Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Det var i august 2017 at helsefagarbeideren ved Stavanger universitetssykehus fikk vite at ekskona til kjæresten var syk og innlagt på sykehuset. Forholdet mellom de to kvinnene var anstrengt. Helsefagarbeideren har forklart at hun gikk inn i sykehusets pasientjournaler for å finne ut hvor kvinnen befant seg, slik at hun kunne unngå å treffe på henne. 

• – Jeg skjønte ikke konsekvensene av handlingene mine

Riktig reaksjon

Oppsigelsessaken har gått hele veien gjennom rettssystemet. Nå er konsekvensene av helsefagarbeiderens fire uberettigede minutter i pasientjournalene klare: Høyesterett mener snokingen er et så alvorlig pliktbrudd for en helsearbeider at oppsigelse er riktig reaksjon.

– Jeg er veldig skuffet. Saken har pågått i snart fire år og vært en stor belastning, sier helsefagarbeideren via sin advokat. 

– Der og da visste jeg ikke at jeg gjorde noe ulovlig. I etterkant har jeg forstått at det var dumt tenkt. Det var en spesiell situasjon, og det er ingen fare for at det noen gang skal skje igjen.

Oppsagt og advart

De ulovlige oppslagene i pasientjournalene til Stavanger universitetssykehus skjedde i august 2017, men ble først oppdaget sommeren etter da pasienten sjekket loggen i sin elektroniske journal. Hun meldte saken til pasient- og brukerombudet, som meldte Fylkesmannen. Fylkesmannen sendte saken om et mulig brudd på helsepersonelloven § 21 a videre til Statens helsetilsyn. 

Høsten 2018 fikk helsefagarbeideren en advarsel fra Helsetilsynet. Da hadde arbeidsgiveren allerede sagt henne opp. 

Tre ulike rettsinstanser har nå vurdert om oppsigelsen var gyldig.

{f1}

Helsetilsynets advarsel riktig

Fagforbundet gikk høsten 2018 til sak for å få kjent oppsigelsen ugyldig. Fagforbundets advokat pekte blant annet på at helsefagarbeideren allerede kjente pasientens helsetilstand da hun gikk inn i journalene, at hun verken før eller seinere hadde gjort noe lignende og at hun heller ikke hadde brutt taushetsplikten. At kvinnen hadde ansvar for to barn, ble også trukket fram. Fagforbundet mente at Helsetilsynets advarsel var en passende reaksjon på forseelsen.

– Vi er enig i at forseelsen er alvorlig, noe advarselen fra helsetilsynet er et uttrykk for. Vi mener arbeidsgiver burde gjort som helsetilsynet og gitt en advarsel eller omplassert henne, i stedet for en så alvorlig reaksjon som oppsigelse, sa advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet tidligere i høst.

Pasienttillit avgjørende

Stavanger tingrett var enig i Fagforbundets vurdering, og oppsigelsen ble kjent ugyldig i november 2019. 

Helse Stavanger HF anket avgjørelsen. I Gulating lagmannsrett påpekte helseforetaket betydningen av at pasienter og arbeidsgiver kan ha tillit til at helseopplysninger ikke blir lest uten at det er helsefaglige grunner. Domstolen ga helseforetaket medhold og skrev i sin dom at tillitsbruddet var grovt uansett hvilket motiv kvinnen hadde for å gå inn i journalene. 

Nå har Høyesterett kommet til samme resultat og oppsigelsen blir stående. 

Relasjonen forsterket reaksjonen

At helsefagarbeideren kjente og hadde et anstrengt forhold til pasienten, gikk i hennes disfavør da domstolen vurderte saken:

«Den som oppsøker helsetjenester, skal kunne gjøre det i trygg forvissning om at ikke andre enn dem som har tjenstlig behov, får tilgang til sensitive opplysninger om seg. Det er nødvendig for å sikre at pasientene gir fullstendige opplysninger om sin helsetilstand, og dermed kan få riktig medisinsk behandling. At helsepersonell etterlever § 21 a, som er en del av kjernekunnskapen til alt helsepersonell, kan slik sett ha avgjørende betydning for liv og helse.

I saken her blir tillitsbruddet forsterket av den negative relasjonen mellom A og pasienten. Det gjør det mer alvorlig enn om det ikke hadde bestått et slikt motsetningsforhold, og pasienten hadde vært en person som A ikke kjente.»

{f2}

Straff-alternativer

Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby er overrasket over utfallet og mener dommen fra Høyesterett er streng. 

– Det er i liten grad sett hen til at oppsigelse er et svært inngripende tiltak og at arbeidsgiver hadde flere alternativer til oppsigelse: Advarsel, omplassering, andre oppgaver, men også muligheten til å begrense tilgang til de elektroniske pasientjournalene, skriver Rønning-Aaby i en SMS til Fagbladet. 

– Det er særlig relasjonen til pasienten og etterfølgende kontakt mellom de, som var utslagsgivende. Det ble ikke vektlagt at hun har gjort dette én gang, at hun ikke har brutt taushetsplikten og at hun både før og etter hendelsen har gjort en svært god jobb, skriver Rønning-Aaby.

Høyesterett legger vekt på flere enkeltelementer i saken, derfor er Rønning-Aaby usikker på om avgjørelsen vil få betydning for fremtidige saker om brudd på helsepersonelloven § 21 a:

– Dommen kan ikke trekkes så langt at Høyesterett anser at snokingen i seg selv er tilstrekkelig til å berettige en oppsigelse, mener hun.

Nyttig

Helseforetaket er av en annen oppfatning:  

– Høyesterett markerer at urettmessig innsyn i pasientopplysninger utgjør et alvorlig pliktbrudd, og understreker at den som oppsøker helsetjenester skal være trygge på at uvedkommende ikke får tilgang til journalene, skriver helseforetakets advokat Tarjei Thorkildsen i Advokatfirmaet BAHR AS i en sms til Fagbladet. 

Erik N.H. Krafft

– Dommen avklarer både at den konkrete oppsigelsen var rettmessig og gir nyttige føringer for andre saker. Denne saken har ikke bare betydning for dette helseforetaket, men for hele helsesektoren, skriver Thorkildsen. 

«Lær av mine feil»

Etter fire urettmessige minutter i pasientjournalene og drøyt tre år i rettssystemet har helsefagarbeideren to ønsker for framtida:

– Det er hardt å miste jobben, men jeg ønsker å legge saken bak meg. Jeg håper at andre lærer av mine feil.