Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Forrige uke la Høyre og Frp fram sine alternative statsbudsjett. Her kan vi se hvordan de to partiene ville styrt Norge.

Det er nesten tre år til neste stortingsvalg, men flere meningsmålinger viser rent flertall til Høyre og Frp.

Kutt som irriterer venstresida

Budsjettene fra Høyre og Frp skiller seg på avgjørende punkter fra regjeringas politikk.

Her er noen eksempler fra de to partienes alternative budsjetter:

Karensåret for AAP-mottakere

Når Høyre ønsker å gjeninnføre året uten penger for folk på arbeidsavklaringspenger, det såkalte karensåret, er det fordi partiet mener det bidrar til at flere raskere får svar på om de skal i jobb eller få uføretrygd.

Frp har ikke lagt inn noe om dette i sitt alternative budsjett. Årsaken er, ifølge partiet, at det blir for dyrt. Tidligere har Frp tatt til orde for å beholde ordningen med full stans i arbeidsavklaringspenger i ett år. Det er mye bedre at folk blir avklart mye raskere, mener partiet.

Fagforeningsfradraget

Mens Høyre vil halvere skattefradraget for kontingent til fagforeninger i sitt alternative statsbudsjett, foreslår Frp å fjerne hele fradraget.

Den rødgrønne regjeringa har doblet fagforeningsfradraget over to år. Fra 1. januar neste år kan kontingent opptil 7700 kroner trekkes fra på skatten. Høyre vil senke dette til det halve, altså 3850 kroner.

Frp vil i stedet øke personfradraget til 80.000 kroner. Partiet begrunner det med at «alle skattytere får glede av fradraget, som også i større grad enn fagforeningsfradraget tilgodeser folk med lav inntekt».

Feriepenger på dagpenger

Høyre vil kutte ut feriepenger for de som får dagpenger. Partiet synes ikke det er riktig at de som er tilbake i jobb, også skal få feriepenger for dagpengene.

Frp er for å beholde ordninga med feriepenger på dagpenger, i og med at det var noe partiet fikk gjennomslag for under pandemien. I alternativt budsjett vektlegger partiet å justere det regjeringa legger opp til. Derfor er ikke ordninga nevnt i Frps budsjett.

Kutt i barnetillegget for uføre

Høyre og Frp er enige om å gjeninnføre kuttet i barnetillegget for uføre. I sitt alternative budsjett foreslår Høyre å gjeninnføre 95-prosentregelen.

Det betyr at summen av uføretrygd og barnetillegg maksimalt kan utgjøre 95 prosent av inntekten før uføretidspunktet. Frp vil redusere summen til 90 prosent.

Hovedargumentet for Solberg-regjeringen i 2016 var at det for enkelte ikke ville være lønnsomt å jobbe og at det gamle regelverket kunne «låse folk i en fattigdomsfelle».

Kutt i regjeringas tannhelsereform

Høyres prioritering av tannhelse står i kontrast til det både regjeringa, SV og Rødt legger opp til. Partiet mener det er viktigere å redusere økte ventetider for pasienter framfor å innføre gratis tannhelsetjeneste for nye aldersgrupper.  

Høyres alternative budsjett inneholder et kutt på 318 millioner kroner i regjeringas tannhelsereform. Frp legger ikke opp til noen justeringer fra det regjeringa vil.

Ostehøvelkuttene i offentlig sektor

De såkalte ostehøvelkuttene begrunnes med at det, ifølge nestleder Henrik Asheim i Høyre, skaper forutsigbarhet for det offentlige. Også Frp tar til orde for det samme.

Høyre vil at alle offentlige virksomheter skal kutte driftsutgiftene sine med en prosent i 2023. Dette er en økning fra forrige gang Høyre satt i regjering, og vil spare inn 4 milliarder kroner.

Syke som lever av AAP

Kuttet i arbeidsavklaringspenger (AAP) som Frp foreslår i sitt alternative statsbudsjett, betyr at AAP-mottakere får cirka 9.000 kroner mindre å rutte med i året.

Det er utfallet hvis utgangspunktet for regnestykket er en årlig stønadsordning på 250.000 kroner.

Frp foreslår å likestille ytelsene for AAP og dagpenger til 62,4 prosent av inntekten opp til 6G (668.862 kroner). Det innebærer et kutt på 3,6 prosent for AAP-mottakere.

Høyre gjør ingen endringer i ytelsen i sitt budsjett.

Overgangsstønad til aleneforeldre

Frp og Høyre er uenige om overgangsstønaden til aleneforeldre som står uten inntekt. Frp er for å avvikle hele stønaden. Det er ikke Høyre.

Frp skriver i sitt budsjett at behovet ikke er til stede for en spesiell stønad for enslige forsørgere. Disse bør i stedet henvises til ordinære studieordninger som Lånekassen og eventuelt gis ordinær oppfølging hos Nav, ifølge partiet.

Makspris og bedre strømstøtte

Frp tilbakeviser kritikken av sine kutt. Overfor FriFagbevegelse hevder Hans Olav Limi, partiets finanspolitiske talsperson, at det er misvisende å se på justeringer av enkeltordninger isolert sett.

– Folk flest vil få mellom 16.000 og 32.000 kroner mer å rutte med, hevder han.

For ham er det viktig å få fram at avgiftslettelser og bedre strømstøtte gjør at folk flest får det bedre økonomisk. Det gjelder også de som er mottakere av AAP eller andre ytelser.

Limi nevner blant annet halvering av matmomsen, 50 øre per kilowattime i makspris på strøm og lavere bensin- og dieselpriser. Frp tar til orde for at det skal bli henholdsvis sju og åtte kroner rimeligere per liter.

Ifølge partiets regnestykker vil folk med mellom 300.000 og 600.000 kroner i inntekt få rundt 3.000 kroner mer i lommeboka enn med regjeringens opplegg.

3.000 kroner mer i barnetrygd

Særlig tre punkter skal bidra til at særlig barnefamilier vil få mer i lommeboka med Høyres forslag:

· Økt personfradrag for alle med 5.000 kroner

· Økt minstefradrag med 10 prosentpoeng for arbeid og trygd

· Økt barnetrygd med 3.000 kroner i året for barn fra 0 til 18 år

– Dette betyr at en familie med to barn, hvor begge foreldrene tjener 500.000 kroner, vil sitte igjen med 8.000 kroner mer i året med vårt opplegg enn hva de gjør med regjeringens budsjett, sa Erna Solberg under fremleggelsen av partiets alternative budsjett.

For et tryggere arbeidsliv

Arbeidstilsynet og kampen mot arbeidslivskriminalitet blir også styrket med Høyres opplegg. Hensikten er «å gjennomføre flere tilsyn, være mer til stede og ta flere lovbrytere. Det vil gi et tryggere arbeidsliv for alle,» skriver partiet i sitt budsjett.

Mens 45 millioner kroner er satt av til dette i budsjettet, vil Høyre kutte 25 millioner kroner i midlene som regjeringa har satt av til et nytt innleieregelverk for Arbeidstilsynet.

Ved siden av flere endringer i skatteopplegget for å gjøre det gunstigere for de med lav og vanlig inntekt, dropper partiet økningen i arbeidsgiveravgiften slik regjeringa har lagt opp til.

Høyre reduserer formuesskatten med to milliarder kroner for «å stimulere til flere arbeidsplasser og omstilling». Et slikt kutt har tidligere vært til stor bekymring for statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Under Erna Solbergs regjeringstid ble formuesskatten redusert med om lag 10 milliarder kroner.

Den mye omtalte grunnrenteskatten på lakseoppdrett, som regjeringen har foreslått, er Høyre fortsatt mot, selv om partiet har antydet at de kan tenke seg å bli med på et forlik.

Bruker av Folketrygdfondet

Frps kutt skal blant annet finansieres med å tappe Statens pensjonsfond Innland, eller Folketrygdfondet på folkemunne, for drøyt 27 milliarder kroner som et engangsuttak. Fondet forvalter i dag rundt 300 milliarder kroner.

Ifølge Limi vil dette ikke ha den samme inflasjonsdrivende effekten som det å pøse inn penger fra oljefondet. 37 milliarder til strømstøtte skal i tillegg hentes inn ved kutt i offentlige utgifter.

Partiet vil også bruke 21 milliarder kroner på mer veiutbygging, helse, eldreomsorg, justis og forsvar.

På helse innebærer det en kraftig økningen i pensjon til enslige minstepensjonister på 7.500 kroner i året. Det vil koste rundt 550 millioner kroner.

Tiltaket er det samme som SV foreslår i sitt alternative budsjett.

Frp foreslår til sammen en rekke kutt i skatter og avgifter på totalt 57,7 milliarder kroner.