JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Splitta LO i oppgjøret i staten: Derfor sier Fagforbundet ja til omstridt avtale

FORKLARER STÅSTED: – Nå ser vi folk som jobber ved siden av hverandre i staten, men som har ulik lønn avhengig av hvor de er organisert. Det kan vi ikke være med på, sier Svend Morten Voldsrud.

FORKLARER STÅSTED: – Nå ser vi folk som jobber ved siden av hverandre i staten, men som har ulik lønn avhengig av hvor de er organisert. Det kan vi ikke være med på, sier Svend Morten Voldsrud.

Fagforbundet

Årets oppgjør i staten er det vanskeligste Svend Morten Voldsrud i Fagforbundet har vært med på. Selv om han mener avtalen er for dårlig for lavtlønte, sa forbundet ja.

2024052810185720240529092845

berit.baumberger@fagbladet.no

Riksmekleren rev seg i håret fredag over «kanskje det vanskeligste statsoppgjøret» han har ledet.

Og han fikk rett: Nå hersker det sterk misnøye på flere fronter.

Mens Akademikerne og Unio har gått ut i streik, er det også splid innad i LO-familien.

Hovedkonflikten er denne: Akademikerne og Unio vil fortsatt ha to tariffavtaler i staten. LO-familien og staten vil tilbake til én avtale, slik det var før 2016.

Tilbudet som ble lagt fram, innebar overgang til én felles avtale i staten.

LO Stat og YS godtok tilbudet, men NTL, som er det klart største LO-forbundet i denne sammenheng, anbefaler medlemmene å stemme nei i uravstemning.

NEI-DAME: Kjersti Barsok og NTL ønsker ikke den framforhandlede avtalen.

NEI-DAME: Kjersti Barsok og NTL ønsker ikke den framforhandlede avtalen.

Leif Martin Kirknes

– Tungt og vanskelig

NTL reagerer blant annet på to punkter:

• Lønnsoppgjør skal gjøres i prosent, ikke i kronetillegg.

• 75 prosent av oppgjøret skal gjøres lokalt, 25 prosent sentralt.

Disse punktene er også i strid med hva Fagforbundet har ønsket. Likevel har de sagt ja til avtalen.

Hvordan kan det ha seg?

Fagbladet har spurt Svend Morten Voldsrud, Fagforbundets forhandlingsleder, som har vært med på alle statlige oppgjør siden 2018.

– Det har vært tungt og vanskelig, det vanskeligste oppgjøret jeg har vært med på, sier Voldsrud.

– Dere mener likevel at dette er godt nok til å si ja – hvorfor?

– Det handler om lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert. Nå ser vi folk som jobber ved siden av hverandre i staten, men som har ulik lønn avhengig av hvor de er organisert. Det kan vi ikke være med på. Vi mener den nye avtalen er i tråd med vårt hovedkrav: Fire likelydende tariffavtaler, sier han. 

– Er du enig med NTL i at dette er dårlige kår for lavtlønte?

– Jeg er enig i at lavlønnsprofilen er for dårlig: Vi vil heller ha kronetillegg enn prosenttillegg – og vi skulle gjerne hatt mer sentralt. Men forhandlinger er å gi og ta, og lik lønn for likt arbeid ble det avgjørende her. NTL må svare for hvilke vurderinger de gjør, sier Voldsrud.

FORSVARTE LØSNINGEN: Statsråd Karianne Tung, som representerer arbeidsgiver, ønsker én felles tariffavtale.

FORSVARTE LØSNINGEN: Statsråd Karianne Tung, som representerer arbeidsgiver, ønsker én felles tariffavtale.

Ole Palmstrøm

Kan reforhandles

Voldsrud representerer cirka 1300 medlemmer i statlig sektor, mange innenfor det statlige barnevernet.

– Dersom Unio og Akademikerne vinner fram med streik, og NTL også sier nei: Sitter dere igjen med skjegget i postkassa?

– Det blir spennende å se hva som skjer videre, men det er noen klausuler der om at vi kan gå tilbake i forhandlinger hvis det skulle bli utfallet, sier Voldsrud.

Han viser til riksmeklerens møtebok der det heter: «Dersom andre organisasjoner (...) oppnår bedre økonomisk resultat enn det som følger av denne protokoll, forbeholdes retten til å ta opp nye forhandlinger om økonomi.»

JA-MANN: LO Stat ved Egil André Aas sa ja til avtalen, men det er splid innad i LO-familien.

JA-MANN: LO Stat ved Egil André Aas sa ja til avtalen, men det er splid innad i LO-familien.

Ole Palmstrøm

– Vi har ofra en del

LO Stat-leder, Egil André Aas, sier til Fagbladet at det har vært vanskelige vurderinger.

– Det skal vi innrømme: Vi har ofra en del i dette. Det har kostet oss å komme dit vi er. Men målet er å ivareta alle i staten på en helhetlig og god måte, sier Aas til Fagbladet.

Han forteller at de har tatt en risiko ved å gå med på denne avtalen.

– Men den risikoen sett opp imot det vi har sett av utfordringer som har bygget seg opp siden 2016 – og særlig etter at Unio også gikk over – gjør at det er en risiko vi er villige til å ta, sier Aas.

Det var Akademikerne som først fikk egen avtale i 2016, Unio sluttet seg til denne i 2022.

– Individualisering

På NTLs hjemmesider heter det at avalen er «et stort skritt på veien mot mer lokale forhandlinger» og at det er en avtale som «legger opp til individualisering av lønnsforhandlingene.»

– Om vi skal ha likelydende avtaler i staten, må de gi oss en mulighet til å føre en solidarisk og omfordelende lønnspolitikk, sa NTL-leder Kjersti Barsok til FriFagbevegelse.

Hun mener at dette ikke er tilfelle med denne avtalen.

Fafo-forsker Kristine Nergaard er ikke overrasket over NTL-misnøyen.

– Dette er ikke et oppgjør som ligner det LO Stat har likt å prioritere, sier Fafo-forskeren til FriFagbevegelse.

NTL-tillitsvalgte som Frifagbeveglse.no har snakket med, er også misfornøyde med LO Stat etter lønnsoppgjøret i staten:

– Jeg er skuffa og forbanna, sier Natalia Zubillaga som er forbundsstyremedlem i NTL.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
NEI-DAME: Kjersti Barsok og NTL ønsker ikke den framforhandlede avtalen.

NEI-DAME: Kjersti Barsok og NTL ønsker ikke den framforhandlede avtalen.

Leif Martin Kirknes

FORKLARER STÅSTED: – Nå ser vi folk som jobber ved siden av hverandre i staten, men som har ulik lønn avhengig av hvor de er organisert. Det kan vi ikke være med på, sier Svend Morten Voldsrud.

FORKLARER STÅSTED: – Nå ser vi folk som jobber ved siden av hverandre i staten, men som har ulik lønn avhengig av hvor de er organisert. Det kan vi ikke være med på, sier Svend Morten Voldsrud.

Fagforbundet

berit.baumberger@fagbladet.no

Riksmekleren rev seg i håret fredag over «kanskje det vanskeligste statsoppgjøret» han har ledet.

Og han fikk rett: Nå hersker det sterk misnøye på flere fronter.

Mens Akademikerne og Unio har gått ut i streik, er det også splid innad i LO-familien.

Hovedkonflikten er denne: Akademikerne og Unio vil fortsatt ha to tariffavtaler i staten. LO-familien og staten vil tilbake til én avtale, slik det var før 2016.

Tilbudet som ble lagt fram, innebar overgang til én felles avtale i staten.

LO Stat og YS godtok tilbudet, men NTL, som er det klart største LO-forbundet i denne sammenheng, anbefaler medlemmene å stemme nei i uravstemning.

NEI-DAME: Kjersti Barsok og NTL ønsker ikke den framforhandlede avtalen.

NEI-DAME: Kjersti Barsok og NTL ønsker ikke den framforhandlede avtalen.

Leif Martin Kirknes

– Tungt og vanskelig

NTL reagerer blant annet på to punkter:

• Lønnsoppgjør skal gjøres i prosent, ikke i kronetillegg.

• 75 prosent av oppgjøret skal gjøres lokalt, 25 prosent sentralt.

Disse punktene er også i strid med hva Fagforbundet har ønsket. Likevel har de sagt ja til avtalen.

Hvordan kan det ha seg?

Fagbladet har spurt Svend Morten Voldsrud, Fagforbundets forhandlingsleder, som har vært med på alle statlige oppgjør siden 2018.

– Det har vært tungt og vanskelig, det vanskeligste oppgjøret jeg har vært med på, sier Voldsrud.

– Dere mener likevel at dette er godt nok til å si ja – hvorfor?

– Det handler om lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert. Nå ser vi folk som jobber ved siden av hverandre i staten, men som har ulik lønn avhengig av hvor de er organisert. Det kan vi ikke være med på. Vi mener den nye avtalen er i tråd med vårt hovedkrav: Fire likelydende tariffavtaler, sier han. 

– Er du enig med NTL i at dette er dårlige kår for lavtlønte?

– Jeg er enig i at lavlønnsprofilen er for dårlig: Vi vil heller ha kronetillegg enn prosenttillegg – og vi skulle gjerne hatt mer sentralt. Men forhandlinger er å gi og ta, og lik lønn for likt arbeid ble det avgjørende her. NTL må svare for hvilke vurderinger de gjør, sier Voldsrud.

FORSVARTE LØSNINGEN: Statsråd Karianne Tung, som representerer arbeidsgiver, ønsker én felles tariffavtale.

FORSVARTE LØSNINGEN: Statsråd Karianne Tung, som representerer arbeidsgiver, ønsker én felles tariffavtale.

Ole Palmstrøm

Kan reforhandles

Voldsrud representerer cirka 1300 medlemmer i statlig sektor, mange innenfor det statlige barnevernet.

– Dersom Unio og Akademikerne vinner fram med streik, og NTL også sier nei: Sitter dere igjen med skjegget i postkassa?

– Det blir spennende å se hva som skjer videre, men det er noen klausuler der om at vi kan gå tilbake i forhandlinger hvis det skulle bli utfallet, sier Voldsrud.

Han viser til riksmeklerens møtebok der det heter: «Dersom andre organisasjoner (...) oppnår bedre økonomisk resultat enn det som følger av denne protokoll, forbeholdes retten til å ta opp nye forhandlinger om økonomi.»

JA-MANN: LO Stat ved Egil André Aas sa ja til avtalen, men det er splid innad i LO-familien.

JA-MANN: LO Stat ved Egil André Aas sa ja til avtalen, men det er splid innad i LO-familien.

Ole Palmstrøm

– Vi har ofra en del

LO Stat-leder, Egil André Aas, sier til Fagbladet at det har vært vanskelige vurderinger.

– Det skal vi innrømme: Vi har ofra en del i dette. Det har kostet oss å komme dit vi er. Men målet er å ivareta alle i staten på en helhetlig og god måte, sier Aas til Fagbladet.

Han forteller at de har tatt en risiko ved å gå med på denne avtalen.

– Men den risikoen sett opp imot det vi har sett av utfordringer som har bygget seg opp siden 2016 – og særlig etter at Unio også gikk over – gjør at det er en risiko vi er villige til å ta, sier Aas.

Det var Akademikerne som først fikk egen avtale i 2016, Unio sluttet seg til denne i 2022.

– Individualisering

På NTLs hjemmesider heter det at avalen er «et stort skritt på veien mot mer lokale forhandlinger» og at det er en avtale som «legger opp til individualisering av lønnsforhandlingene.»

– Om vi skal ha likelydende avtaler i staten, må de gi oss en mulighet til å føre en solidarisk og omfordelende lønnspolitikk, sa NTL-leder Kjersti Barsok til FriFagbevegelse.

Hun mener at dette ikke er tilfelle med denne avtalen.

Fafo-forsker Kristine Nergaard er ikke overrasket over NTL-misnøyen.

– Dette er ikke et oppgjør som ligner det LO Stat har likt å prioritere, sier Fafo-forskeren til FriFagbevegelse.

NTL-tillitsvalgte som Frifagbeveglse.no har snakket med, er også misfornøyde med LO Stat etter lønnsoppgjøret i staten:

– Jeg er skuffa og forbanna, sier Natalia Zubillaga som er forbundsstyremedlem i NTL.