HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– Alle fradrag som har en sosial profil, de blir ikke prisjustert. Men de prisjusterer det som enten staten selv eller de som har mest tjener på, poengterer Sp-lederen.

Torsdag legger Senterpartiet fram partiets alternative budsjett. Trygve Slagsvold Vedum mener regjeringen bevisst fører en politikk som begunstiger de som har mest, og rammer de som har minst.

– Hvis du ser regjeringens budsjett for hvert år isolert fra de andre, blir ikke summene så store. Men hvis du ser budsjettene i sammenheng, ser du en hel klar politisk prioritering, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til LO-Aktuelt.

Store kutt for de små kommunene i statsbudsjettet

Han vil hindre at stortingspolitikerne får million-lønn

Flere eksempler

Som eksempel trekker han og finanspolitiker Sigbjørn Gjelsvik fram fagforeningsfradraget.

– Det er ikke prisjustert på fire år og står fortsatt på 3850 kroner. Vi vil prisjustere det og øke til 4 000 kroner, sier de to.

– Bunnfradraget for pendlere prisjusteres, fra 22 000 til 22 350 kroner. Det tjener staten på. Men satsen prisjusteres ikke, for det taper staten på. Det viser en klassisk regulering, mener Slagsvold Vedum.

Pendlere rammes i tillegg av økningen av moms med to prosent, samt prisjustering av drivstoff for de som pendler med bil. Men satsene økes likevel ikke.

Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett at bunnfradraget senkes til 15 000 kroner. I sum kan dette bety 2.000 kroner i skattelette for en enkelt pendler.

Stønadene rammes

Bunnfradraget for formueskatten prisjusteres ikke, for det er til fordel for de som har mest fra før. Det går rett i kjernen, så det røres ikke.

Stønadene i folketrygden prisjusteres ikke. Det rammer de som er avhengig av trygden, mener Sp-duoen.

– Alle de stønadene som har en sosial profil, prisjusteres ikke. Det skjer systematisk. Derfor mener jeg det er en klar profil over tid som bidrar til større forskjeller og en svekkelse av fradragene, hevder Trygve Slagsvold Vedum.

– Fradragene er laget nettopp for å utjevne forskjeller. Mange av fradragene har kommet for å kompensere for en ulempe eller for eksempel til å stimulere for et organisert arbeidsliv. Derfor vil vi gjøre noe med det i vårt alternative budsjett, sier Sp-lederen.

Uføre Jane (60) må betale nesten 50.000 kroner for smertemedisin med Høies kuttforslag

– Parasoksalt

Trygve Slagsvold Vedum og Sigbjørn Gjelsvik synes det er paradoksalt at regjeringen bevisst velger hvem som taper og hvem som vinner på endringene.

– I tillegg til at fradragene ikke prisjusteres, blir verdien av fradragene automatisk mindre fordi den alminnelige skattesatsen er redusert fra 27 til 23 prosent. Først holder regjeringen fradragene nominelt uendret. I tillegg blir verdien redusert. Det gir ganske stor effekt, legger Gjelsvik til.

– Det er en grunn til at man har fradrag, det er for å ha en aktiv og målrettet politikk for å utjevne både sosiale og geografiske forskjeller, sier Gjelsvik.

– Jeg tror de aller fleste vil mene at det har vært en stor fordel det norske samfunnet at vi har hatt et organisert arbeidsliv. Det gjør ting enklere, og har vist seg når det går dårligere med Norge at fagorganiserte og fagbevegelsen er med å ta ansvar, poengterer Slagsvold Vedum.