JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Språkbråk i barnehagen

HJELPEMIDDEL: Pedagogisk leder Veronika Svendsen i Dampsentralen barnehage observerer barnas  språkferdigheter når de snakker om bilder og innhold i boka «Nelly og Hamza».

HJELPEMIDDEL: Pedagogisk leder Veronika Svendsen i Dampsentralen barnehage observerer barnas språkferdigheter når de snakker om bilder og innhold i boka «Nelly og Hamza».

Kathrine Geard

Forskere krangler og barnehagelærere gjør opprør mot politisk styring. Kartlegging av barnehagebarns språk setter sinnene i kok.

2015111713540220230821171436

kathrine geard@fagbladet.no

I Dampsentralen barnehage i Drammen leser pedagogisk leder Veronika Svendsen høyt fra boka «Nelly og Hamza finner gult på bondegård». Innimellom holder hun fram bilder og spør ungene om hva som skjer og navn på det de ser. Dyr, farger, planter, matvarer, kjøretøy og mye annet.

– Traktoren må fylle drivstoff. Vet dere hva drivstoff er?

– Det er sånn bensin, svarer Adrian.

Svendsen er en flittig bruker av Nelly og Hamza-bøkene. De egner seg godt til å snakke med barna om ord og begreper. Det er viktig å bruke mye tid på språk i en barnehage der rundt 70 prosent av barna er tospråklige.

Skjemapålegg

Observasjonene hun gjør underveis blir i etterkant nedfelt i et skjema for språkkartlegging av ungene. Ordforråd og språkforståelse blir nøye vurdert. Kan barnet peke ut dagligdagse gjenstander? Hvis det skorter på noe, og barnet trenger litt oppfølging, skraverer hun dette feltet. Hvis barnet ikke viser tegn til å forstå, lar hun feltet stå åpent.

Dampsentralen er i likhet med andre kommunale barnehager i Drammen, Oslo og Bergen pålagt fra politisk hold å kartlegge språkferdighetene til alle barn gjennom bruk av Tras (tidlig registrering av språkutvikling). Det uttalte målet med metoden er å øke kunnskapen om barns språkutvikling og bidra til at barn som trenger det får riktig hjelp tidlig, og slik være best mulig rustet til skolestart.

– Høsten 2014 startet 1700 skolebarn i Oslo uten å kunne tilstrekkelig norsk til å kunne følge ordinær undervisning. Vi kan ikke sitte og se på at denne utviklingen fortsetter, sier Anniken Haugli (H), som var ansvarlig byråd for barnehagene i Oslo da språkkartleggingen av alle treåringer ble innført før sommeren.

Pålegget om kartlegging har imidlertid utløst en heftig og betent debatt mellom forskere, og i fagmiljøet. Nylig nektet åtte barnehagelærere på Grünerløkka i Oslo å gjennomføre kommunens ordre. De føler de står i en profesjonell skvis når de må bryte rammeplanen for barnehagens innhold, som sier at de ikke skal vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn.

Ansatte føler mistillit

Jessica Rundin, tillitsvalgt og barnehagelærer i bydel Gamle Oslo, opplever at politikerne trer kartleggingen ned over hodet på de pedagogiske lederne uten å rådføre seg med dem først.

– Det føles som en mistillit mot meg som fagperson. Indirekte sier politikerne at jeg ikke klarer å fange opp dem som faller utenfor, at jeg ikke gjør jobben min. Det er ganske provoserende. Det er heller ikke rom for å diskutere kartleggingen, for det er jo allerede bestemt hvordan vi skal gjøre det, sier Rundin.

Hun tror ikke en kartlegging vil føre til at flere barn med språkvansker blir oppdaget.

– Fagpersoner og erfarne assistenter er mer enn gode nok til å fange opp barna som sliter med språket. Vi snakker om barna og utveksler erfaringer på hvert avdelingsmøte. I løpet av en måned har vi snakket om alle på avdelingen. Er det noen vi er urolige for, kan jeg ta fram et Tras-skjema eller et annet verktøy. Det fungerer i hvert fall godt hos oss.

– Hvis politikerne er bekymret for at barnehagene ikke klarer å fange opp dem som faller utenfor, er det jo bedre å bruke penger på å få inn flere med fagutdanning i barnehagen, mener Rundin.

Profesjonsstyring

Innvendingene deles av Jon Kaurel, doktorgradsstipendiat ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. I debatten har han etterlyst forskningsbasert begrunnelse for pålegget og hevdet at det dreier seg mest om en politisk styring av barnehagelærerprofesjonen.

– Det at kritikken min rettes mot Tras, har den enkle grunn at det er et verktøy som blir vedtatt brukt av kommunale styresmakter, ofte over hodene på dem som faktisk jobber med barna, sier Kaurel. Han mener dette gjør noe med måten vi ser på barn på og hvordan vi tenker om det å være barn.

– Barndommen blir en risikofase, der potensielle vansker må finnes og utbedres nær sagt før de har oppstått. Blikket vi retter mot barna presses dermed til å fokusere på om de befinner seg innenfor eller utenfor normalen. Dette er jeg nokså sikker på at også fører med seg at normalitetsområdet blir trangere.

Jon Ree Holmøy sluttet som barnehagelærer i Oslo fordi han følte standardiseringen gikk ut over hans faglige frihet som pedagog. Han er kritisk til at politikerne skal bestemme hvilken metode barnehagelærerne skal bruke på barna.

– Vi får et testregime, der pedagogene skal lete etter mangler hos barna. Vi ønsker å gi barn mestringsfølelse, ikke bare påpeke hva som er galt, sier han.

Ikke for alle

I Dampsentralen i Drammen forholder de ansatte seg til det kommunen har vedtatt. Minst to ganger i året skal samtlige barn vurderes i henhold til Tras. De har også mulighet til å gi barn som strever med språket særskilt oppfølging.

– Da prøver vi å sette inn tiltak. Vi har en ekstra språkressurs i 25 prosent-stilling som får oppgaven med å følge opp barna, sier Svendsen.

Hun mener et observasjonsskjema har noe for seg om det brukes på riktig måte, men at ikke alle bør kartlegges. Det kan brukes på barn som har behov for tiltak og oppfølging.

Hun får støtte av Ann Helen Engmark-Fekjær, pedagogisk leder i nabobarnehagen – Sørbyløkka barnehage. Regelmessig kartlegging gjennom hele året har Fekjær ingen tro på. Men verktøyet kan være en god hjelp som sjekkpunkt for barnehagelærerne før foreldresamtalene et par ganger i året, mener hun.

– Å bruke det hele tida blir for mye, og litt feil fokus. Vi har så mye annet viktig vi skal gjøre. Ikke minst i oppstarten når mange nye barn skal bli trygge og gjøre seg kjent her, sier Fekjær.

Byrådet: Nødvendig grep

Tidligere byråd i Oslo, Anniken Hauglie, mener kartleggingen er et nødvendig grep for å få flere til barn til å kunne norsk når de begynner på skolen.

Vi vet at språk er avgjørende for å henge med i undervisningen, og vi vet at tidlig innsats virker. Som barnehageeier har vi et ansvar overfor våre barn, og det er det hensynet som er viktigst, skriver Hauglie i en e-post til Fagbladet.

– Klarer ikke erfarne barnehageansatte selv å fange opp barn som sliter med språket uten å kartlegge alle?

– Vi har fått tilbakemelding fra våre skoler om at mange av dem som ikke kan tilstrekkelig norsk, har gått opp til flere år i barnehagen uten at den har meldt fra om språklig bekymring til skolen. Dette tyder på at vi må bli enda flinkere med språkarbeid i barnehagen for å fange opp dem som trenger ekstra hjelp og støtte. Derfor vil vi at alle barn skal språkkartlegges.

Hun deler ikke de ansattes bekymring om mer papirarbeid.

– Jeg ser ikke at det er et problem at vi legger føringer på arbeidet med språk i barnehagen når vi vet hvor viktig det er å fange opp barns språkvansker tidlig.

Vil heller ha fagfolk

Forsker Jon Kaurels erfaring er at barnehagelærere ser flere barn med ulike vansker enn de faktisk klarer å hjelpe. Han mener politikere heller bør ansette nok fagfolk i barnehagene, og ellers sørge for gode rammer for et godt språkmiljø, enn å bruke penger på Tras.

Kaurel karakteriserer den tvangsmessige kartleggingen som et utslag av et pervertert styringssystem som har gått av hengslene.

Han presiserer at kritikken er rettet mot det politiske nivået som – over hodene på kompetente fagfolk – vedtar å innføre systemer og arbeidsmetoder som strider mot lov- og planverket i norsk barnehage, og som ifølge ham oser av mistillit til de fagfolkene som faktisk utfører jobben i praksis.

Politisk slalåm

Her er det gjort endringer – se bladet

Da den rødgrønne regjeringen ønsket å innføre nasjonal kartlegging av treåringene i barnehagen, mens SV hadde kunnskapsministeren, uttrykte høyrepolitikere på Stortinget skepsis.

Mens SV protesterte da borgerlige Oslo-politikere innførte systemet lokalt. Om det politiske skiftet i Oslo vil få konsekvenser for kartleggingen, er usikkert.

Ifølge SV-politiker Ivar Johansen er det utmerket med tiltak som styrker barns norskspråklige kompetanse før skolestart, men kartlegging av alle treåringer er ikke måten å gjøre dette på.

– De barnehageansatte har allerede god oversikt over hvilke barn som trenger særskilt støtte og oppfølging, og en slik kartlegging er derfor dårlig bruk av barnehagens pedagogiske ressurser, sier bystyrerepresentanten.

«Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier,» heter det i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, kapittel 4.

Undersøkelse om metode

• En av tre barnehagelærere har fått pålegg fra barnehageeier eller ledelsen som strider mot deres profesjonelle vurdering av hva som er best for barna.

•66 prosent forteller at de er pålagt å bruke konkrete pedagogiske verktøy eller metoder.

• Flertallet av de spurte, både i offentlige og private barnehager, er helt eller delvis uenig i at politikerne i kommunen der de jobber viser tillit til barnehagelærernes vurderinger.

Undersøkelsen er gjort blant 1003 barnehagelærere i perioden mai–juni.

Kilde: Utdanningsforbundet

TRAS

• Tras (tidlig registrering av språk i samspill) er et observasjonsverktøy som skal gi kunnskap om språkutviklingen til barn mellom to og fem år.

• Skjemaet er delt inn i alderstrinn med unntak for tospråklige barn.

• Metoden skal øke kunnskapen om barns språkutvikling og bidra til at barn som strever får riktig hjelp tidlig.

• 90 prosent av alle barnehager som kartlegger ungenes språk, bruker Tras.

Kilde: Statlig og spesialpedagogisk tjeneste

«Indirekte sier politikerne at jeg ikke klarer å fange opp dem som faller utenfor, at jeg ikke gjør jobben min.»

Barnehagelærer og tillitsvalgt Jessica Rundin

«Som barnehageeier har vi et ansvar overfor våre barn, og det er det hensynet som er viktigst for oss.»

Anniken Hauglie (H)

«Kartlegging er et utslag av et pervertert styringssystem som har gått av hengslene.»

Forsker Jon Kaurel

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy