Snart slutt med å være ringevikar: Prabina er først ute med å ta fagbrev på jobb

TEKST: TITTI BRUN

titti.brun@fagbladet.no

Hun trenger bare en finger. Med smil i både stemmen og blikket stikker hun hull på fingertuppen og får ut bloddråpen som trengs til pasientens daglige diabetestest. På Løvåsen sykehjem i Bergen er Prabina Meera Pericleson i full gang med morgenrutinene.

Trebarnsmoren er en av de første kandidatene i Norge som tar fagbrev på jobb med lønn i læreperioden.

En halv million har bare grunnskole

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har en halv million nordmenn ikke utdanning utover grunnskolen. Hittil har mange voksne lagt bort drømmen om å ta fagbrev. Det er nemlig vanskelig å leve på lærlinglønn.

Men, som Fagbladet har skrevet om, kan ansatte nå etter bare ett år i faget, søke fylkeskommunen om å få ta fagbrev på jobb med full lønn.

Målgruppen for den nye ordningen er voksne som har praksis fra lærefaget, men behov for veiledning og opplæring før de kan gå opp til fagprøven.

Responsen på den nye ordningen har vært stor. Både Fagforbundet og fylkeskommunene er nedringt av folk som ønsker å opprette en lærekontrakt. Men de færreste fylkeskommunene er i havn med organiseringen. Så langt Fagbladet vet er Hordaland er den første fylkeskommune som er i gang med å skolere ansatte etter den nye ordningen.

Veiledning på jobb

Prabina registrerer blodsukkermålingen før hun serverer kaffe og to brødskiver til beboeren. Tilsynelatende en ganske alminnelig morgenstund.

Men ikke for Prabina.

En dag i uka går Prabina på skole for å lære helsefaglig teori. I dag har hennes lærer fra skolen vært flue på veggen helt fra hun tok morgenstellet av pasientene. Alt hun gjør – og ikke gjør, blir vurdert.

Underveis legger hun merke til hva hun seg selv syns hun utfører godt og dårlig. Når morgenstellet er over, skal hun og læreren snakke om styrker og svakheter.

– Det er skummelt, men også veldig trygt. Det er bevisstgjørende å ha en lærer til stede som gjør meg oppmerksom på hvordan jeg kan gjøre jobben min bedre.

FLUE PÅ VEGGEN: Lærer Mary Monsen følger diskret med på alt Prabina gjør denne morgenen.

Eivind Senneset

Gleder seg til mer ansvar

Til sommeren blir assistenten endelig fagarbeider. Da har hun samlet fire år i helsefaget, inklusive det obligatoriske opplæringsåret som den nye ordningen krever. Hun har fått godkjent to år på helsefag fra videregående, i tillegg til å ha samlet nok praksis etter sju år med 13,3 prosent fast stilling og masse deltid.

Etter at hun har bestått teori- og den praktiske fagprøven, kan hun søke om fast stilling i Bergen kommune, og få fagarbeiderlønn.

– Da kan jeg bli fast kontaktperson for beboere. Jeg gleder meg til å få mer ansvar for oppfølgingen, sier Prabina Meera Pericleson.

Kommunen garanterer 60 prosent jobb

Hun er superfornøyd med å ha kommet med i fagbrev på jobb-klassen. I opplæringsåret har Prabina og medelevene pause fra jakten på vakter. Bergen kommune garanterer at de får 60 prosent stilling gjennom skoleåret, pluss at de går én dag i uka på skole. Prabina er fortsatt vikar, men hverdagen er blitt mye mer forutsigbar.

– Jeg kan planlegge dagene bedre både på jobb og privat, sier hun begeistret.

Riksrevisjonen advarer: – Deltid og mye vikarbruk gir dårligere kvalitet i eldreomsorgen

Kommunen krever fagbrev ved ansettelser

Bergen er en av stadig flere kommuner som krever fagbrev av nyansatte som søker fast jobb i barnehage eller på et sykehjem.

– Jeg gleder meg til at jeg har bestått, og jeg endelig kan søke en fast stilling, forklarer hun, mens hun rører jevnt og trutt i semulegrøten som to av beboerne har ønsket til frokost.

– Jeg er redd for å få klumper, sier hun og ler.

MORGENSTUND: Ingen liker klumper i grøten.

Eivind Senneset

Samarbeid bedrift og skole

Hordaland fylkeskommune var med på prøveprosjektet for fagbrev på jobb. Derfor kunne de raskt snu seg rundt og tilby ordningen i fagene barne- og ungdomsarbeid og helsefagarbeider, da den ble formelt innført tidligere i høst.

Fagbrev på jobb er hjertebarnet til prosjektlederen, lærer Mary Monsen.

– Kombinasjonen praksis og skole er en god løsning både for individet og samfunnet. Elevene er motivert og har nesten ikke fravær, og nesten alle fullfører, sier Monsen.

Som en skygge har hun hele morgenen fulgt med på hvordan Prabina har utført sine oppgaver.

– Gjennom skoleåret skal elevene lese og skrive seg gjennom 37 kompetansemål. Det krever både arbeidsinnsats og god veiledning, legger Monsen til.

Veilederne er nøkkelen til gode fagarbeidere

Evaluering: pluss og minus

De hektiske morgentimene er over. I en stille stue blant pynteputer og broderte løpere sitter elev og lærer, og går gjennom dagens stellprosedyrer. Først skal Prabina vurdere sin innsats.

– Jeg syns kommunikasjonen var bra, jeg lot ham få god tid til å snakke.

Monsen nikker.

– Ja, det var god samhandling. Ett pluss for at du husket å ta på ham høreapparatet med en eneste gang, påpeker Monsen.

Sammen går de gjennom brukermedvirkning, motivering, kommunikasjon, hygiene og ergonomiske prinsipper.

– Åh ja, jeg skulle selvfølgelig senket sengen før jeg redde opp, påpeker Prabina. Men gir seg selv poeng for at hun husket å vaske hendene og ikke bare bruke bakteriedrepende da hun beveget seg fra badet til soverom.

– Bra, for Noro-viruset (smittsom omgangssyke) tas ikke av bakteriedrepende midler.

MER LESNING: Sensors 10 råd til deg som skal ta eksamen til fagprøven

Jevnlige innleveringer

– Du blir en flink fagarbeider, du har gode holdninger og brukeren i fokus, avslutter Monsen oppmuntrende.

I løpet av neste uke skal Prabina i en skriftlig innlevering planlegge, gjennomføre og evaluere et stell, og vurdere dette opp mot kompetansemålene.

– Det blir en tøff uke. Likevel det er interessant å gå på skole og praktisere samtidig. Jeg er stolt over at jeg kan gi faglige begrunnelser for valgene jeg gjør i arbeidshverdagen. Det er rett og slett gøy å lære.

Lærer og elev: Mary Monsen og Prabina evaluerer hvordan dagens oppgaver ble utført.

Eivind Senneset