KRISTINE ASKVIK

tips@fagbladet.no

• Dette må du huske på om du blir syk i ferien

Mange av de ansatte ved et Nav-kontor på Vestlandet hadde stressymptomer som stive skuldre og nakke før de gjennom et forskningsprosjekt lærte om psykomotorisk fysioterapi. En av deltakerne i studien var May Iren Lund.

– Tidligere kunne jeg sitte og ta imot kjeft fra brukere. Etterpå ble jeg veldig sliten, sint og lei meg. Nå tar jeg ikke lenger imot kjeft på den måten, men sier i stedet imot eller går ut av situasjonen dersom det er helt fastlåst. Innimellom husker jeg å puste rolig for å ta kontrollen over meg selv, sier Lund.

Hun mener at ingen skal finne seg å bli kjeftet på og trakassert på jobben.

– Det er viktig å vite at du har et valg, og at det er mulig å ta kontroll over stresset når det oppstår, sier Lund.

• Slik kan kvinnelønna økes

Krise og adrenalin

Både i Nav og nå i sin nye jobb som barnevernskonsulent, møter Lund ofte mennesker og familier som er i krise.

– Å orke å stå i den brytningen og den krisa som mange mennesker opplever, er ikke alltid like enkelt. Når du er midt oppi en situasjon så bare handler du for å trygge dem du skal hjelpe. Men etterpå er det mye adrenalin og følelser. Før ble jeg stresset etter slike vanskelige møter. Nå er jeg bevisst på å roe meg ned både under og etter slike saker. Når jeg ser kollegaer med høye skuldre, er det nok å si ett ord: Pust!

• Slik er natta alene med demenspasientene

Anspent eller avslappet

Aud Marie Øien og Inger Johanne Solheim ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) ledet studien og veiledet de ansatte i Nav. Øien er spesialist i psykomotorisk fysioterapi, og Solheim er klinisk sosionom. Begge jobber med forskning og undervisning ved HiSF. I et halvt år veiledet de Nav-ansatte.

– Når deltakerne lærte seg å legge merke til hvordan de ble anspent og stresset, klarte de i større grad å slappe av. Når de var avslappet, var det lettere å lytte til brukerne. Det bidro til at de kunne gjøre en bedre jobb, sier Øien.

• Slik unngår du AFP-smellen

Kroppslig tilnærming

Hensikten med studien Supervision of professionals: Interdependency between embodied experiences and professional knowledge var å gi veiledning som omfattet en kroppslig tilnærming, basert på psykomotorisk fysioterapi og kritisk refleksjon over profesjonsutøvelse.

– Vi la vekt på å gi deltakerne hjelp til å lytte til kroppens signaler i utfordrende møter med klienter eller kollegaer. Det å bli kjent med egne kroppslige reaksjoner som for eksempel muskulære spenninger og bremset pust, kan gi muligheter til et mer variert handlingsmønster i vanskelige møter. Det kan bidra til at du lettere kan forebygge og håndtere stress, forklarer Øien.

• Slik får du Fagbladets nyhetsbrev

Etterlyser mer bruk

Forskerne peker på at det å gi oppmerksomhet til kroppslige reaksjoner kan være til hjelp for å reflektere over hvordan vi utøver yrket vårt.

– Dette kan være viktig både for den enkelte medarbeideren og for kvaliteten på tilbudet de gir, sier Øien.

Lund håper flere kan få anledning til å få veiledning i stressmestring.

– Jeg håper at de som legger premissene for arbeidshverdagen vår, vil lese denne studien. Arbeidsgivere bør investere i folks helse gjennom slik veiledning. Det er gull verdt, sier Lund.

Hun mener at alle som jobber med mennesker i krise, bør få tilbud om veiledning for å få gjort en god jobb og samtidig ta vare på seg selv.

Diskuterte caser

May Iren Lund berømmer arbeidsgiveren sin som har tatt dette arbeidet alvorlig.

– Det var fantastisk at ledelsen prioriterte at så mange kunne være med på prosjektet over flere måneder. Det var veldig lærerikt med systematisk veiledning over så lang tid, sier hun.

Samlingene startet med fysisk aktivitet der forskerne viste øvelser konsentrert om holdning og pust, og hvordan kroppen skal brukes på riktig måte.

Etterpå satte medarbeiderne seg i ring og la fram eksempler de kunne diskutere. Forskerne stilte faglige spørsmål for å belyse de ulike situasjonene og spørsmål om hvordan de påvirket medarbeiderne fysisk og psykisk.

Det er særlig i vanskelige saker, der det blir steile fronter mellom de ansatte, samarbeidspartnere og klienter, at stresset oppstår. Gjennom prosjektet lærte Lund og kollegaene hennes seg teknikker for hvordan de kunne takle dette.

– Vi fikk ikke minst tid til å reflektere over hvordan de ulike jobbsituasjonene virker inn på sinnsstemning og kropp, sier Lund.