JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rus og reform

Splid om avkriminalisering: – Folk tør ikke si ifra når kompisen dør av overdose

TVERTIMOT: Kriminalisering påfører bare ungdom flere problemer og mer stigma, mener Øyvind Grande

TVERTIMOT: Kriminalisering påfører bare ungdom flere problemer og mer stigma, mener Øyvind Grande

Kathrine Geard

Fagforbundet er fortsatt splittet om avkriminalisering. Nå blir Senterpartiet kalt Norges svar på Taliban i debatten.

2024091813432620240919142503

kathrine.geard@fagbladet.no 

Solberg-regjeringen la i 2021 fram en rusreform som innebar avkriminalisering av brukerdoser, men forslaget ble stemt ned av Stortinget. I en uttalelse sa også landsstyret i Fagforbundet nei til avkriminalisering.

Av høringssvaret går det fram at organisasjonen var særlig bekymret for at barn og unge som er i en eksperimenteringsfase ikke ville fanges opp før de utviklet mer alvorlig avhengighet.

«Der straffeforfølgelse ikke virker behandlende, mener vi at et tydelig forbud i loven virker avskrekkende og dermed forebyggende», uttalte Fagforbundet. De trodde også det ville bli vanskelig å skille mellom avkriminalisering og legalisering for ungdom.

Men blant medlemmene var imidlertid meningene delte. Flere fagfolk i rusfeltet rykket ut med skarp kritikk av sin egen organisasjons nei til avkriminalisering. Uenigheten er ikke blitt borte.

SPLID:– Etter at reformen ble stemt ned ble det iltert, og debatten i fagfeltet veldig polarisert, sier Ellinor Lønnå.

SPLID:– Etter at reformen ble stemt ned ble det iltert, og debatten i fagfeltet veldig polarisert, sier Ellinor Lønnå.

privat

Gode argumenter

Behandling og avkriminalisering av brukerdoser er et todelt spørsmål, som henger sammen, understreker tillitsvalgt ved Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus (OUS), Ellinor Lønnå.

– Etter at reformen ble stemt ned ble det iltert, og debatten i fagfeltet veldig polarisert.

Avkriminalisering er en stor og viktig diskusjon med gode argumenter begge veier. Men min konklusjon som fagperson er at det er på tide med avkriminalisering.

Hun viser til at de som holder på med tverrfaglig rusbehandling ser på rusavhengighet som en sykdom.

– Måten å få bukt med sykdom på er å behandle. Det innebærer også mye skader og sosial nød at justissektoren har ansvaret for rusavhengige.

Hører på alle

Miljøterapeut Ann Karin Raudi, i Seksjon rusakuttmottak og avgiftning ved OUS, synes det er litt vanskeligere å konkludere. Hun hører på argumentene fra begge sider.

– Jeg er helt enig i at det er feil at noen skal bli tatt med en liten brukerdose og putta inn på celle. Det hjelper ikke. Det må skje andre ting. Samtidig handler det ikke bare om de mest slitne. Jeg tenker også på om avkriminalisering av brukerdoser vil føre til økning i rusmiddelbruken.

USIKKER: Ann Karin Raudi synes det er vanskelig å konkludere, men er mot å straffe brukerdoser

USIKKER: Ann Karin Raudi synes det er vanskelig å konkludere, men er mot å straffe brukerdoser

Kathrine Geard

– Norges svar på Taliban

Sykepleier Øyvind Grande, som jobber med heroinassistert behandling ved OUS, slår fast at avkriminalisering var den viktigste delen av rusreformen. Det gjør stor skade at det er kriminelt. 

– Folk tør ikke si ifra når de har problemer, eller når vennen ligger og dør av overdose, forklarer han.

– Alt det andre de snakker om, behandling og forebygging, kan vedtas når som helst.

370 døde av overdoser

I fjor døde 370 mennesker i Norge av overdose. Det er det høyeste tallet på 23 år.

Da den nasjonale overdosestrategien ble lansert i 2014, handlet det om heroin. I dag dør stadig flere av reseptbelagte medikamenter. Nye og ukjente stoffer dukker oftere opp på det illegale markedet, og behovet for effektive varslingsmetoder har blitt større.

Et tiltak er en varslingsapp som Helsedirektoratet holder på å utvikle. Appen skal varsle tidlig om farlige stoffer i omløp og forhindre overdoser.

Et annet tiltak er økt tilgang til motgiften Nalokson. Nesesprayen Nalokson deles ut 350 steder i 108 kommuner rundt om i landet. Det gis 3–5 minutters opplæring når brukere eller andre henter Nalokson.

Kilde:regjeringen.no

Grande ser enkelte topp-politikeres argumentasjon som et symptom på antivitenskapelige holdninger.

–Særlig Senterpartiet er fundamentalistisk og framstår som framstår Norges svar på Taliban.

Nylig la Trygve Slagsvold Vedum medskyld for økningen i bruken av kokain på Erna Solberg fordi hun gikk inn for avkriminalisering. 

–Hvis det er noen som har stor stjerne blant markedsansvarlige for kriminelle som driver kokainlinja så er det jo Vedum. De er jo de siste som vil ha avkriminalisering.

FUNDAMENTALISTISK: Senterpartiet framstår som framstår Norges svar på Taliban, mener Øyvind Grande

FUNDAMENTALISTISK: Senterpartiet framstår som framstår Norges svar på Taliban, mener Øyvind Grande

Kathrine Geard

–Feil vei å gå

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum svarer slik på Grandes synspunkter:

–Vi må akseptere og ha respekt for at det er ulike syn på tiltak og løsninger i narkotikapolitikken. Men denne type språkbruk faller på sin egen urimelighet, og bringer ikke debatten videre.

Han sier videre at Senterpartiet ønsker at bruk og omsetning av narkotika fremdeles skal være forbundet med straffansvar.

–Vi tror avkriminalisering, som Høyre tar til orde for, er feil vei å gå. Det vil dessuten være løsninger som mangler legitimitet i brede lag i befolkningen.

Leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum

Leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum

Emilie Holtet / NTB

Vedum viser til at lederen i Norsk Tollerforbund, Karin Tanderø Schaug, i et intervju med Dag og Tid 12. september, sa at «ungdom, især i Oslo, lettere får tak i kokain enn øl og vin».

–Dette er urovekkende signaler, som nå kommer fra hele landet vårt. Det må vi som politikere ta på alvor. Vi forebygger ikke denne utviklingen med å gjøre bruk av kokain lovlig. Samtidig er vi opptatt av at de tyngste misbrukerne skal behandles med verdighet, gjennom behandling, ikke straff.

Medisin uten virkning

Grande synes det er trist at politikere kjører på med at politiet skal få flere verktøy som de kan bruke overfor ungdom. 

–Det er den samme gamle medisinen som det er godt dokumentert fra all forskning at ikke fungerer.

–Men mange er engstelig for at avkriminalisering skal føre til økt bruk blant ungdom?

–Det er lov å være engstelig, men det er ikke lov å ikke forholde seg til forskning, og det som er akkumulert av kunnskap blant dem som jobber faglig med dette hver dag. Når forskningen sier at medisinen du foreslår fungerer mot sin hensikt så bør du kanskje legge om på linja litt.

Det samme gjelder Fagforbundets linje i dette spørsmålet, mener han.

–De aller fleste av oss som jobber faglig med dette er på riktig side. Ledelsen i Fagforbundet burde snakket mer med oss.

Fagforbundets sår på sitt

Men Fagforbundet har ikke endret oppfatning siden sist.

–Vi mener det er feil å forfølge og taue inn tunge rusavhengige på grunn av deres rusmisbruk. De må få tilbud om helsehjelp. Men ulike situasjoner krever ulike handlinger. Tenåringer som utforsker rus trenger kanskje å bli stoppet av politiet, sier leder i yrkesseksjon helse og sosial, Iren Luther.

Hun tror det kan trigge ungdom om brukerdoser er «halvulovlig», og mener noe av det aller viktigste på rusfeltet er å jobbe forebyggende med barn og unge før de havner i rusproblemer.

FORTSATT NEI: – Vi ønsker at politiet får tilført midler for å jobbe forebyggende, sier  Iren Luther

FORTSATT NEI: – Vi ønsker at politiet får tilført midler for å jobbe forebyggende, sier Iren Luther

Birgit Dannenberg / Fagforbundet

Derfor tar Luther til orde for en felles innsats fra alle yrkesgrupper som er kontakt med barn innen skole, helse, fritid, og politi og så videre.

–Vi ønsker at politiet får tilført midler for å jobbe forebyggende, snakke om farene i klasserommene og kunne avdekke om unge er på vei inn i rus.

Sosialt arbeid

Det handler først og fremst om at politiet må delta i sosialt arbeid og drive informasjonsvirksomhet, ikke kroppsundersøkelser og andre mer inngripende virkemidler, presiserer hun.

–Jeg har inntrykk av at noen mener politiet skal forsvinne helt, men vi ønsker ikke det. Dersom politiet kobles helt av, er jeg redd for følgene. Men vi må definitivt ha mer debatt om hvordan vi best kan jobbe på rusfeltet.

Påstander om mangel på demokratisk debatt om organisasjonens ruspolitikk i forrige runde avviser hun blankt.

–Fagfolk som er berørt må følge med og komme med sine innspill før høringsfristen går ut.

Kommunale stemmer

På den kommunale siden av rusfeltet jobber mange i ulike typer botilbud for rusavhengige. De uttrykker mer tvil, men er samtidig mot straff for brukerdoser.

TVIL: Lars Kaknes frykter mer dop, men er mot straff for brukerdoser

TVIL: Lars Kaknes frykter mer dop, men er mot straff for brukerdoser

Kathrine Geard

Lars Kaknes er miljøterapeut ved Ljabruveien bo- og behandlingsenhet.

–Jeg synes det er veldig vanskelig og er usikker på hva som kommer ut av avkriminalisering, sier Kaknes.

Han har inntrykk av at avkriminalisering noen steder i USA har ført til mer rus i gatene. Og frykter det samme kan skje i Oslo og andre norske byer.

–Samtidig er jeg mot straff for brukerdoser, og for mer tilgjengelig behandling. Det ideelle hadde vært om vi kunne sette inn mer ressurser på en utetjeneste der sosialarbeidere, sykepleiere og politi sammen kunne møte folk ute.

Gir ikke mening

Anne Helene Bruun er miljøterapeut ved Haugenstua Ressurssenter. Bruun er litt ambivalent til avkriminalisering. Rusmiddelbruk er ikke sunt for noen, understreker hun. Samtidig gir det lite mening at alle rusmidler er forbudet unntatt det som skader flest, alkohol. Det samme gjelder straff for mindre brukerdoser av andre rusmidler.

–Vi kan strengt tatt ikke straffe avhengighet. Skal folk klare å slutte med å ødelegge livet sitt må vi gi dem hjelp og behandling.

–Mange frykter at avkriminalisering fører til mer rusbruk blant unge?

–Det tror jeg ingenting på. De nysgjerrige vil prøve uansett. Rusmidler er en del av samfunnet som unge ikke kan skjermes mot. Men fornuftige foreldre og andre må snakke om farene med ungdommen. Forebygging og holdningsskapende arbeid er avgjørende. Straff har null effekt.

MOTSTAND: Anne Helene Bruun tror ikke avkriminalisering fører til mer rusbruk blant unge

MOTSTAND: Anne Helene Bruun tror ikke avkriminalisering fører til mer rusbruk blant unge

Kathrine Geard

Holde øye med de unge

Trond Svendsen, som er miljøterapeut ved Karlsborg mestringsenhet, mener politikere som blander sammen legalisering og avkriminalisering i debatten gjør det vanskeligere for folk å orientere seg i diskusjonen. Han er mot å bruke masse tid og ressurser på å straffe folk for små brukerdoser.

–Men det må gjelde registrerte brukere og så må vi ha øya på de unge. Politiet og bydelene må få ressurser til prosjekter som holder ungdom vekk fra rusmidler. Vi må ikke glemme at rus er farlig.

–Men mener du politiet skal kunne kroppsvisitere ungdom?

–Nei, hva mener jeg om det. Vi ramler fort i den ene grøfta. Vi møtes sjelden på den gule stripa. For å få bukt med økt ungdomskriminalitet, eller økt rus blant ungdom, må man se på hvilken medisin man skal bruke. Jeg har ikke svar stående fot, men tror på tilstedeværelse og gode tilbud for ungdom.

TILSTEDEVÆRELSE: Trond Svendsen foran Karlsborg mestringssenter

TILSTEDEVÆRELSE: Trond Svendsen foran Karlsborg mestringssenter

Kathrine Geard

Må prøve

Stig Arne Vold er miljøterapeut ved boligtilbudet Marcus Thranes hus. Han har stor respekt for at det er ulike meninger om avkriminalisering ettersom det er et komplekst spørsmål, med både gråsoner og fallgruver.

–Jeg liker ikke begrepet «hjelp eller straff», det er for svart/hvitt. For meg er det viktigste at man tilnærmer seg og behandler rusavhengige på en human og respektfull måte, uavhengig av om rusbruken er kriminell eller ikke, sier Vold, som synes det er vanskelig å konkludere.

–Men mitt hjerte ligger hos de mest utsatte, og hvis avkriminalisering gjør hverdagen til de tyngste rusavhengige bedre, så får vi heller prøve det.

MÅ PRØVE: Stig Arne Volds hjerte ligger hos de tyngste rusavhengige.

MÅ PRØVE: Stig Arne Volds hjerte ligger hos de tyngste rusavhengige.

Kathrine Geard

Tillit blant de tyngste

I Øyvind Grandes daglige arbeid blant pasienter med tunge ruslidelser er tillit den største utfordringa.

–Når vi kommer til det punktet at folk faktisk tør å si hvor mye de har tatt ute, og synes det er greit at vi setter ned dosen i forhold til det, da har vi oppnådd en tillit. 

Men å komme dit tar veldig lang tid. Dette er folk som har stor mistillit til hele systemet, og som er så vant til at de er nødt til å juge fordi det de driver på med er illegalt, forklarer sykepleieren. 

–Mistilliten og stigmaet de har levd med lenge gjør at de blir mindre mottakelige for behandling. Det gjør det vanskeligere for oss å behandle dem. Politikerne må ta inn over seg at kriminalisering er kontraproduktivt i forhold til å hjelpe folk med en ruslidelse.

–Alle sier at de mest slitne rusbrukerne skal få helsehjelp. Samtidig tror mange at det at rusmidler er ulovlig beskytter ungdom?

–Det er å sette ting på hodet. En del ungdom eksperimenterer med rus, og har gjort det i alle tider. Kriminalisering påfører bare ungdom flere problemer og mer stigma. De blir sittende mer fast.

GATERUS: I Oslo er Storgata et samlingssted for rusavhengige

GATERUS: I Oslo er Storgata et samlingssted for rusavhengige

Kathrine Geard

Tror ikke på avskrekking

Grande tror heller ikke at mange avstår fra å prøve rusmidler fordi det er illegalt.

–Ingenting jeg har sett i mitt 54 år lange liv tyder på at det er noe hold i det argumentet. Det vil alltid være ungdom som eksperimenterer med hasj og diverse. Og det vil alltid være noen av dem som får større problemer enn andre. 

Årsaken kan være at de har psykiske problemer eller andre ting i livet som gjør at dette til sammen blir for mye. 

–Da blir det kriminelle ofte det som får det til å tippe enda mer over i noe som er uhåndterbart.

Må bli tydeligere

Lønnå tror heller ikke avkriminalisering vil føre til økt bruk blant ungdom.

–Jeg har mye klinisk erfaring med unge rusavhengige. Gjennom 15 år som sykepleier har jeg ikke sett at straff har ført til positive endringer i deres rusmønster. Å vente på en rettssak for eksempel, bidrar heller til en nedadgående spiral av selvskadende atferd. Lønnå mener den rødgrønne regjeringen nå må ta ansvar å komme med konkrete tiltak på rusfeltet.

–Jeg mener det er riktig av Fagforbundet å støtte rødgrønn side, men det blir vanskelig å drive valgkamp blant fagfolk når det er så ullent og vagt hva de står for på rusfeltet. Jeg frykter vi kan miste velgere til høyresida som var tydelige i dette spørsmålet.

Historikk om rus og juss

1912    

Den første internasjonale konvensjonen på narkotikaområdet–Haagkonvensjonen–vedtas. Den slår fast at opium ikke kan eksporteres til andre land om landets myndigheter ikke aksepterte dette, og at morfin, heroin og kokain skal begrenses til medisinsk bruk.

1913    

Stortinget vedtar opiumsloven–der Haagkonvensjonens bestemmelser er innarbeidet. Opiater og kokain var fra før underlagt reseptplikt.

1925    

Genèvekonvensjonen vedtas. Cannabis inkluderes i stoffene som skal underkastes internasjonal kontroll. Landene forplikter seg til å innføre straff for brudd på konvensjonens bestemmelser.

1928    

Stortinget vedtar ny opiumslov, som åpner for å inkludere nye stoffer uten lovendring. Det ble også innført en straffebestemmelse med bøter eller fengsel i inntil seks måneder for overtredelser av loven.

1961    

Statens klinikk for narkomane (SKN) på Hov i Søndre Land, opprettes.

FN vedtar Narkotikakonvensjonen–Single Convention on Narcotic Drugs – som regulerer opium, kokablader, cannabis samt andre stoffer som kan gi misbruk og skadevirkning.

1964    

Lov om legemidler avløser opiumsloven. Strafferammen for lovens bestemmelser om narkotika ble satt til bøter og/eller fengsel inntil to år.

1965    

Første beslag i Norge av cannabis. Den første norske rettssaken etter legemiddelloven. En utenlandsk student ble pågrepet og straffet for ulovlig befatning med cannabis.

1966    

Straffelovrådet fikk i oppgave å vurdere straffeskjerpelse for narkotikalovbrudd.

1968    

En ny § 162 i straffeloven straffer produksjon, oppbevaring, distribusjon eller salg av narkotika med fengsel i inntil seks år. Forbud mot bruk av narkotika kommer inn i legemiddelloven.

1969    

Sentralrådet for narkotikaproblemer opprettes som organ for den offentlige innsatsen mot narkotikamisbruk.

Uteseksjonen i Oslo opprettes for å arbeide oppsøkende og forebyggende blant ungdom Etter hvert får flere kommuner dette.

1970    

Første beslag i Norge av amfetamin.

1971    

FN vedtar Psykotropkonvensjonen, som regulerer syntetiske legemidler som amfetamin, LSD, barbiturater, etc. Sammen med Narkotikakonvensjonen danner Psykotropkonvensjonen grunnlaget for norsk narkotikapolitikk.

1972    

Straffeloven § 162 øvre strafferamme for narkotikalovbrudd heves fra seks til ti år

1974    

Første beslag av heroin i Norge

1976    

Første beslag i Norge av kokain

Det første registrerte overdosedødsfallet i Norge

1979    

St.prp. nr. 138 (1978–79) Om plan for økt innsats mot narkotikaproblemer. Planen inneholder en lang rekke tiltak som ble fulgt av betydelige ekstra økonomiske midler.

1981    

Straffeloven § 162, øvre strafferamme for narkotikalovbrudd heves til 15 år

1982    

Nordisk ministermøte «vedtar» at Norden skal gjøres til et narkotikafritt område.

1984    

Straffeloven § 162, øvre strafferamme heves til 21 år, lovens strengeste straff.

Legemiddelloven § 43 bruk/besittelse til eget bruk: strafferammen heves fra tre til seks måneders fengsel

1985    

St.meld. nr. 13 (1985–86) Om narkotikaproblemene og narkotikapolitikken. Skal danne grunnlaget en planmessig og systematisk innsats mot narkotikamisbruk i Norge. Har ikke konkrete forslag til tiltak. 

Et narkotikafritt samfunn introduseres som Regjeringens målsetting for innsatsen på narkotikafeltet.

1987    

Første beslag av ecstasy i Norge.

1988    

Ny § 162a i straffeloven rettet mot bakmenn som har økonomisk utbytte av narkotikalovbrudd.

Sosialdepartementets handlingsplan mot stoffmisbruk blir lagt fram.

1991     

Et ekspertpanel anbefaler å starte et prøveprosjekt i Norge med substitusjonsbehandling til heroinmisbrukere.

1993    

Lov om sosiale tjenester trer i kraft og fylkeskommunen får et samlet ansvar for behandlingsenheter for rusmiddelmisbrukere.

Kommunen får ansvar for sosiale tjenester, inkludert omsorgsbaserte boliger med heldøgns omsorgstjenester.

Det settes i gang et treårig forsøksprosjekt med substitusjonsbehandling i Oslo (metadonassistert rehabilitering–MAR)

1997    

St.meld. nr. 16 (1996–97) Narkotikapolitikken holder fast på det langsiktige målet; å arbeide fram mot et samfunn fritt for misbruk av narkotika.

Stortinget vedtar at substitusjonsbehandling med metadon, MAR, skal etableres som et permanent landsdekkende tilbud.

1998    

Regjeringen legger fram en handlingsplan for redusert bruk av rusmidler med tiltak som omfatter både alkohol og illegale rusmidler. Målet om et narkotikafritt samfunn står fast.

2000    

Det åpnes for bruk av andre aktuelle legemidler enn metadon i substitusjonsbehandling (buprenorfin), Navnet blir legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

2002     

En samlet straffelovkommisjon foreslår å redusere straffene for narkotikalovbrudd, og et flertall i kommisjonen foreslår å avkriminalisere besittelse og bruk av narkotika til eget bruk.

2003     

Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003–2005 legges fram. Hovedmålet er en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk.

Første beslag i Norge av GHB/GBL.

2004    

Stortinget vedtar en midlertidig lov om forsøk med sprøyterom

Rusreform trer i kraft. Den innebærer at behandling for rusmiddelmisbruk blir en del av den statlige spesialisthelsetjenesten, og at brukerne får pasientrettigheter.

2005    

Oslo åpner landets første sprøyterom.

2008    

Opptrappingsplan for rusfeltet 2008-2010: «Regjeringens politikk på rusmiddelfeltet har som overordnede mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet.»

Første beslag i Norge av syntetiske cannabinoider.

2009    

Regjeringen oppnevner Stoltenbergutvalget. Mandater er å foreslå hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige skal få bedre hjelp, og vurdere heroinbehandling.

Sprøyteromsloven blir gjort permanent

2010    

Rapport fra Stoltenbergutvalget. Et forslag om å åpne for et tidsbegrenset forsøksprosjekt med heroin, deler utvalget. Flertallet er for.

2012

Meld. St.30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol–narkotika–doping, legges fram.

Regjeringen avviser å innføre en prøveordning med heroinassistert behandling. Den mener også det ikke er godtgjort at avkriminalisering vil redusere narkotikaproblemene. Men det skal utarbeides en egen strategi for reduksjon av overdosedødsfall.

2013    

Ny forskrift om narkotika (FOR-2013-02-14-199) der sju undergrupper av syntetiske cannabinoider tas inn som forbudte stoffer.

2014     

Helsedirektoratet legger fram Nasjonal overdosestrategi

2015    

Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020). Planen er i hovedsak innrettet mot personer som er i ferd med å utvikle eller allerede har et rusmiddelproblem.

2016    

Oslo kommune får avslag på søknad til Helse–og omsorgsdepartementet om tillatelse til å etablere en forsøksordning med røyking av heroin i eget røykerom.

Oslo kommune får avslag på søknad til Helse – og omsorgsdepartementet om tillatelse til å etablere en forsøksordning med andre narkotiske stoffer enn heroin i sprøyterommet.

Norges andre sprøyterom åpnes i Bergen

2017    

Et flertall i Stortinget av Ap, Høyre, SV og Venstre vedtok i en merknad til statsbudsjettet for 2018 at de «ønsker å overføre ansvaret for samfunnets oppfølging av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten».

2018    

Regjeringen oppnevner et utvalg som skal forberede at ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk skal overføres fra justissektoren til helsetjenesten.

Regjeringen beslutter å utrede forsøk med heroinassistert behandling. Det er faglig og politisk uenighet om et slikt tiltak.

2019

Helsedirektoratet implementerer pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 

Stortinget vedtar endringer i sprøyteromsloven som åpner for injisering av flere stoffer enn heroin. Begrepsbruken endres fra sprøyterom til brukerrom.

Rusreformutvalgets NOU 2019: 26. Rusreform–fra straff til hjelp, foreslår at samfunnets reaksjon på brudd på legemiddelloven overføres fra justissektoren til helsevesenet. Altså avkriminalisering av brukerdoser.

Helsedirektoratet lanserer en ny fireårig nasjonal overdosestrategi (2019-2022). Målet er en årlig reduksjon i antall overdosedødsfall med en langsiktig nullvisjon.

2020

Regjeringen bevilger penger til oppstart av et femårig forsøksprosjekt med heroinassistert behandling (HAB) i Oslo og Bergen

2021

Regjeringens rusreform, som avkriminaliserer brukerdoser, får ikke flertall i Stortinget.

Men det vedtas at kommunene skal opprette rådgivende enheter og at personer som yter assistanse eller tilkaller nødetatene i akutte situasjoner ikke skal straffeforfølges.

Riksadvokaten slår fast at politiet i mindre alvorlige saker ikke har adgang til tvangsmidler som tredjemannsransaking eller tvungen rusmiddeltesting for å bekrefte mistanke om bruk av narkotika alene.

2022

Klinikker med heroinassistert behandling (HAB) åpner i Oslo og Bergen

Helsedirektoratet innfører nye nasjonale retningslinjer for behandling ved opioidavhengighet

Regjeringen annonserer at de vil gjennomføre en forebyggings- og behandlingsreform.

Riksadvokaten publiserer oppdaterte retningslinjer i saker som omhandler rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk. Bakgrunnen var en høyesterettsdom som

innebærer at det heretter ikke skal utmåles straff for mindre mengder narkotika til eget bruk.

Kilde: FHI

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy