Solberg: Skattekutt i Bø utfordrer systemet
Erna Solberg
Jan-Erik Østlie
Statsminister Erna Solberg (H) hyller kreativiteten til Høyre-ordføreren i Bø, men erkjenner at lokale skattekutt utfordrer kommunenes inntektsmodell.
Bø i Vesterålen har fått stor oppmerksomhet for sitt kutt i formuesskatten. Rett før jul varslet også Strand kommune i Rogaland et lignende kutt.
– Alle kommuner har mulighet til å sette ned inntektsskatten og den kommunale formuesskatten. Når ingen har gjort det, er det nok fordi man kanskje vet at det er veldig vanskelig med den typen detaljert inntektssystem som vi har, sier Solberg til NTB.
Hun viser til at lovverkets åpning for lokale kutt i inntekts- og formuesskatt ikke henger sammen med det finmaskede systemet for inntektsomfordeling og utgiftsdekning i norske kommuner.
– Systemet er ikke tilpasset og utfordres selvfølgelig nå, konstaterer statsministeren.
Omstridt
Bø kutter fra 1. januar 2021 den lokale delen av formuesskatten fra 0,7 til 0,2 prosent. Strand setter ned formuesskatten fra 0,7 til 0,45 prosent i 2022.
Grepet til Bø-ordfører Sture Pedersen har skapt en nasjonal debatt om økonomiske konsekvenser. KS' økonomer har konkludert med at kommuner som gjør slike vedtak, må forberede seg på reduserte inntekter de første årene etter nedsettelsen.
Skattekuttet vil påføre Bø rundt 5 millioner kroner i tapte inntekter fra dem som allerede bor i kommunen. Dette tapet må kommunen selv ta.
Samtidig har regjeringen gjort et særegent unntak for Bø. Kommunen vil få hjelp til å dekke fellesskapets skattetap som oppstår når folk med formuer, flytter til kommunen, ifølge NRK.
Inntektssystemutvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene innen 1. juni 2022.
Utenfor boksen
Solberg mener like fullt det er bra at folk «tenker utenfor boksen» og utfordrer etablerte sannheter.
– Det har Sture i Bø gjort lenge. Han har bidratt til å legge forholdene til rette for at ett av de selskapene som produserer datasystemer for kommunesektoren, ble etablert i Bø, sier hun.
– Men hvordan skaper kutt i formuesskatten arbeidsplasser lokalt?
– Det å ha folk med høy formue og høy økonomisk aktivitet gir ringvirkninger som ikke dreier seg bare om skatt til kommunen. Det bidrar til et miljø som gjør at du får mer inntekter, aktivitet og investeringer, sier Solberg.
Men økonomiprofessor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole er skeptisk til å bruke redusert formuesskatt som et næringspolitisk virkemiddel.
– Det blir privatøkonomisk lønnsomt å flytte til Strand, men det blir ikke mer lønnsomt å skape arbeidsplasser lokalt. Kapitalen som de nye innbyggerne eier, kan være investert hvor som helst uten at det påvirker skatten, sier han til NRK.
– Lokale skatteparadiser
Både Arbeiderpartiet og SV har kastet seg inn i debatten om lokale kutt i formuesskatten.
– Den resterende utgiften – en udekket regning – vil bli større jo flere kommuner som velger å gjøre dette, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NTB.
– Vi vil fjerne muligheten kommunene har til å sette ned den kommunale formuesskatten, fordi det vil innebære lokale skatteparadiser rundt om i landet, fremholder hun.
Ap-nestleder Bjørnar Skjæran advarer mot kutt i formuesskatten, en skatt han mener er en viktig del av et rettferdig skattesystem.
– Når regningen for dette i tillegg sendes videre til alle andre kommuner, blir det dobbelt urettferdig, skriver han på Facebook.
Høyre vedtok på sitt landsmøte i høst å fjerne hele formuesskatten, et grep som ville kostet rundt 15 milliarder kroner. Men Solberg avviste kort tid etter at det er aktuelt å fjerne hele den omstridte skatten.