Slik tjener de private på eldreomsorg

CASH Å HENTE: De fire store velferdskonsernene i Norge hadde til sammen en omsetning i eldreomsorg på rundt 3,7 milliarder kroner de tre siste årene. Deres samlede overskudd i denne perioden var på 89 millioner kroner.

CASH Å HENTE: De fire store velferdskonsernene i Norge hadde til sammen en omsetning i eldreomsorg på rundt 3,7 milliarder kroner de tre siste årene. Deres samlede overskudd i denne perioden var på 89 millioner kroner.

Kristin Margrethe Johansen

Det er lønnsomt med kommersiell eldreomsorg. De største selskapene har tjent nesten 90 millioner kroner de tre siste årene.

2015101311454120151015145504

yngvil@lomedia.no

LES OGSÅ: Frp: Lønns- og pensjonsforskjeller er ikke noe problem i seg selv

En tredel av sykehjemsplassene i Oslo drives av velferdskonsern

– Velferdsprofitørene tjener rått på skattepengene våre

Private selskaper tar over driften av stadig flere sykehjem. Vi har sett på hvor mye penger det er å tjene når kommersielle selskaper overtar omsorgen for de eldre.

De fire store velferdskonsernene i Norge hadde til sammen en omsetning i eldreomsorg på rundt 3,7 milliarder kroner de tre siste årene. Deres samlede overskudd i denne perioden var på 89 millioner kroner.

Det viser tall fra selskapenes egne regnskaper.

Klikk for å se hva de tjener: Attendo, Aleris og Norlandia

Kutt i kostnader

Vi har sett på hvordan de kommersielle selskapene kan få overskudd når de driver sykehjem. Først og fremst kutter de på lønn og pensjon.

Tariffavtalene for ansatte i de kommersielle sykehjemmene og hjemmetjenestene er dårligere enn i de kommunale. Ansatte i de kommersielle sykehjemmene har lavere grunnlønn, svakere lønnsutvikling, og de fleste har lavere tillegg for kvelder, netter og høytider.

LES OGSÅ Over 60.000 mindre i lønn i privat sykehjem

Velferdskonsernene sparer også penger på billigere pensjonsordninger – de ansatte taper.

LES OGSÅ Rita kan tape 800.000 i pensjon og Ansatte for få sykepleiere

LES OGSÅ:

Ingen vil hjelpe Rita

Raymond sier nei til konkurranseutsetting av sykehjem

Millioner å spare på egne ansatte

«Synlig» pengeflytting innad i konsern

Det er ikke lett å følge med på hvor mye de kommersielle tjener på eldreomsorg. Selskapene vi har undersøkt flytter en del rundt på penger. De kan flytte penger mellom egne selskaper – og her er det snakk om mange selskaper knyttet til samme konsern. Selskapene låner fra hverandre, de gir utbytte til hverandre og de betaler konsernbidrag.

Dette er synlig i årsregnskapene hvem som helst kan hente i Brønnøysundregistrene.

* Aleris Omsorg betalte for eksempel 21 millioner kroner i konsernbidrag i årene 2012-2014.

* Norlandia Care Norge betalte i 2014 over 5 millioner kroner i renter til annet selskap i samme konsern, og får renter på over 500.000 kroner.

I Norge er det lov å ta utbytte fra både barnehager, sykehjem og hjemmetjenester. Bare utbytte fra skoler er forbudt. Utbytte til person må det betales skatt av, mens utbytte mellom selskaper er skattefritt.

Ingen av de fire velferdskonsernenes selskaper som driver sykehjem og hjemmetjenester tok utbytte i perioden 2012 til 2014.

«Usynlig» pengeflytting innad i konsern

Selskaper i samme konsern kjøper ofte tjenester av hverandre. Ut fra de offentlig tilgjengelige regnskapene er det ikke mulig å se om selskapene i sektoren har gjort dette til markedspris, slik de er pålagt i aksjeloven.

Det som er en kostnad for et selskap er en inntekt for et annet, men pengene blir i konsernet.

Eksempler på slike tjenester er regnskapstjenester, lønnskjøring, opplæring, datatjenester og husleie.

Dette kan føres under «andre driftskostnader». Før var selskapene lovpålagt å spesifisere innholdet i andre driftskostnader i notene i regnskapet. I 2005 var det slutt på åpenheten, og kommunene som betaler for sykehjemsplassene har ikke krav på å få vite hva andre driftskostnader egentlig går til.

I 2014 førte Aleris Omsorg over 35 millioner kroner under «andre driftskostnader» i 2014, Unicare Omsorg 15 millioner og Attendo-selskapene over 36 millioner.

Norlandia opplyser i sitt årsregnskap for 2014 at de hadde andre driftskostnader på 114 millioner kroner. Selskapet opplyser i regnskapet om «transaksjoner med nærstående parter» på 22 millioner kroner i 2014 for husleie, forretningsførsel og management.

Andre måter å flytte penger

Fusjoner av selskaper, avvikling av selskaper og salg av selskaper er andre måter å flytte penger på. Dette er i høy grad usynlig for offentligheten.

Hvilket selskap de endelige inntektene og kostnadene ender opp i, styres av regnskaps- og selskapsretten og skattereglene. Dette er igjen bra business for forretningsadvokater og revisorer.

Voldsom verdiøkning

Selv om eierne ikke tar utbytte, kan de sikre seg kontrakter på nye sykehjem og gjøre andre grep som øker verdien av selskapet kraftig. Et godt eksempel på dette er Attendo.

Den forrige eieren av Attendo AB, som eier de norske Attendo-selskapene, kjøpte selskapet for 2,2 milliarder svenske kroner i 2005. Selger tjente da 600 millioner svenske kroner på salget.

Året etter ble konsernet solgt igjen, til IK Investment Partners. I 2006 hadde Attendo en omsetning på under 3 milliarder. Nå er omsetningen på 9 milliarder i året. Enda mer attraktivt for salg med andre ord.

Målet til oppkjøpsfond som IK er å kjøpe et selskap, bygge det opp, øke dets verdi for så å selge det til slutt – for en langt høyere pris.

Øke egenkapitalen

Ved å øke egenkapitalen beholdes pengene i selskapet. Jo større egenkapital selskapet har, desto mer øker selskapets verdi sammenlignet med da det ble kjøpt. Det igjen betyr at det er mer attraktivt å selge. Egenkapitalen er synlig i regnskapene som er tilgjengelig i Brønnøysundregistrene.

Unicare Omsorgs egenkapital har økt markant, fra 6 millioner kroner i 2012 til 20 millioner kroner i 2014.

Norlandia Care Norges egenkapital økte fra 40 i 2012 til 41 millioner kroner i 2014. Morselskapet Norlandia Care Group økte sin egenkapital fra 86 til 239 millioner kroner i samme periode.

En bransje med minimal risiko

Det er liten risiko forbundet med kommersiell drift av sykehjem. Velferdsselskapenes kunder er i all hovedsak kommunene som betaler dem med skattepenger. Bygningene tilhører kommunene.

Det er «veldig lav risiko» for at kundene ikke betaler for tjenestene, heter det i Attendos årsberetning fra 2014.

«Risiko for at motparten ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser er svært liten, da 100 prosent av våre inntekter i 2013 var fra enten stat eller kommune», skriver styret i Aleris Omsorg AS i sin årsberetning for 2013.

I en serie artikler ser FriFagbevegelse på hvordan velferdskonsern og deres eiere tjener penger på eldreomsorgen. Har du tips til flere saker? Kontakt oss! Send en epost til yngvil@lomedia.no

LES OGSÅ:

Tjente 8 millioner på eldreomsorg

Taper grovt på å jobbe i privat sykehjem

Over 60.000 mindre i lønn i privat sykehjem

Rita kan tape 800.000 i pensjon

De ansvarlige vil ikke hjelpe Rita

Flere sykehjemsplasser drives av omsorgskonsern

Omsorgskonsern driver en tredel av Oslos sykehjem

Kilder: Fanny Voldnes, leder for samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet, årsregnskapene til de ovennevnte selskapene, Linn Hernings «Velferdsprofitørene».

Kommersiell eldreomsorg

• Fire kommersielle velferdskonsern har kontrakt med norske kommuner om å drive eldreomsorg: sykehjem og/eller hjemmetjenester.

• De er Norlandia, Aleris, Attendo og Unicare.

• Til sammen hadde de en omsetning i eldreomsorg på rundt 3,7 milliarder kroner de tre siste årene.

• Deres samlede overskudd i denne perioden var på 89 millioner kroner.

• Norlandias tall inkluderer drift av tre sykehoteller.

Kilde: Selskapenes årsregnskaper.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy