Knut A. Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no

Også i år skal klokka stilles én time tilbake til vintertid siste helg i oktober.

Hva skjer egentlig med dem som jobber nattevakt når klokka stilles én time tilbake natt til 29. oktober? Får de betalt for den ekstra arbeidstimen?

Hvert år får Fagforbundet mange spørsmål om dette. For den som har nattevakt, kan arbeidsnatten virke ekstra lang når klokka stilles tilbake fra 03.00 til 02.00 den siste søndagen i oktober. Flere arbeidstakere har uttrykt misnøye over den ekstra lange vakten, og lurer på om de da får en time ekstra betalt.

{f1}

Jevner seg ut over år

Arne Løseth – rådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet – sier at dette tilfellet skal utjevnes over flere år.

• Dette må du vite om du skal jobbe i jula

– De fleste går jo på fastlønn. Man har en tid man starter og en tid man slutter – fra et klokkeslett til et annet klokkeslett – og det er antall klokketimer imellom som man teller.

Mange mener at det er urettferdig at de ikke får betalt for den ekstra timen de må jobbe under overgangen til vintertid. For det er nemlig det som er det vanligste: Du får ikke betalt for den ekstra timen.

Kort vakt ved sommertid

Argumentet for den nåværende ordningen – der det ikke er vanlig med betaling for den ekstra timen – er at man ikke blir trukket i lønn når sommertiden kommer, og klokka skal stilles én time fram. Man får altså igjen den ekstra timen til våren igjen – når sommertiden stilles.

{u1}

Men da er spørsmålet: hva med dem som ikke har vakt akkurat den natten i mars, sånn at de får oktobernatten utlignet? For det er jo ofte tilfeldig hvilke vakter man får?

• Så mye ferie kan du overføre til neste år

Over flere år kommer man altså til å jobbe både de kortere og lengre nettene, og timene skal på denne måten utjevne seg over tid.

– Mange glemmer at man ikke blir trukket en time om våren. Folk klager bare om høsten, sier Løseth.

– Men det føres ikke statistikk på om det utjevnes over år. Det er bare rett og slett slik ordningen er, sier han.

Derfor stiller vi klokka

Tanken bak sommertid er å utnytte dagslyset i sommermånedene bedre, og ha dagslys en time ekstra om kvelden.

Dette fører også til litt lavere forbruk av energi, ettersom man kan vente en time lenger med å bruke ekstra belysning.

Det var Benjamin Franklin, en av USAs grunnleggere, som først kom med ideen om sommertid.

Det var imidlertid først under første verdenskrig at sommertid ble innført, og klokka ble som regel bare stilt fram 60 minutter.

Tyskland og tyskokkuperte områder var først og stilte klokka fra 23.00 til 24.00, 30. april 1916. Norge fulgte etter samme år, sammen med en rekke andre land i Europa.

• Les mer om sommertiden her (timeanddate.no)