PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Rammen på 5,4 prosent ligger over LO/NHO-oppgjøret slik arbeidstakerorganisasjonene hadde krevd.

– Vi er fornøyd med å ha fått i havn et godt kommuneoppgjør. Hele laget av kommuneansatte får økt reallønn, sier Mette Nord. Hun er leder av Fagforbundet og av forhandlingssammenslutningen LO Kommune.

Kommuneoppgjøret sikrer alle ansatte med hele stillinger lønnstillegg på minst 26.300 kroner i året.

Det er ikke satt av penger til lokale forhandlinger i tariffavtalens kapittel 4 som gjelder medlemmene i Fagforbundet.

Se alle tillegg og nye minstelønnssatser her:

– Resultatet på 5,4 prosent ligger godt over rammen fra privat sektor, som ble 5,2 prosent. 

– Vi hadde satt oss som mål at arbeidstakerne med lave inntekter skulle komme bra ut. Det er de som sliter mest med økte priser og bekymringer for egen økonomi. Det har vi greid. Vi har sikret lavtlønnede tillegg på linje med privat sektor. LO Kommune hadde likevel ønsket en enda tydeligere lavlønnsprofil i kommuneoppgjøret, men dette var så langt vi greide å komme, sier Nord.

KS fornøyd

– KS er fornøyd med at vi sammen har klart å bli enige om en god, samlet løsning i lønnsoppgjøret, med en ramme på 5,4 prosent. Den gir et løft til både lavtlønte og høyt utdannede, og alle får reallønnsvekst, sier KS-direktør og forhandlingsleder Tor Arne Gangsø.

– For KS har det vært viktig å finne balansen mellom kommunesektorens behov for å rekruttere og beholde ansatte med kompetanse, og et oppgjør som sektoren har økonomisk evne til å bære. Alle parter har bidratt konstruktivt og tatt ansvar for å finne fram til en løsning i en usikker økonomisk tid. Jeg er glad for at vi har fått til dette løftet for kommunesektoren sammen, sier Gangsø.

– De senere årene har kommuneansatte hatt en svakere lønnsutvikling enn andre, noe som dette oppgjøret bidrar til å rette opp. Resultatet viser at frontfagsmodellen fungerer, og at det er fullt mulig å rette opp skjevheter som oppstår i lønnsutviklingen. Dermed bør årets lønnsoppgjør styrke oppslutningen om frontfagsmodellen, sier Mette Nord.

Også Unio fornøyd

Før oppgjøret var det det spekulert i om interessemotsetningen mellom LOs krav om å løfte de med lavest lønn og Unios krav om å prioritere de med lang utdanning ville gjøre det vanskeligere å komme fram til et resultat.

Men også Unios forhandlingsleder Steffen Handal er fornøyd med resultatet:

– Vi krevde reallønnsvekst, at oppgjøret skulle ligge over frontfaget og en prioritering av de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Alle disse tre kravene har vi fått gjennomslag for, sier Handal.

– Det har vært et godt klima i årets mellomoppgjør, og det gjorde det enklere å komme fram til en løsning, påpeker Handal.

Årets oppgjør har en klar lavlønnsprofil, hvor de største, relative tilleggene har kommet til de uten høyere utdanning.

– Vi lever i en dyrtid, og det er stor forståelse i samfunnet for at de som tjener minst må få et godt oppgjør. Også Unio har støttet dette, sier Handal.