LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

I dag møttes Høyre-leder Erna Solberg og Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre til partilederduell. Det skjedde på et fullstappet Café Christiania og i regi av Civita.

Statsminister Erna Solberg mener Norge er på vei opp igjen etter det dramatiske året 2014. Men behovet for omstilling er ikke over. På lasset følger store utfordringer. Det må legges til rette for å skape flere jobber. Reformer, som kompetansereformen, og spesialsatsninger, som Solbergs varslede «teknologimilliard», må på plass. Det må stimuleres til gründerskap og entreprenører, mener statsministeren.

Norsk økonomi kan ikke baseres på skatter og avgifter, mener Solberg, som legger til at norske bedriftseiere betaler mer skatter enn utenlandske bedrifteiere i Norge.

– Vi trenger ikke en gammeldags politikk med høyere skatter, flere avgifter og mer i regi av det offentlige. Vi må ikke gå fra modernisering til reversering, sier Solberg.

• – Jeg tror ingen i Fagforbundet blir lei seg om Venstre ender under sperregrensa

Solberg frykter at Støre, om han kommer i posisjon, vil reversere reformer hennes regjering har satt i gang, som de har stor tiltro til, og tror heller ikke det er noe lurt å øke skatter og avgifter i en tid der det trengs å utvikles flere arbeidsplasser.

– Vi må prioritere penger til vekst i norsk økonomi. Vi vil skape vekst i økonomien så vi har nok jobber og nok inntekter til å bidra til velferdssamfunnet. Vi har redusert skattene, men skatteinntektene har økt på grunn av vekst, sier Solberg.

• Måling: Nå må Støre ha hjelp av MDG

Folk i arbeid = universalnøkkelen

Jonas Gahr Støre stadfester at norsk økonomi er solid, men utsatt. Vi er sårbare, ifølge Støre, som mener Norges store utfordring i et nøtteskall er andelen nordmenn på jobb.

Den andelen faller og arbeidsledigheten har vært på sitt høyeste på 20 år, understreker Støre, som bemerker at det har vært en nedgang i det siste, og at det er supert, men at nedgangen er for svak. Vi må få 400.000 flere nordmenn i jobb for å nå målet i perspektivmeldingen, påpeker Støre.

– Skal vi klare å finansiere alt vi er opptatt av, er arbeid universalnøkkelen, sier Støre, som mener regjeringens grep med skattekutt for å få folk i arbeid ikke har fungert.

De bedriftene han har snakket med ser heller ikke ut til å ha det som sin nummer én prioritet. Ting som å få tak i kompetent arbeidskraft er viktigere.

– Nå er mye av handlingsrommet brukt opp og vi går mørkere tider i møte. Desto viktigere blir det å prioritere.

Reversering er ikke noe ord han vil forholde seg til, sier han. Støre vil se fremover. Han mener vi nå må styrke samfunnsmodellen som har gitt oss samfunnet vi har, med høy deltakelse og høy produktivitet.

Støre mener et organisert og trygt arbeidsliv er grunnplanken i dette.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FULLT: Det var over 400 tilskuere og lang venteliste.

Leif Martin Kirknes

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Skatteuenighet

Erna Solberg sier seg enig i at det er en utfordring at sysselsettingen har falt i Norge, men mener den falt mer på rødgrønn vakt enn med denne regjeringen. Åkkesom mener hun løsningen er å skape flere jobber som folk kan bli sysselsatt i, og i så måte har Høyre en politikk som passer, mener Solberg.

– Vi vil bruke politikk til å skape nye jobber. Og da er ikke svaret 15 milliarder mer i skatt, sier Solberg.

– Inntil 15, egentlig 12, repliserer Støre, som gjentar budskapet om at Solbergs regjering har spist opp handlingsrommet på tiltak som ikke har virket, i alle fall kan det ikke dokumenteres at det virker.

Derimot tror Støre at en nedjustering i selskapsskatten kunne hatt noe for seg.

Solberg står fast på at formuesskatten er til bedre hjelp for bedriftene og gjør det enklere for dem å investere i bedriften, ansatte og maskiner. Formuesskatt vil føre til mer sysselsetting har spørreundersøkelser vist, fremhever Solberg, mens Støre mener det er bedre å lytte til forskere og økonomer enn spørreundersøkelser.

• Disse yrkene får trene i arbeidstiden

Krangel om ti tiltak

Kunnskapsinstitusjonene må få tettere koblinger med næringslivet, ifølge Støre. Han mener det må satses på visse konkrete områder, og ramser opp en håndfull, slik som forskning og IKT.

Støre ser et behov for en kraftsatsning på kompetanse helt fra barnehagen og opp.

– Det må bli mindre frafall, flere lærere og flere lærlingplasser. Det må bli oppdatert kunnskap, sier Støre, som blant annet vil ha koding på plass i barneskolen fra 2018.

Les også: Populær kodeklubb

Støre mener kraftfulle grep må til gjennom hele livsrekken, og med særlig tidlig innsats for dem som sliter med regning, lesing og skriving i barneskolen.

– En god barndom varer livet ut, og det kan også en dårlig gjøre, sier Støre.

Solberg repliserer at de har kommet med ti helt konkrete tiltak for kompetansepåfyll og dessuten har en rekordsatsning på etter- og videreutdanning av lærere.

– Jeg synes vi skal få høre et konkret og tydelig svar på hva du vil gjøre og hvordan du vil gjøre det. Vi har en tipunktsplan for de svakeste. Ap og Jonas er god på analyse. Men jeg savner svarene, sier Solberg.

– Analyse er viktig, sier Støre.

– Enig, svarer Solberg.

– Jeg er ikke så sikker på det, sier Støre, og fortsetter:

– Grunnen til at du ikke har sett resultat av Aps politikk, er at du har sittet i regjering. Men det vil endre seg etter valget.

– Men hva er resultatene etter deres åtte år? Hvor var kompetansen da? Dere kan ikke late som dere ikke har sittet i regjering, sier Solberg.

– Da du tok over landet etter tidenes finanskrise, som du har gjort til nærmest en parentes i denne debatten, overtok du et land med full sysselsetting og høy andel folk i jobb, sier Støre, og fortsetter:

– Det er resultatet som teller. Du har lagt frem en tipunktsplan, men folk fortsetter å falle fra. Vi har fortsatt å gå i feil retning. Frafallet i videregående fortsetter, antall uføre har gått opp og andelen folk i jobb har gått ned. Jeg mener tipunktsplanen ikke virker, sier Støre.

Fra master til mester

Han nevner byggbransjen. Der mener han høy grad av innleie og utstrakt bruk av korttidskontrakter gjør dertil relaterte yrkesfag uattraktive, slik at folk ikke søker seg dit.

– Grunner til at unge ikke velger yrkesfag kan være fordi de har en slektning som forteller om hvordan det er i bransjen. I enkelte bransjer finnes det useriøse, halvkriminelle og også helkriminelle arbeidsgivere. Det er yrker der det ikke finnes faste stillinger, er høy grad av innleie og det ikke snakkes norsk på arbeidsplassen, beskriver Støre.

– Folk søker seg ikke til yrkesfag når det er arbeidsforholdene de møter.

Ap har laget 33 forslag, sier han. Blant dem er bedre utstyr på skolene, flere lærlingplasser «og en kompetansereform som det må lukte svidd av». Støre vil ha en endring «fra master til mesterbrev».

Ap-lederen er ellers tilhenger av å vende skole og høyere utdanning etter arbeidsgivers behov. Akademisk frihet med samtidig strategisk satsning på enkeltområder.

Det er også spådd en lærermangel som vil gi problemer, ifølge Støre, som fastslår at lærerutdanning er en stor utfordring.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MEDIA: Mange journalister ville ha med seg det mange kaller «starten på valgkampdebattene».

Leif Martin Kirknes

– Fagskolen viktig

Solberg fastslår at skole er viktig, også som sosialpolitisk tiltak. Innen 2030 vil hun at 90 prosent av alle ungdommer skal klare videregående skole på fem år. Det skal være en systematisk og tidlig innsats mot elevene som begynner å sakke akterut, ønsker Solberg.

Solbergs skolesatsing inkluderer også et skolehelsetjenesteløft, ettersom mange detter ut av andre årsaker enn det skolefaglige. Nesten en milliard kroner har gått til slike helsetjenester.

Solberg legger til at de nye fraværsreglene regjeringen har innført, viser et fall på 40 prosent i fraværet og at også flere får karakterer i fagene. Langtidstrenden viser at flere klarer å fullføre videregående, ifølge Solberg.

– Skal man ha en kunnskapsreform i skolen, må man ha Høyre i regjeringen, fastslår Solberg, som mener Høyre går mer systematisk til verks enn Ap.

Solberg heier også på yrkesfag. Hun vil det skal være flere alternative måter å oppnå nødvendig kompetanse, for det er ikke alle som er i stand til å sitte på skolebenken i to år og så gå ut som lærling.

Hun fremhever også at det er viktig med videre muligheter for dem som velger yrkesfag.

– Derfor har denne regjeringen jobbet mye med fagskoler. Det vil gjøre yrkesfagveien statusmessig høyere fordi du kan gå videre og fordype deg, sier Solberg.

• Følg oss på Facebook