Milliardkonsern eier ideelt selskap
Slik unngår barnevernmilliardærene regjeringens innstramminger
HAR ENDRET FORMÅL: Brødrene Kristian og Roger Adolfsen eier Norlandia Health & Care Group AS, som igjen eier selskapet Aberia AS. Nå har datterselskapet til Aberia AS, Aberia Ung AS, som leverer barnevernstjenester, endret formål og blitt godkjent av barnevernsmyndighetene som en ideell aktør.
Tri Nguyen Dinh
Barnevernselskapet Aberia Ung AS, eid av milliardær-brødrene Adolfsen, regnes nå som en ideell aktør av norske barnevernsmyndigheter. Ved å endre kravet til økonomisk utbytte kan selskapet – som fortsatt lover «sunn lønnsomhet» i sin kjernevirksomhet – fremdeles delta i anbudsrunder, selv om regjeringen har lovt å fase ut kommersielle aktører.
ida.wangberg@fagbladet.no
Regjeringen lover i Hurdalsplattformen å «gradvis fase ut store kommersielle aktører innenfor barnevernet».
Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som skal sette regjeringens politikk ut i livet. Bufdir kjøper institusjonsplasser av både ideelle og kommersielle aktører, og har nå fått i oppdrag å øke antall plasser som kjøpes av ideelle, og å fase ut innkjøpene fra kommersielle.
En av måtene det ser ut til å skje på, er at kommersielle aktører endrer selskapsform, slik at de kan defineres som ideelle. Det har blant annet skjedd med Aberia Ung AS, som eies av brødrene Roger og Kristian Adolfsen gjennom selskapet Norlandia Health & Care Group AS.
Fått ideelt formål
Aberia Ung AS endret formål i juli 2022. Nå har selskapet «utelukkende et sosialt formål», og har ifølge den nye teksten «ikke til formål å skaffe aksjonærer økonomisk utbytte».
– Grunnen til at vi har endret formålet vårt, er den politiske situasjonen, der regjeringen ikke ønsker kommersielle aktører i barnevern, sier administrerende direktør i Aberia AS Trine Bakkeli til Fagbladet.
Hun understreker at det er en politikk Aberia er svært uenig i.
– Vi er for likebehandling av private aktører, og tror samfunnet er best tjent med en tjenesteleveranse i form av en velferdsmiks, der både det offentlige selv, ideelle og kommersielle aktører bidrar. Det kommer vi alltid til å støtte. Men vi har heldigvis eiere som gjør at vi kan tilpasse oss dette for å beholde kompetansen vi har internt i selskapet, som hele Aberia er tuftet på.
BLIR I SELSKAPET: Administrerende direktør i Abeira AS, Trine Bakkeli, forsikrer om at et eventuelt overskudd i Aberia Ung AS ikke kan overføres til andre deler av selskapsstrukturen, også dersom vedtektene i selskapet endres.
Aberia
– Hvorfor har dere ikke valgt å opprette en stiftelse i stedet?
– Vi tenker at et AS er den beste måten å gjøre dette på. Det gir transparens i alle offentlige registre og i selskapet, og vi tenker at det er en god organisasjonsform for oss, sier Bakkeli.
Hun påpeker at Aberia startet sitt første ideelle selskap i 2019, Cafe Friperie AS, et selskap som skal skape aktivitet og dagtilbud for ungdom som ikke kan delta i arbeid eller utdanning.
Selskapet Cafe Friperie AS, med en omsetning på 300.000 kroner i 2021, er imidlertid av en helt annen størrelse enn Aberia Ung AS, som i fjor solgte barnevernstjenester for 263 millioner kroner.
Bakkeli opplyser om at de har fått tilbakemelding fra Bufdir om at de fyller kriteriene som Bufdir har satt til ideelle aktører, og at de nå er i en prosess knyttet til mulig leveranse av nye tilbud til Bufetat.
Kommersiell eier
Men kan Aberia Ung AS regnes som en ideell aktør når selskapet er heleid av et kommersielt selskap?
Aberia Ung AS er heleid av selskapet Aberia AS, som igjen er heleid av Norlandia Health & Care Group AS. 97 prosent av aksjene i Norlandia Health & Care Group AS eies igjen av Hospitality Invest AS, som kontrolleres av brødrene Kristian og Roger Adolfsen, som begge har plass nummer 70 på Kapitals liste over Norges 400 rikeste personer.
I Norlandia Health & Care Group AS sin kvartalsrapport for tredje kvartal 2022, altså etter at Aberia Ung AS fikk sitt nye ideelle formål, står det følgende om morselskapet Aberia AS:
«Aberia has been through a major restructuring to stream-line operations and focus its portfolio. Loss-making operations have been terminated or divested, the core operations are strong on quality and reputation, profitable and growing, and the segment is clearly moving in the right direction and should be generating healthy profitability going forward.»
Raskt oversatt til norsk anser altså eierne kjernevirksomheten i Aberia som lønnsom og voksende, og de antar at den skal generere sunn lønnsomhet framover.
– Viktig med sunn økonomi
– Kvalitet i leveransene, et godt omdømme, lønnsom drift og vekst er viktige betingelser for selskapets evne til å takle svingninger i etterspørsel, fremtidige investeringer og trygge arbeidsplasser, sier administrerende direktør i Aberia Trine Bakkeli.
Hun understreker at Aberia har selskap som driver innen ulike tjenesteområder i både Norge og Sverige.
– Noen av kontraktene har svak eller negativ økonomisk bærekraft mens andre har en sunn økonomisk bærekraft som gjør at vi i perioder også kan tåle at ikke alt vi gjør er lønnsomt eller fullt ut dekker de faktiske kostnadene. Våre muligheter til å tilby samfunnsnyttige tjenester som ikke betales av en oppdragsgiver, som for eksempel aktiviteten i Cafe Friperie, kommer av at vi har hatt en sunn økonomi i selskapet totalt sett. Det vil si at vi ikke nødvendigvis har vært avhengig av hvert enkelt selskap sin lønnsomhet eller økonomi, sier hun.
Bakkeli understreker at den største konsekvensen av endringen av formålet i Aberia Ung er at de nå må holde økonomien i det selskapet atskilt fra de andre selskapene.
Sikringsmekanismer
I tillegg til å endre formål for selskapet til et ideelt formål, forteller Bakkeli at de har fått på plass en rekke sikringsmekanismer for å sørge for at midlene blir i det ideelle selskapet og ikke havner i andre kommersielle deler av selskapsstrukturen.
– Det er vårt ansvar å sikre at det ikke går ut midler fra selskapet som er til ulempe for Aberia Ung. Vi må sikre at vi for eksempel ikke betaler mer enn det vi skal for de lønns- og regnskapstjenestene vi kjøper av et annet selskap i gruppen, og vi passer på at vi fullt ut drifter dette selskapet i henhold til de vedtektene som er fastsatt. Det har vi også interne revisjoner som skal sikre. Vi vil være trygge på at alt skjer i tråd med de betingelsene som er satt av Bufdir, som blant annet også har stilt krav om nøkternhet med tanke på gaver, pengebruk, lederlønninger og lignende, noe som for øvrig er i tråd med retningslinjene vi har i alle selskap i Aberia.
– Dersom det blir et nytt politisk flertall om noen år som ikke ønsker å fase ut kommersielle aktører fra barnevernet, vil det da være mulig å igjen endre formålet til selskapet?
– Ja, det vil være mulig å endre vedtektene, men vedtektene våre sier også at dersom vi endrer vedtekter, skal likevel det overskuddet som ligger i Aberia Ung AS fullt ut benyttes til det formålet, altså et sosialt formål til barnets beste. Så det vi har hatt av overskudd mens vi har drevet som ideelt AS, vil uansett vedtektsendringer ikke kunne bli tatt ut av selskapet, sier Bakkeli.
Krav i kontrakter
Det er nettopp denne sikringsmekanismen som gjør at Bufdir mener Aberia Ung AS oppfyller kravene til å være en ideell aktør, selv om de har kommersielle eiere.
Barne- og familiedepartementet har bedt Bufdir bruke bestemmelsen i anskaffelsesforskriften for å vurdere om Aberia og andre leverandører kan defineres som ideelle aktører. I forskriften er ideelle organisasjoner definert slik: «Ideelle organisasjoner har ikke avkastning på egenkapital som hovedformål. De arbeider utelukkende for et sosialt formål for fellesskapets beste, og reinvesterer eventuelt overskudd i aktivitet som oppfyller organisasjonens sosiale formål. En ideell organisasjon kan i begrenset omfang drive kommersiell aktivitet som støtter opp om virksomhetens sosiale formål.»
I lovens forarbeider, som Bufdir også har lent seg på i sin vurdering, står det følgende om ideelle AS: «Dersom eieren er en privatperson eller det er tale om et kommersielt konsern vil det være en risiko for at det knytter seg økonomiske eierinteresser til selskapet. Den konkrete vurderingen vil i slike tilfeller særlig måtte se på om det foreligger sikkerhetsforanstaltninger som hindrer at eieren senere står fri til å endre virksomhetens formål og tillate uttak av utbytte, på en måte som undergraver det ideelle formålet».
– Direktoratet har vurdert at når det foreligger slike sikkerhetsforanstaltninger, kan en aktør med kommersielle eiere vurderes som ideell dersom kravene ellers er oppfylt. Vi har i våre kontrakter lagt inn klausuler som skal hindre at eiere kan ta ut utbytte etter endt kontrakt, skriver Bufdirs anskaffelsesdirektør Magnus Simeou Askim i en epost til Fagbladet.
– Eventuelle opptjente overskudd skal benyttes til det ideelle formålet, selv om leverandøren velger å på nytt endre sine vedtekter tilbake til et kommersielt formål – og vilkårene som gjelder det å bli ansett som ideell virksomhet følger overskuddet som er opparbeidet gjennom leveranser til oss, skriver han.
– Hvilke vurderinger har dere gjort rundt eierskapet til Aberia Ung AS?
– Vi har vurdert alle leverandørene i denne prosessen ut fra de samme kriteriene, også Aberia Ung. Vilkårene som per nå benyttes for kvalifisering som ideell virksomhet setter ingen begrensninger til det å eventuelt ha kommersielle eiere, og vi har ikke vurdert dette særskilt. Vilkårene gir imidlertid ingen adgang for eiere, uavhengig av om eierne er kommersielle eller ikke, til å ta overskuddet ut av den ideelle virksomheten de eier. Alt overskudd skal investeres i ideell drift, i tråd med vilkårene og den ideelle virksomhetens vedtekter, skriver Askim.
Han opplyser også om at Bufdir har et særlig blikk på transaksjoner med nærstående.
– Vi ser også på transaksjoner der det kan hentes ut skjult utbytte, herunder eiendomstransaksjoner.
Slik vurderer Bufdir om en aktør er ideell eller kommersiell:
For å slå fast om en leverandør er ideell eller kommersiell foretar Bufdir en vurdering av virksomhetens vedtekter og økonomi, herunder økonomiske disposisjoner. For å regnes som ideell aktør er det et krav om at virksomheten ikke skal ha profitt som formål, og eventuelt overskudd skal utelukkende benyttes til å utvikle, tilby og/eller drifte tjenester som er i tråd med humanistiske og sosiale tjenester til allmennheten eller spesielle grupper.
Bufdir gjennomgår og vurderer dokumentasjon, som:
· Reviderte årsregnskap for virksomheten tre år tilbake i tid, inkludert revisjonsberetninger og styrets årsberetning (inkl. noter).
· Nummererte brev fra revisor (skal omtale transaksjoner med nærstående)
· Lønn og andre fordeler (bonus, firmabil etc.) til ledende ansatte og styre
· Stiftelsesdokument og kopi av selskapets vedtekter
· Firmaattest
· Skatteattest
· Organisasjonskart med oversikt over ev. eiere og ledende ansatte/nærstående
· Eventuell nøkternhetspolicy hos leverandøren