Morten Hansen,

morten@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik og

anders@lomedia.no

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Statens personaldirektør Gisle Norheim sier at arbeidsgiverne i staten har to hovedprioriteringer i årets oppgjør. Det ene er at det blir likelydende hovedavtaler i staten igjen – slik det var før oppgjøret i 2016. 

Norheim begrunner standpunktet med at to avtaler både gir praktiske og økonomiske utfordringer.

Det er en del administrativt merarbeid knyttet til to avtaler, og det at likt arbeid kan lønnes ulikt.

– Vi er redd for at to ulike avtaler kan skape lønnsforskjeller i like grupper i staten. Og så er det en utfordring for mange virksomheter å ha en felles lønnspolitikk hos, sier Norheim.

– Bekymret

Forskningsstiftelsen Fafo har sett på situasjonen med to avtaler fram til 2021. Den viser ikke noen store forskjeller.

Men etter 2022 har det skjedd endringer på hvem som er omfattet i avtalene. Da skiftet Unio side og gikk fra å stå på LO Stats side til å gå over til Akademikernes avtaleform.

– Vi er bekymret over det vi hører har skjedd etter dette, sier Norheim. 

Les også: Statsansatte har vært splittet på ulike lønnsavtaler siden 2016. Kan de samles igjen?

Det andre staten er opptatt av, er at pengene som brukes i årets oppgjør er på linje med det som ble framforhandlet i Frontfaget – oppgjøret i industrien.  

– Da må vi klare å gjøre et glidningsanslag som er mer riktig enn det vi klarte i fjor, sier Norheim.

Glidningen er den lønnsveksten som skjer lokalt i virksomhetene.

Enige, men veldig uenige

Begge kravene burde få LO Stats leder, Egil André Aas, til å ta fram pennen og signere en ny avtale. LO Stat har vært opptatt av både å hindre ulikheter og få en avtale for alle statsansatte. 

Problemet er bare hvordan staten ønsker at hovedprioriteringene skal se ut.

KLAR: LOStat leder, Gisle Norheim, er klar til å signere en avtale.

Eirik Dahl Viggen

I kravet fra staten er det nemlig nok av fallgruver.

Den ene avtalen som staten ønsker, skal være tilnærmet lik avtalen de har med Akademikerne og Unio. I den er det ingen lønnstabell og lønnstrinn, men minstelønn i alle stillingskoder og med godskrivningsregler. Det siste åpner for mer individuell lønn.

Her kan du lese hele første krav fra staten.

– Ikke opptatt av streik

Staten krever og at tilleggene skal gis både sentralt og lokalt. Det er ikke uvanlig. Men mens LO Stat ønsker at mest mulig skal gis sentralt og som et kronetillegg, noe som gjør at de laveste lønte kommer litt bedre ut, vil staten at det sentrale tillegget skal gis med lik prosent til alle.

Før forhandlingene startet gikk Akademikerne ut og truet med streik hvis de ble påtvunget en felles avtale. Etter kravene fra staten ble klare er det ikke sikkert det er der faren for streik er størst.

– Nå er jeg ikke opptatt av streik når vi forhandler. Nå skal vi snakke sammen og forhåpentligvis finne gode løsninger sammen, sier Norheim.

– Vi må tenke helhetlig

Aas i LO Stat konstaterer at statens tilbud om å gi prosenttillegg til alle står ganske langt ifra kravet han leverte i dag. Han understreker at de ønsker økt kjøpekraft til alle, bedre likelønnssituasjonen i staten og å gi litt mer til de som har minst.

– Overordna blir det å ivareta helheten. Det er også grunnlaget for at vi ønsker oss tilbake til én avtale, sier han.

Aas understreker at det er staten som har ansvaret for å lede forhandlingene fram til det, men han konstaterer at de deler hovedmålsetting. Staten vil for eksempel legge fram like tilbud til alle de fire hovedsammenslutningene, og så er det deler av avtalene som er like, som fellesbestemmelsene.

Han understreker at han har tro på at det er mulig.

LO STAT: Gisle Norheim sier det er viktig å bevare helheten.

Eirik Dahl Viggen

– Jeg har alltid hatt troa på det, men lederne i hovedsammenslutningene har et ansvar for å tenke helhetlig og ivareta alle – ikke enkeltgrupper. Da må vi gi og ta for å komme inn på fire likelydende avtaler. Vi må være villige til å stille opp og ta det ansvaret, sier han.

Aas forventer tøffe tak, men understreker at LO Stat er villige til å bidra så godt de kan for å komme tilbake til én avtale.

– Men ikke for enhver pris. Da hadde vi hoppa over i morgen. Det er noen forhold vi må ha med oss, og så får vi se hvordan dette utvikler seg i forhandlingene og hvordan de andre tenker, sier han.

– Mer fleksible

YS Stat leder Jens Jahren sier til Frifagbevegelse.no det er god stemning under starten og han er optimistisk til at de skal finne gode løsninger.

– Vi har samarbeidet godt med LO Stat i alle år under oppgjørene, og er nok enig i hovedretningen der vi ønsker oss en likegyldig avtale i staten. Men vi er nok mer fleksible på tilnærmingen og profil av vårt krav, sier han.

RESPEKT: Jens Jahren i YS sier partene har stor respekt for hverandre.

Ole Palmstrøm

Han tror en likelydende avtaler vil være en brobygger der de henter det beste fra begge avtalene, og finner en god felles løsning for de statsansatte.

– Det er stor respekt for hverandre blant partene, sier han.

Jahren innrømmer at hans medlemmer har store forventninger til at de skal få minst like stort lønnstillegg som det som ble fremforhandlet i frontfagsoppgjøret – som endte på 5,2 prosent.

Nå vil han at hans medlemmer skal få bedre kjøpekraft. I likhet med LO ønsker YS at hovedvekten skal være på sentrale forhandlinger og sentrale tillegg, og krever mest til de som tjener minst. 

Unio ser ingen fordeler med samling

Leder Guro Elisabeth Lind i Unio Stat kaller statens tilbud «veldig forutsigbart».

– Vi har bitt oss merke i den ambisjonen lenge, at det viktigste ikke er å sørge for at staten best mulig kan løse samfunnsoppdraget sitt, og å diskutere hvordan vi kan ha mekanismer for å rekruttere og beholde den kompetansen staten trenger, sier hun.

Lind mener den store utfordringen for staten er å rekruttere og beholde de ansatte som de trenger.

Guro Elisabeth Lind, leder i Unio Stat.

Eirik Dahl Viggen

– Slik Unio ser det har vi store reelle utfordringer i dette hovedoppgjøret. Og det i en situasjon der utdanningsgruppene i staten har fått en lavere lønnsutvikling over lang tid, og faller etter andre, tilsvarende grupper i privat sektor, sier Lind.

Hun mener muligheten for å få en samling av tariffavtalene i staten er «veldig lav». Lind ser ikke at det er noen fordeler ved det.

– Nei, og vi er opptatt av å bruke dette forhandlingsløpet til å ta tak i de reelle utfordringene vi har i staten. Jeg syns vi burde brukt tida vår på hvor skoen trykker, ikke på virkemidlene, sier hun.

– Alt skal ut til lokale

Leder Kari T. Nordli i Akademikerne Stat har ikke tenkt å gå tilbake til noen sentrale tillegg igjen.

– Det som er viktig for oss, er at alt skal ut til lokale, kollektive forhandlinger. Å gå med på en modell som innebærer at noe av lønnsmassen skal fordeles sentralt, er vi ikke villig til å være med på, sier hun.

Nordli sier hun ikke kan si noe på at andre hovedsammenslutninger nærmer seg deres avtale, men sier de er villig til å bevege seg tilbake til sentrale, generelle tillegg.

Kari T. Nordli, leder i Akademikerne Stat.

Eirik Dahl Viggen

Nordli har tidligere uttalt at om de tvinges over på en avtale med sentrale tillegg, går Akademikerne til streik. Om streikefaren har økt med statens første tilbud i forhandlingene, sier hun at det må de se på.

– Nå skal vi inn og forhandle, og så får vi se hva posisjonene er. Men vi kommer ikke til å inngå noen avtale som innebærer at noe av lønnsmidlene går til sentrale tillegg, sier Nordli.