starten lurte vi litt på hvor frie ungene egentlig skulle være, det var rett og slett litt nytt å tenke sånn. Men jeg tror det er riktig vei å gå, sier hun.

– Fin ivaretakelse av seksåringene

Mellom frokosten og den styrte aktiviteten sitter Lavrans på seks år på gulvet i et av klasserommene og leker med klosser. I døråpningen står moren hans, Tuva Schanke, og ser på. Hun smiler.

– Jeg blir så glad av å se at han får leke, og at han har det bra. Vi hører ingenting hjemme om at skole er kjedelig, sier hun.

FORNØYD: Skoleforsker og mor Tuva Schanke synes det er positivt at skolen gir seksåringene ulike arenaer å mestre på.

Ole Martin Wold

Trebarnsmoren, som også har barn i 4. og 7. klasse ved skolen, har ikke bare kjennskap til overgangen mellom barnehage og skole gjennom sine egne barns erfaringer. Hun har også skrevet doktorgrad om emnet, og skal nå forske på effektene av prosjektet «Bedre skolestart» ved en annen skole i Trondheim gjennom jobben ved lærerutdanninga ved NTNU.

Så langt har hun et godt inntrykk av opplegget for Lavrans og de andre førsteklassingene på Åsvang skole.

– Det er en fin ivaretakelse av seksåringene. De er små, men med organiseringen og aktivitetene som er ved Åsvang blir overgangen fra barnehagen mykere. Det er mange elementer her som er kjent for Lavrans fra barnehagen, som å begynne dagen med frokost, og at han selv kan velge hva han vil holde på med innimellom, sier hun.

I hennes egen forskning på overgangen mellom barnehage og skole, fant hun at den for mange barn var langt bråere enn ved Åsvang skole.

– I skolene jeg forsket på ble det i liten grad brukt arbeidsformer og aktiviteter som barna kjente igjen fra barnehagen. Fokuset lå på å lære regler og å skape arbeidsro, og organiseringen og strukturen var helt annerledes enn det barna var vant med fra barnehagen. For noen barn ble disse skillene utfordrende. Det gjaldt særlig å sitte i ro, bare snakke når man fikk tildelt ordet, lite valgfrihet i aktiviteter og mindre tid til lek, forteller hun.

På Åsvang skole opplever hun at hverdagen for førsteklassingene er ganske annerledes, med mer frilek og utetid.

– Lek og venner betyr mye for dem, sier Schanke, som mener det er viktig at skolen er mer enn bare «læringstrykk».

– Unger skal ha det fint sammen, og skal de skape nye vennskap må de være trygge på seg selv. Derfor er det fint at man gir dem mulighet til å bidra på ulike måter, blant annet gjennom samarbeidsaktiviteter både inne og utendørs.

Hun synes det er positivt at skolen gir seksåringene ulike arenaer å mestre på, og håper dette også er tanker skolen kan ta med seg på hele småtrinnet.

– Storesøsknene på fjerde og sjuende trinn synes førsteklassingene er heldige som har både frokost og mye leketid og utetid, så det er kanskje noe å ta med seg oppover i trinnene også, sier hun.