LENE SVENNING

lene.svenning@lomedia.no

Det starta friskt. I januar for snart ett år siden varslet kulturminister Thorhild Widvey, næringsminister Monica Meland og arbeidsminister Robert Eriksson at regjeringen, om kort tid, ville sende ut et forslag på høring som innebar at alle butikker kan holde åpent hver eneste dag året rundt, minus tolv røde dager.

MER SØNDAG:

22.000 mister jobben med søndagsåpne butikker

Søndagstur mot søndagsåpent

– Markedet regulerer best

Tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkenes åpningstider, hevdet kulturministeren, som siden hun også har ansvar for kirka og helligdagslovgivningen, er ansvarlig statsråd i denne saken. Forbrukerne må selv få bestemme når de skal handle, fortsatte hun.

Dessuten jobber allerede så mange på søndager, så en felles hviledag er ingen selvfølge. Og: Det skal være frivillig å holde åpent på søndager, det er ingen tvang. Som motstanderne repliserte: Det er ingen tvang å reise seg på tribunen når de foran deg gjør det heller. Men du ser ikke en dritt uten.

Få Fagbladets nyhetsbrev her

Flertallet betakker seg

Budskapet fra regjeringen var i tråd med det Høyre og Fremskrittspartiet hadde nedfelt i regjeringserklæringa, så det var langt fra overraskende. Skuffelsen var ikke desto mindre blant motstanderne: Kirka, frivillige organisasjoner, miljøbevegelsen, handelsnæringen – og Handel og Kontor.

Ifølge disse vil søndagsåpne butikker ødelegge søndagen som en annerledes dag, med tid til familie og fritidsaktiviteter, det vil være miljøfiendtlig, handelsnæringa vil tape på det, og de ansatte vil måtte jobbe på det som i dag er en fridag. Det er vanskelig å finne tilhengere av søndagsåpne butikker blant de politiske partiene også. Opposisjonen er imot. Blant regjeringens støttepartier er det bare Venstre som synes det er en god idé, Kristelig Folkeparti vil holde hviledagen hellig. Folk flest er heller ikke så veldig interessert, meningsmåling etter meningsmåling viser at to tredeler av befolkningen er imot.

Flere må jobbe

I februar la forskningsstiftelsen Fafo fram sin rapport som viste at med en generell tillatelse til søndagsåpne butikker vil minst 200.000 flere av de ansatte i varehandelen måtte belage seg på søndagsarbeid, mer enn fem ganger flere enn de 46.000 som jobber regelmessig på søndager i dag. I tillegg anslo Fafo at 47.000 ansatte i tilstøtende næringer også ville måtte la søndagstur være søndagstur, som frisører, kafémedarbeidere, renholdere og vektere, og ansatte i næringsmiddelindustrien.

To forslag

Det varte og det rakk. Først i slutten av mars la regjeringa fram den varslede høringa. Den inneholdt to alternative forslag. Regjeringens foretrukne modell var den samme som de varslet i januar: En generell tillatelse til å holde åpent på søndager, minus tolv røde dager. Alternativ to ble framlagt i et forsøk på å tekkes Venstre: Kommunene skal få myndighet til å bestemme butikkenes åpningstider. Heller ikke denne gangen lot partene i handelsnæringen seg imponere. Ved flere anledninger har de bedt regjeringen utrede konsekvensene av en lovendring, uten å bli hørt.

Rungende nei

Det ble en heftig høringsrunde. Da fristen gikk ut 30. juni, hadde hele 6.800 svar kommet inn. Og det var ingen tvil: det store flertallet av organisasjoner, partilag, bedrifter og enkeltpersoner sa et rungende nei til søndagsåpne butikker. Hva sa statsministeren?

Motstanden ville snu bare folk ble vant til søndagsåpne butikker, mente hun. Venstre-leder Trine Skei Grande må ha tatt stemningen innover seg. I august sa hun til Aftenposten at regjeringens alternative forslag slett ikke var i tråd med Venstres ønsker. Nå kom hun med et nytt forslag: Det skal ikke lenger være opp til Fylkesmannen å avgjøre hvilke steder og kommuner som kan defineres som typiske turiststeder som får holde åpent på søndager, men opp til kommunene selv. Det skal også bestemmes lokalt om butikkene kan få ha åpent noen flere søndager i året, i tillegg til de tre før jul. Applausen lot vente på seg.

Forhandlinger mellom partiene?

I forkant av kommune- og fylkestingsvalget i september gjorde mange lokale partilag opp status, og mange kommunestyrer vedtok at de ville si nei hvis de fikk bestemme om butikkene i deres kommune skulle få holde åpent. Valget viste at de rød-grønne partiene gikk fram, de blå tilbake.

Flere kommentatorer pekte på at nettopp søndagssaken var utslagsgivende for regjeringspartienes tilbakegang.

I Venstre var det bevegelse i spørsmålet om søndagsåpne butikker. Partileder Grande stoppet et internt partiopprør mot søndagsåpne butikker allerede på partiets landsmøte i april. På spørsmål fra Klassekampen i oktober, sa sju av Venstres tolv fylkesledere nei til søndagsåpne butikker.

Både VG og Aftenposten har tidligere i høst skrevet at regjeringspartiene og Venstre forhandler om å endre Lov om helligdager eller lage en ny lov som skal erstatte den. Det skal ha vært forhandlinger mellom partiene på lavere nivå.

Over og ut?

Hva skjer nå? Blir Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre enige? Eller renner hele forslaget om å tillate søndagsåpne butikker ut i sanden? I løpet av høsten er det blitt klart at både Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger ikke kommer til å tillate en generell søndagsåpning om de selv får myndighet til å bestemme det.

Nå innser regjeringa at den ikke får flertall for sin modell for søndagsåpne butikker og legger vekk forslaget. Isteden vil den se på andre løsninger for å sikre fleksibilitet. Det opplyser den nye kulturministeren - Linda Hofstad Helleland