JOBBEN MIN: BANEMESTER

En av de siste fotballbanene med ekte gress:

Snart er det bare fotballspillerne på FK Haugesund i Eliteserien som kan sklitakle på mykt naturgress. Selv banemesteren er en utdøende rase.

KLIPPE: I løpet av serien må banemester Kåre Steinsnes (55) ofte kjøre ut sylinderklipperen for å jevne ut matta til neste kamp.

KLIPPE: I løpet av serien må banemester Kåre Steinsnes (55) ofte kjøre ut sylinderklipperen for å jevne ut matta til neste kamp.

Grethe Nygaard

– Det er noe helt spesielt å jobbe med naturgress. Det er et levende produkt, noe man kjenner på den gode lukta, sier banemester Kåre.

2018042012570620180420125703

– Selv om både naturgress og kunstgress trenger vedlikehold, tror jeg kunstgress er kommet for å bli

hanna.skotheim@fagbladet.no

Ut av en brakke, rett bak ståtribunen på Haugesund stadion, kommer banemester Kåre Steinsnes. Det er bare to uker til den første hjemmekampen i Eliteserien skal spilles på det gulgrønne naturgresset til FK Haugesund. Sildebyen sitrer av forventninger. I år sparkes fotballsesongen i gang samme helga som det tradisjonsrike hopprennet i Holmenkollen. Selv om en del arbeid gjenstår på banen, ser ikke det ut til å vippe Steinsnes av pinnen.

– Det er ekstra mye å gjøre de to siste ukene før seriestart, men det er blitt en rutine, så det går voldsomt greit. Nå er undervarmen på etter at vi gjødsla i går. Først neste uke skal vi begynne med merking og måling av banen, sier han og inviterer oss inn til spiserommet.

Han setter seg godt til rette i det han kaller sjefsstolen. Der har han utsikt mot stadion og garasjen med alt utstyret de bruker til å preppe banen før, etter og i løpet av sesongen.

NYE TIDER: Med omorganisering og færre naturgressbaner i omløp, venter nye tider for banemester Kåre Steinsnes (55).

NYE TIDER: Med omorganisering og færre naturgressbaner i omløp, venter nye tider for banemester Kåre Steinsnes (55).

Grethe Nygaard

Vedlikehold

Mens den ene toppklubben etter den andre har byttet ut grønne gressmatter med kunstige gressbaner, har FK Haugesund tviholdt på det originale banedekket.

Men det er mye vedlikeholdsarbeid med naturgress. Når serien er i gang, bruker Steinsnes blant annet en maskin som gjennomhuller gresset på banen slik at matta dreneres og gresset får luft. Deretter fyller han igjen hullene med en spesiell type sand. Dette gjør han opptil flere ganger i sesongen. Utenfor sesong driver han vedlikehold på blant annet gjerder, mål og målnett.

Naturgress eller kunstgress?

I dag driver Steinsnes vedlikehold på flere kunstgressbaner og fire naturgressbaner i Haugesund kommune. Om noen år ser han for seg at det nesten bare vil være kunstgressbaner igjen.

– Banemestere for naturgress er en utdøende rase, konstaterer Steinsnes, som har 14 år fartstid i yrket som anleggsarbeider og ti år som banemester. I dag er driftsleder det formelle navnet på yrket.

På det øverste nivået i norsk fotball er det stadig færre klubber som trenger eksperthjelp fra folk med grønne fingre.

I Eliteserien spiller bare seks av 16 lag på naturgress. Trist, synes Steinsnes.

– Det er noe helt spesielt å jobbe med naturgress. Det er et levende produkt, noe man kjenner på den gode lukta. Jeg har fått tilbakemeldinger fra spillere som synes det er bedre å spille på naturgress fordi det resulterer i færre skader, sier han, og legger til at hvorvidt spillere synes det er best med natur- eller kunstgress, kommer an på hva de er vant til.

Like påvirket av værforhold

Steinsnes har forståelse for at flere bruker kunstgress. Banen kan brukes hele året og krever mindre vedlikehold.

Kunstgress er derimot nesten like påvirket av værforholdene som naturgress. Regner det, er det for eksempel ikke like gunstig å koste og slodde på det kunstige gresset, som det heter når man jevner ut overflaten.

– Selv om både naturgress og kunstgress trenger vedlikehold, tror jeg kunstgress er kommet for å bli. Det samme kan jeg ikke si om naturgress, sier Steinsnes.

Lite klimavennlig

Kunstgressrevolusjonen i Norge har ikke bare blitt tatt imot med applaus. De siste årene har stadig flere blitt skeptiske til gummikulene i kunstgresset.

RESTER: Banemester Kåre Steinsnes (55) viser restene etter å ha kostet og sloddet en kunstgressbane i Haugesund.

RESTER: Banemester Kåre Steinsnes (55) viser restene etter å ha kostet og sloddet en kunstgressbane i Haugesund.

Grethe Nygaard

– Det har vært mye diskusjon om hvorvidt gummikulene er farlige for klimaet. De kan lure seg inn i avløpet og ende opp i havet sammen med fisken som tror det er mat. Derfor har man så vidt startet å produsere kunstgress uten gummikuler. Det er lite utprøvd, men det kan bli det nye, sier Steinsnes.

Selv om han syns det er trist at naturgressets tid trolig er forbi, er banemesteren svært glad for at tiden med grusbane er over.

– Før kunstgresset kom, var det vanlig med grusbane. Da måtte vi jevne ut grusen og merke opp med kritt opptil to ganger i uka. Det var en forferdelig jobb med mye støv og skitt.

Utendørs

Det var jordbruksarbeider Steinsnes skulle bli. Han gikk agronomlinja på videregående og var i en periode ansatt på en gård. Men han endte ikke opp med støvlene på i åkeren. Ønsket om en arbeidsfremtid utendørs ble derimot oppfylt.

Som 16-åring arbeidet Steinsnes en sommer på Haugesund stadion. Sommervikariatet skulle vise seg å bli hans fremtidige jobb. For da tre av de ansatte skulle slutte samtidig, åpnet det seg tre ledige stillinger. Den ene fikk den nåværende 55-åringen.

Siden 1994 og fram til i dag har Steinsnes gått fra å være en helt vanlig anleggsarbeider på fotballbaner til å bli banemester. I løpet av de 24 årene har han også byttet lokaler, men innenfor en liten radius. Først hadde de anleggsarbeiderne som jobbet utendørs for Haugesund kommune et eget hus, der stadion hadde lokaler før. Da det ble bygget ståtribune, måtte de inn i en brakkebygning i hjørnet av stadionområdet.

– Vi ble tilbudt kontor i samme lokale som FK Haugesund, men vi takket nei. Da hadde vi blitt for involvert i Haugesund-spillerne. Det føltes feil siden vi jobber med andre klubber også. Her i brakka er vi nøytrale.

Idrettsanleggsfages fases ut

Det var først etter at Steinsnes startet i jobben at han tok kurs og fikk fagbrev som anleggsarbeider. Skal du jobbe på idrettsanlegg, er det egentlig vanligst å ta fagbrev i idrettsanleggsfag. Dette var Steinsnes klar over ettersom han også meldte seg opp til det faget da han søkte videregående. Da han forstod hvor omfattende det var, droppet han det.

– I idrettsanleggsfaget skal elevene lære anleggsarbeid innenfor alle typer idretter, inkludert skisport. Ettersom det er lite snø i Haugesund, tenkte jeg at det var lite aktuelt for meg.

Enda mindre aktuelt vil faget bli for alle i 2020. Da fases nemlig idrettsanleggsfaget ut. Årsaken er regjeringens nye struktur for yrkesfagene.

– Det er dumt, mener Steinsnes. Han understreker at skulle faget levd videre, burde det ha blitt snevret inn slik at det ikke innebar at man skal arbeide innenfor alle idretter.

Analyserer fotballbanene

Selv om Steinsnes tilbringer mesteparten av dagen på kunst- og naturgressbaner i hjemkommunen, er han sjeldent å se blant Haugesund-patriotene på kamp.

– Hvis jeg ikke jobber, prioriterer jeg heller familie og fritid, sier han.

Eller så ser han kampene på TV, men da er han mer opptatt av å analysere banen. Han ser særlig på oppmerkingen og sammenligner de med merkingene han selv har gjort.

– Kan dere få skylda for en dårlig kamp?

– Før fleipa spillere med at årsaken til at de tapte var på grunn av dårlig bane. Det er det slutt på, sier Steinsnes.

Men han innrømmer at han kan føle på et press hvis de må stenge baner fordi de er i for dårlig stand, noe som ofte skyldes mye nedbør.

– I fjor måtte vi stenge en bane og da ble det problematisk for de lagene som både trente og spilte kamper der.

UTE: Banemester Kåre Steinsnes (55) kunne aldri tenkt seg en jobb der han måtte sitte inne på et kontor. Her er han ute i verkstedet for å finne....

UTE: Banemester Kåre Steinsnes (55) kunne aldri tenkt seg en jobb der han måtte sitte inne på et kontor. Her er han ute i verkstedet for å finne....

Grethe Nygaard

Omorganisering

Det er mye som har endret seg i løpet de 24 årene Steinsnes har vært anleggsarbeider. Banemester-tittelen er i ferd med å dø ut. Nå heter det driftsleder. På døren inn til brakkekontoret henger det igjen et skilt merket «banemannskap», som vitner om gamle yrkestradisjoner.

Snart reduseres også de to banemesterne til én stilling. Mens Steinsnes har hatt ansvaret ute, har en annen hatt ansvaret for idrettsanleggene inne. På grunn av omorganisering er det bare én som skal ha ansvaret for begge avdelingene. Ettersom Steinsnes ikke føler han har nok kompetanse til å drive anleggene innendørs, har han sagt fra seg stillingen. Dermed vil han gå tilbake til «bare» å være anleggsarbeider.

– Nå håper jeg at vi som har vært ute, får fortsette å være ute. Jeg tror det vil gå ut over kvaliteten hvis vi på utendørsavdelingen plutselig skal arbeide inne også, sier Steinsnes.

Ute i garasjen har Steinsnes satt i gang sylinderklipperen som samler opp gresset etter klipping. Banemesteren tar den med på en prøvetur. Mest for fotografens skyld denne gangen, men om ikke lenge skal han gjøre det før hvert avspark. Er det meldt regn på kampdagen, må han gjøre det dagen før.

– Jeg må planlegge dagens gjøremål ut fra værmeldingen. Ja, jobben min dreier seg mye om vær, sier Steinsnes.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy