Småbarnsmor Nora (29) slår alarm: Ber Fagforbundet kreve bedre amme-avtale
Siste ord: I Norge anbefaler Helsedirektoratet at mødre ammer barnet i hvert fall første leveår. Gjerne lenger. Verdens helseorganisasjon anbefaler to år. Landrø Smestad er innstilt på å amme så lenge Linnea ønsker det.
Martin Guttormsen Slørdal
Fra en liten arbeidsplass i en liten kommune har Nora Landrø Smestad et stort krav: Norges største fagforbund må kreve sterkere vern for retten til å amme i arbeidstida.
ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no
– Hvis ingen gjør noe er jeg redd at innen et år eller tre, så har KS' nye regelverk satt seg og gjort det langt vanskeligere å amme barnet sitt utover det første året, også i min arbeidskommune, sier kokk Nora Landrø Smestad.
Underskriftskampanje
Regelverket hun sikter til, kom inn i hverdagen til Norges kommuner i 2022. Da endret arbeidsgiverforeningen KS hovedtariffavtalen slik at arbeidstakere som ville ha rett til betalt ammefri etter at barnet fylte ett år, måtte ha en erklæring fra helsepersonell om at barnet hadde særskilte behov.
I høst har Landrø Smestad dratt i gang en underskriftskampanje på arbeidsplassen sin, Rossvollheimen. I underkant av 40 medlemmer av Fagforbundet i Skaun kommune har undertegnet et brev hvor de ber om at forbundet forhandler fram «en bedre avtale for ammefri, der man fjerner særskilte behov, fjerner krav om dokumentasjon og fjerner aldersbegrensning på ammefri.»
KS og Fagforbundet om ammeavtalen:
Hege Mygland, avdelingsdirektør forhandling i kommunesektorens organisasjon KS understreker i en e-post at endringen i hovedtariffavtalen skjedde etter forhandlinger, og at det var enighet om endringen.
Hun skriver at «ønsket om å presisere lønnsbestemmelsen om ammefri i hovedtariffavtalen kom fra KS, men selve endringen var en del av meklingsløsningen ved hovedoppgjøret i 2022. (…)
Bakgrunnen for vårt endringsbehov kom fra kommuner og fylkeskommuner som ønsket en mer klargjørende og avgrensende bestemmelse om fri med lønn for amming av barn som har fylt ett år.»
Ifølge Mygland får KS vesentlig færre henvendelser om rett til lønnet ammefri etter at tariffavtalen ble endret i 2022.
– Hvordan fungerer dagens ordning med ammefri, sett fra KS' ståsted?
– Mitt klare inntrykk at leder og den enkelte ansatte i de aller fleste tilfeller snakker godt sammen og finner ut av hvordan det kan tilrettelegges for ammefri både før og etter at barnet har fylt ett år.
Anne Green Nilsen i Fagforbundets politiske ledelse kommenterer Nora Landrø Smestads initiativ slik i en e-post til Fagbladet:
«Hovedtariffavtalen med KS er forhandlet for ny periode i år. Perioden varer til 30.04.2026.
Fagforbundet har alltid en prosess i forkant av nytt tariffoppgjør – og våre medlemmer oppfordres gjennom sin fagforening å komme med krav til endringer – det vil gjøres høsten 2025, kravene vil videre behandles og vurderes før nytt tariffoppgjør starter våren 2026.
I perioden 2024–2026 forhandler vi ikke om bestemmelsene i hovedtariffavtalen – da benytter vi den avtalen vi har i perioden.
Alle krav som kommer vil bli vurdert – det er landsstyret vårt som prioriterer hovedkrav før oppgjøret tar til.»
• – Lovløse tilstander rundt puppen
En god start
Når Fagbladet møter Landrø Smestad, er det tidlig ettermiddag. I en park i Trøndelag sitter hun og ammer sin 16 måneder gamle datter på vei hjem fra barnehagen.
Skaun kommune følger den gamle hovedtariffavtalen med KS. Derfor kan kokken på det lokale sykehjemmet fortsatt bruke den første og siste timen av arbeidsdagen til å gi datteren det hun – og Verdens helseorganisasjon – mener er den beste starten på livet. Uten at mor blir trukket i lønn.
Kokk med hjertesak: Nora Landrø Smestad har kunnet fortsette å amme datteren etter at hun kom tilbake i jobb, uten økonomisk tap. Hun frykter at det ikke vil bli mulig for kvinner som kommer etter henne. Det nekter hun å godta.
Martin Guttormsen Slørdal
Ammefri
• Arbeidsmiljøloven har siden 2014 gitt alle kvinner rett til en time betalt ammefri hver dag i barnets første leveår.
• Etter at fedrekvoten ble økt til 15 uker i 2018, går mange mødre tilbake til jobb mens barna fremdeles fullammes, og før helsemyndighetenes anbefaling om å amme til barnet er minst et år.
• Loven gir rett til ubetalt fri til amming så lenge det er nødvendig utover et år. Hva betyr egentlig nødvendig i ammesammenheng?
• Hvorvidt man får betalt fri eller trekk i lønn for å amme etter at barnet er fylt ett år, kommer likevel an på hvor mor jobber, og hva slags tariffavtale arbeidsplassen hennes har.
• Ansatte i staten har rett til to timer ammefri med lønn i inntil to år.
• Inntil 2022 het det i hovedtariffavtalen til KS at «Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn.»
• I 2022 ble avtaleteksten utvidet: «Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår.»
Tilrettelagt på egen arbeidsplass
Om natta og på morgenkvisten, rett etter oppvåkning. Før avgang til barnehage og jobb, av og til i barnehagens garderobe eller i parken om ettermiddagen, men aller helst i ro og fred i sofaen hjemme. Linnea kravler gjerne opp i mammas fang for å få en rolig stund med puppen. Linneas tre år gamle storesøster ble ammet til hun var litt over to år. Linnea skal få pupp så lenge hun vil.
Ammestopp: Nora Landrø Smestad har nettopp hentet sin 16 måneder gamle datter i barnehagen. På vei hjem legger de inn et ammestopp i Tusenårsparken i Fannrem.
Martin Guttormsen Slørdal
Mamma Nora Landrø Smestad mener hun har hatt flaks, både med arbeidskommune og timing på fødsler.
KS endret avtalepunktet om ammefri omtrent samtidig som hennes eldste datter fylte ett år. Da var Landrø Smestad for lengst tilbake i jobb og hadde etablert en amme-rutine som fungerte ganske bra. Datteren var bare halvannet år da hun ble gravid på nytt.
Et par måneder ut i andre svangerskap ble hun delvis sykmeldt, noe som gjorde at hun var nok hjemme til å amme eldstedatteren utenom arbeidstid.
Da yngstedatteren Linnea ble født, hadde Landrø Smestad fulgt med i Facebook-gruppa til Ammefri en god stund. Hun visste godt hvilke utfordringer hun kunne møte når hun skulle tilbake i jobb. Da jobb- og barnehagestart nærmet seg, ba hun først helsestasjonen i bostedskommunen om en erklæring på at datteren hadde behov som ga rett til betalt ammefri utover et år. Helsestasjonens hevdet at en slik erklæring måtte begrunnes med et medisinsk behov og sendte henne videre til fastlegen. Som skrev ut en attest.
Det viste seg å være unødvendig. Skaun kommune hadde nemlig ikke endret personalhåndboka siden 2022. Der sto det fortsatt at arbeidstaker har rett til fri i inntil to timer hver dag for å amme, men oppfordres til attest.
Tar kampen for alle
Da Nora Landrø Smestad oppdaget det, hadde hun bestemt seg for at ammesaken er for viktig til å gi seg bare fordi ting hadde ordnet seg for henne selv.
– Det er store forskjeller på praksisen fra kommune til kommune, og på vurderingene av barnets særskilte behov for amming. Ingen vet egentlig hva det særskilte behovet består i, sier tobarnsmora, som også har forståelse for at ammefri kan være problematisk sett fra arbeidsgivers ståsted.
– Ikke minst fordi det er tillitsbasert. Men holder det ikke med en attest på at du faktisk ammer? Kanskje hadde det heller ikke vært så dumt om staten tok regninga for arbeidsgivers økonomiske tap og utvidet permisjonsordningen til å inkludere ammefri etter jobbstart. Da ville ammefri blitt bedre kjent og praktisert. Helsemyndighetene ønsker jo tross alt at vi ammer.
Statens ansvar: Kokken på Rossvollheimen i Skaun i Trøndelag har forståelse for at ammefri kan skape problemer for arbeidsgiver. Ikke bare er det vanskelig å skaffe vikar, de må også ta regninga. Noras forslag til løsning: Staten tar regninga for en - to timer daglig så lenge det er nødvendig. Eventuelt utvider barselpermisjonen så mor kan være hjemme til hun er ferdig å amme.
Martin Guttormsen Slørdal