KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

– Uuu… Uforståelig, uakseptabelt, uforsvarlig!

I desemberkulda står en flokk ansatte, tillitsvalgte og representanter for brukerorganisasjoner utenfor Aker sykehus i Oslo med fakler i hendene og roper ut sin frustrasjon. Årsaken er at rehabiliteringstilbudet her står i akutt fare for å bli nedlagt.

PROTEST: Mandag ettermiddag var det fakkelmarkering ved Aker Sykehus

Kathrine Geard

Sparetiltak

Medisinsk klinikk ved Oslo universitetssykehus (OUS) må spare 50 millioner kroner i neste års budsjett. Derfor anbefalte arbeidsgruppa som jobbet med saken å redusere tilbudet ved klinikkens to rehabiliteringsenheter som holder til på Aker Sykehus. En sengepost med 21 plasser og en dagpoliklinikk med 15 plasser der pasienter med komplekse sykdomsbilder kommer to tre ganger i uka for behandling og opptrening.

– Vi er helt uenige i at et superspesialisert tilbud som har fungert utmerket over lang tid, skal legges ned. Folk er forbanna og bekymra for pasientene sine. Den tverrfaglige kompetansen er bygd opp over mange år, sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet ved medisinsk klinikk OUS, Inger-Mette Roman.

Hun får ikke helsepolitikk og realiteter til å gå i hop.

– Regjeringen slår seg på brystet over 5,5 milliarder kroner mer til sykehusene. Men vi er altså under sparekniven likevel.

Kathrine Geard

Prosessen

Enhet for rehabilitering har eksistert i snart 50 år. Her får voksne pasienter med hjerneslag, beinamputasjon eller andre alvorlig kompliserte skader spesialisert oppfølging etter akuttfasen. Enhet for dagbehandling tilbyr tverrfaglig utredning og rehabilitering for pasienter med gjennomgått hjerneslag. Og oppfølging av pasienter med sammensatt sykdomsbilde og funksjonssvikt. Staben er svært erfaren. Brorparten har arbeidet ved avdelingen over lang tid.

I vår vurderte klinikkledelsen med klinikkleder Asle Wilhelm Medhus muligheten for å legge ned rehabiliteringsenhetene. De kom fram til at andre rehabiliteringstilbud i kommunen og private aktører kunne ivareta disse pasientenes behov. Se klinikklederens svar lenger nede i artikkelen.

De ansatte og deres fagforeninger reagerte kraftig på at dette tverrfaglige spesialiserte tjenestetilbudet kunne gå tapt. 

– Dette er galskap og strider mot all fornuft, sier Roman.

AKSJON: Ansatte laget spesial-juletre i anledning fakkelmarkeringen

Kathrine Geard

Nedlagt i praksis

En hurtigarbeidende arbeidsgruppe har i høst vurdert fire alternativer. Videreføre dagens organisering, full avvikling eller reduksjon av tilbudet på to måter. Gruppa anbefalte nedskalering og ansvar fordelt mellom ulike klinikker. Som betyr videreføring av noen få plasser i nevroklinikken.  Dette ble begrunnet med at alternativet vil gi økonomisk gevinst for klinikken og samtidig ivareta pasientenes behov. «Dette alternativet er vurdert til å ivareta ansattes arbeidsmiljø og mulighet for faglig utvikling», heter det i drøftingsprotokollen. De tillitsvalgte er av en annen oppfatning.

–  I praksis er dette nedlegging av enhetene. Vi står samlet i protest mot at rehabiliteringstilbudet legges ned. Det er et sørgelig vedtak, sier Roman og får støtte av hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund, Rita Helen Jensen.

Kritisk til prosessen

Hun sier det er stor frustrasjon blant de ansatte og at fagorganisasjonene står skulder ved skulder i denne saken. Foruten Fagforbundet og Sykepleierforbundet er Legeforeningen, Ergoterapeutforbundet, Fysioterpeutforbundet, Delta, Nito, Fellesorganisasjonen, Forskerforbundet og Parat involverte forbund.

De tillitsvalgte mener at prinsippene for ansattes medvirkning og informasjon i slike prosesser ikke er tilstrekkelig ivaretatt.

– Vi føler oss ikke hørt, våre innspill ble avfeid, sier Roman, og understreker at hun bare uttaler seg på vegne av Fagforbundet.

Kathrine Geard

Bekymret for pasientene

Arbeidstakerorganisasjonene ønsker primært å videreføre dagens situasjon. De er bekymret for hvordan pasientene som eventuelt overføres til andre klinikker og kommuner, vil bli ivaretatt og etterlyser blant annet tydelige avtaler som sikrer faglig forsvarlig pasientbehandling. Fagforeningene stiller videre spørsmål ved hva OUS totalt egentlig vil spare på reduksjon i rehabliteringstilbudet ettersom det ikke foreligger noen oversikt over følgekostnader av vedtaket.

Svekket tilbud

I flokken av fakkelbærere står Line Smedbakken Utti, som har 37 års fartstid ved enhet for rehabilitering. Hun forteller at fagmiljøet og rehabiliteringsplassene har skrumpet inn de siste åra. Før var de rundt 40 ansatte og 21 pasienter. I dag er det 22 ansatte og 10 pasienter. Utti frykter at pasientene blir skadelidende om tilbudet forsvinner.

– Jeg jobber med de tyngste slagpasientene som har afasi og dysfagi (lammelser i svelget). Vi jobber tverrfaglig og har egne grupper som følger opp pasientene og lærer dem daglige rutiner på nytt. Det er ikke tale om at bydelene eller private aktører sitter med den typen kompetanse eller bemanning som vi har, sier en bekymret Utti.

REHABILITERT: Stein Petter Jakobsen sier rehabiliteringstilbudet var livsviktig for ham.

Kathrine Geard

Pasientstøtte

Stein Petter Jakobsen er en av flere tidligere pasienter som har møtt fram for å støtte fagmiljøet og tale pasientenes sak.

– Jeg kom inn med dobbeltsidig hjerneslag for to og et halvt år siden, i rullestol. Her lærte jeg å gå på nytt og hadde generelt kjempegod nytte av dette behandlingstilbudet. Nå er jeg i 100 prosent jobb, sier Jakobsen.

Han jobber som teamleder i et vaktmesterfirma og beskriver seg som nesten helt restituert.

– Jeg må bare jobbe litt med den ene sida, men hodet funker. Hvis jeg ikke hadde fått dette rehabiliteringstilbudet, ville jeg sittet i rullestol. Det var livsviktig at jeg med en gang traff folk som visste hva de skulle gjøre og ikke syntes synd på meg, men hjalp meg videre.

Seinere fikk han videre oppfølging på Sunnaas sykehus.

– Det er veldig dumt om enhetene skulle bli nedlagt. Hvis de som kommer etter meg, ikke får dette tilbudet… jeg sier det sånn: 90 prosent kommer ikke til å ha noe liv etterpå.

SAMMEN:: Tidligere pasient Stein Petter Jakobsen og tillitsvalgt Inger-Mette Roman står sammen mot nedleggelse

Kathrine Geard

Medhus svarer

Det er klinikkleder Medhus som tar den endelige avgjørelsen. De ansatte regner med å få beskjed onsdag, siden både de og ansatte er innkalt til møte da.

I et epostsvar på kritikken skriver klinikkleder Medhus at alle saker hvor man gjør endringer i etablerte helsetilbud er vanskelige og tøffe, både for pasienter som har nytte av et tilbud og for ansatte som over år har gjort en veldig god jobb.

 – Dette har vært en grundig prosess med bred involvering hvor flere alternativer har blitt vurdert. Prosjektgruppen som har arbeidet med saken anbefaler et alternativ hvor pasientforløp for rehabilitering endres. Visse pasientgrupper vil fortsatt få et tilbud i sykehuset, mens andre grupper kan bli fulgt opp av private tilbydere eller i kommunen.

Klinikklederen framhever at hele helse- og omsorgstjenesten nå befinner seg midt i store endringsprosesser. Det er mangel på helsepersonell og de må se hvordan de bruker tilgjengelige ressurser og kompetanse på best mulig måte.

– Fremover vil for eksempel mer av diagnostikken, behandlingen og pleien gradvis dreies mot å foregå i boligen der pasienten bor. Skal vi få til slik endring, må vi utvikle våre tjenester i tett samarbeid med kommunen. Pasienter ønsker, og vil også ha best utbytte av, gode og helhetlige pasientforløp med utgangspunkt i hjemmet der de bor.

SAMFUNNSANSVAR: Riksrevisjonen sier mange pasienter ikke får den rehabiliteringen de har behov for

Kathrine Geard

Tilpasning

Han understreker at rehabilitering er en viktig helsetjeneste, og at sykehus ikke har et økonomisk formål.

– Men vi må forholde oss til de pengene som stilles til vår disposisjon. Vårt oppdrag er også hele tiden å vurdere hvordan vi bruker våre fagfolk på den måten vi mener sikrer størst mulig nytte for pasientene.

Medhus legger til at når forekomst, behandlingsmuligheter og alvorlighetsgrad av sykdom endres over tid, må de derfor løpende vurdere hvordan de best mulig kan tilpasse våre helsetjenester til befolkningens behov.

Kritikk fra Riksrevisjonen

Avvikling av rehabiliteringstilbudet ved OUS vil påvirke andre sykehus. Rehabiliteringstilbudet i Norge er generelt for dårlig. I en rapport fra februar i år slo Riksrevisjonen fast at pasienter mange steder ikke får den rehabiliteringsbehandlingen de har behov for av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Samtidig fikk Helse- og omsorgsdepartementet kritikk for ikke å ha iverksatt tilstrekkelige tiltak.