Stadig flere jobber skift og turnus: Slik fikser Mai Lene og Morten Andre turnuslivet

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: MARIA VON KROGH

hanna.skotheim@fagbladet.no

Marie Von Krogh

07.00: Minstemann på fem kommer traskende inn på kjøkkenet iført Kardemommeby-pyjamas. Håret er bustete og øynene halvveis åpne. Mamma Mai Lene står på kjøkkenet og forbereder dagens matpakker til barna. Ved siden av står eldstedatter Anna (11) og lager sin egen mat. I stua sitter Oline på ti i sofaen med iPaden. Hun enser ikke at Sverre (5) svinser rundt omkring. Pappa Morten Andre sier et kort «ha det» og forsvinner ut av døra for å dra på jobb. Da er det opp til Mai Lene å få alle ungene avgårde.

Hos familien Lindeland i Stavanger jobber både Morten Andre og Mai Lene turnus. Det har de gjort i nesten 20 år. Med tre barn som skal i barnehage, på skole, fotball- og håndballtreninger, er det litt av en kabal som skal gå opp. For å få hverdagen til å gå rundt, har mor og far organisert det slik at de ikke jobber samme kveld eller helg. De har også fri samtidig tre av seks helger.

– Det hender jeg våkner opp om morgenen og tenker: Hvordan jobber vi i dag? sier Mai Lene.

Åtte til fire

Morten Andre og Mai Lene er ikke alene om å jobbe til andre tider enn den tradisjonelle arbeidshverdagen fra åtte til fire. I 2016 jobbet nesten 600.000 personer skift eller turnus. De fleste av dem var kvinner. Turnusarbeid er særlig utbredt i helse- og sosialtjenester.

Tidsrytmen der de fleste starter dagen med arbeid eller skole, så fritid og til slutt søvn, har myknet opp, ifølge en Fafo-rapport fra 2013. Andel som jobber kveld, natt og helg har vært stabilt over lang tid, men varehandelens åpningstider er utvidet, flere har hjemmekontor og det er blitt mer fleksibelt både når og hvor man jobber.

– Åtte til fire-samfunnet er blitt fremstilt som sidrumpa og gammeldags. Samtidig er det mange som liker stabiliteten en slik hverdag fører til. Det harmonerer med tidsrytmen til viktige samfunnsinstitusjoner som barnehager og skoler, sier en av forfatterne bak Fafo-rapporten og forsker Heidi Nicolaisen.

Marie Von Krogh

07.30: Alle tre barna sitter ved bordet og spiser frokost. Oline har fortsatt iPaden foran seg. Ved siden av sitter Sverre og tygger fornøyd i seg havrekjeks med både brun- og hvitost. Anna spiser med den ene hånda og noterer ned tidspunkter på et ark med den andre.

Marie Von Krogh

– Når mamma har fri, husker hun ikke at Oline skal på håndballtrening klokka fire på mandager, for eksempel, sier Anna.

Hun vet at moren ikke har helt kontroll på når de tre skal på trening, og har startet på en ny liste. Ved kjøleskapet henger det en kalender med oversikt over hva alle fem skal til alle tider og på kjøkkenbenken ligger en oversikt over turnusen til både Morten Andre og Mai Lene.

Marie Von Krogh

07.55: Oline og Anna forsvinner ut døra rett etter hverandre. I en liten time er det bare mamma og Sverre.

– Du må pusse litt selv i dag.

– Nei!

– Jo, hallo...

Sverre står med tannbørsten i munnen og mor står bak. På kommoden i gangen ligger en matboks med navnet hans skrevet med tusj. Ved siden av ligger sekken.

– Jeg liker å jobbe kveld én dag i uka. Da får jeg denne morgenstunden med Sverre, sier Mai Lene.

Hun synes også det er deilig å få den roligste økten på dagen. For når Morten Andre er ferdig på jobb klokka tre, går det slag i slag med aktiviteter for alle tre barna.

{{bsbarnehage}}

08.55: Mamma og Sverre går hånd i hånd til barnehagen. Hun åpner porten, og de to går sammen opp trappa til inngangsdøra. Mai Lene gir Sverre en klem og vet det er siste gangen hun ser sønnen i dag.

– Jentene sier de synes det er kjedelig når vi jobber kveld, men det hadde vært verre hvis vi hadde jobbet flere kvelder i uka, sier Mai Lene.

Selv om kveldsjobbing er kjedelig for barna, er jula verst. For to år siden måtte Mai Lene jobbe kveld på julaften. Det skjer ikke ofte, men i romjula må de nesten alltid jobbe noen dager.

– Det er trist når jeg må levere Sverre i barnehagen i romjula, og det er nesten ingen andre barn der.

Marie Von Krogh

10.00: Mai Lene går ned trappa med en stor bunke klær. Igjen ligger noen sokker hun mistet på veien. I gangen står støvsugeren og på kjøkkengulvet er det fritt for smuler. Har hun fri på dagtid, bruker hun som oftest tiden på husarbeid.

– Jeg tenker ofte på de som har mange barn og jobber på dagen. Når gjør de husarbeid? Siden jeg har fri noen dager på dagtid, kan jeg bruke tiden min på det da og slippe å styre med det i helger, sier hun og bretter plagg for plagg mens hun sitter i sofaen.

Nå slipper pappa å tenke på husarbeidet midt oppi aktiviteter og lekser senere på dagen.

– Da vi hadde små barn, var det travelt på en annen måte fordi de måtte passes på overalt. I dag er det travelt fordi det skjer så mye etter skoletid.

Både Morten Andre og Mai Lene hadde bestemt seg for turnuslivet før de møttes på jobb i august 1999. Da Mai Lene bestemte seg for å ta sykepleien i 2002, kunne hun valgt vekk turnuslivet. Det gjorde hun ikke. For at begge turnusene skal gå opp, er de heldige som har sjefer som hjelper dem å tilrettelegge slik at det blir tid til familieliv også.

Tid til familien

Flere studier viser at arbeid utenfor den normale arbeidsdagen påvirker balansen mellom arbeid og privatliv negativt. Derfor har forskere funnet fram til løsninger som reduserer disse ulempene. Kan du påvirke egen turnus, vil det gjøre det enklere å tilpasse arbeidshverdagen til familiens behov, viser en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt.

– Det er enklere å ha innflytelse på egen turnus hvis du er attraktiv for arbeidsgiver på grunn av høy utdanning. Det er vanskeligere å forhandle for de som har lav utdanning, sier Fafo-forsker Heidi Nicolaisen.

Da hun intervjuet langturnusfolk til et forskningsprosjekt i 2012, snakket de om hvor viktig det var å ha tid til familien.

– All forskning viser at folk foretrekker å ha fri sammen med dem de bryr seg om. Det kan oppleves tyngre å måtte jobbe når andre har fri enn fordelene ved å ha bysentrumet for seg selv på formiddagen, sier Nicolaisen.

Marie Von Krogh

13.00: Ferdigdusjet etter en gåtur til butikken, står Mai Lene og lager ostesmørbrød som barna og Morten Andre kan spise før trening. Om en halvtime skal hun på foreldresamtale med Anna. Der vil hun si ifra til læreren at barna får så mye lekser at det noen ganger er vanskelig for foreldrene å følge opp.

Selv om tiden ikke alltid strekker til, er Mai Lene vara i FAU i barnehagen. Hun har også vært klassekontakt et år. Da var det noen ganger vanskelig å delta på sosiale kvelder. Enten fordi hun jobbet eller fordi Morten Andre jobbet og hun måtte være hjemme med barna.

– Jeg kan kjenne på det at vi ikke alltid får deltatt på sosiale arrangementer med skolen.

Selv om Mai Lene foretrekker å være hjemme noen dager i uka, tror hun det hadde vært enklere hvis bare den ene jobbet turnus. De har så vidt diskutert om en av dem kunne gjort noe annet, men det har ikke blitt noe av. Dessuten trives begge godt i jobbene der de er nå. For å gjøre det litt enklere, har Mai Lene valgt å trappe ned til en 80 prosent stilling.

Turnusjobbing vil de begge fortsette med, og kanskje er det positivt?

– Det kan være vanskelig å være den ene som alltid må dra fra familien. Hos oss må begge gjøre det en gang i blant, og det gjør det litt enkelere, sier Mai Lene.

To om det

De som lever med en partner som jobber til andre tider enn resten av familien, kan oppleve det som belastende å leve i utakt med de fleste andre. Det viser en Fafo-rapport fra 2013.

– Samtidig blir koordineringen av dagene vanskeligere hvis begge jobber turnus, og man har barn, sier Fafo-forsker Heidi Nicolaisen.

Jobber begge turnus med små barn, er det ofte kvinnen som velger å jobbe deltid for å få mer tid med barna.

– Mens menn helst jobber deltid i starten av karrieren, gjerne i kombinasjon med studier, eller mot slutten gjerne kombinert med pensjon, gjør kvinner det oftere midt i karrieren, sier Nicolaisen.

Marie Von Krogh

15.30: Anna sitter i sofaen med iPaden når pappa Morten Andre og lillebror kommer inn døra. Morten Andre pakker sekkene som barna skal ha med seg på trening.

– Pappa, jeg trenger hjelp med engelskleksene, sier Anna.

Morten Andre somler litt med mobiltelefonen før han setter seg ned ved siden av henne.

Siden ingen var hjemme tidligere, måtte Anna ta en pause i leksene.

– Da jeg var yngre, trengte jeg enda mer hjelp med leksene. Hvis ikke mamma og pappa var hjemme akkurat da jeg skulle gjøre lekser, måtte jeg vente til de kom hjem, sier Anna.

Hun synes ikke det er så gøy når mamma og pappa jobber kveld, og enda kjedeligere er det når de må jobbe i jula og i påsken. I år måtte Morten Andre ta med seg barna til hans foreldre halve påsken, mens Mai Lene tok dem med til moren sin andre halvdel av ferien. På en måte er det positivt fordi barna får sett besteforeldrene på begge sider.

– Men det er også synd da ikke alle fem får være sammen i ferien, sier Morten Andre.

– Jeg er enig. Det er kjedelig. Det er best når vi alle har fri samtidig, sier Anna.

Marie Von Krogh

16.00: Morten Andre tar ostesmørbrødene ut av ovnen og serverer dem til Anna og Sverre. Det er 45 minutter til førstemann skal på trening. Deretter går det slag i slag frem til halv ni.

– Da vi flytta hit og alle tre starta på aktiviteter, sa venner at de ikke helt forstod hvordan det skulle gå rundt, sier Morten Andre og tar en bit av smørbrødet før han ber Sverre sitte rolig på stolen.

Han liker å følge med ungene på trening og kamper og har ikke noe imot at mesteparten av kvelden går med til å hente og bringe.

– Det er «gøy-stress». Det er bedre å finne på noe med ungene enn at de sitter på hver sin iPad, sier Morten Andre.

Hans egen fritid er det ikke så viktig med. Så lenge han får sett Viking spille kamp, er han fornøyd. Morten Andre innrømmer derimot at det er fint at han er venn med mange av foreldrene til barna som trener på samme lag som barna hans.

Fri og fritid

Arbeidstid utenfor normalarbeidsdagen defineres som usosial. Det er fordi det å ha nok fritid ikke bare handler om mengden fritid, men også om å ha fri samtidig som andre. Det viser Fafo-rapporten og arbeidstid fra 2013. For å kompensere dem som jobber til usosiale tider, og for å begrense bruken av slik arbeidstid, fastsetter lov og tariffavtaler at usosial arbeidstid skal betales ekstra.

Marie Von Krogh

16.30: Telefonen til Morten Andre ringer. Han går inn i gangen før han svarer.

– Jobben hans er viktigere enn leksene mine, mumler Anna, som har satt seg ned igjen med skolearbeidet etter maten.

Fra gangen høres Sverre som roper:

– Eg er ferdig! Eg er ferdiiiig!

Morten legger på etter litt om og men og hjelper han på toalettet.

– Hvor er mamma? spør Sverre.

– Mamma er på jobb, sier Morten Andre.

{{bsfotball1}}

Sverre bryr seg ikke noe mer med det og tuller videre med pappa mens han blir skiftet på. Minutter senere er de to på vei ut døra for å rekke Sverres fotballtrening. Oline har nettopp kommet tilbake fra en kompis og skal bare få i seg noe mat før hun drar på håndball. Deretter er det Annas tur. På mandager er det Anna som skal på trening først. Etter at hun er ferdig, springer pappa gjerne opp til der Oline trener for å vise at han er der for å se hun spille fotball også.

{{bsfotball2}}

18.40: Utenfor huset venter Anna og to venninner. Når Morten Andre og Sverre kommer tilbake fra trening hopper de rett inn i bilen for å kjøre jentene til fotballtrening på Madla. Til Sverre har Morten Andre med en matpakke slik at han kan legges med en gang de kommer hjem etter trening. For det blir egentlig i seneste laget for femåringen. Men de gangene mor jobber kveld, må han være med.

Noen ganger har barna også måttet være med Morten Andre på jobb. Det skjer særlig på helligdagene fordi Morten og Mai Lene sjeldent får fri samtidig.

– Jeg kunne gjerne ha flyttet slik at vi var nærmere mine foreldre. Da hadde vi kunnet fått mer hjelp, sier Morten Andre.

{{bskveld}}

21.50: Etter en time med legging av barn, faller Morten Andre ned i sofaen sammen med Mai Lene. Hun har nettopp kommet hjem fra jobb. På TV går serien Homeland. Det blir ofte sofa og TV når de to møtes på kvelden. Har det mulighet, finner de på noe bare de to, men det må planlegges godt. Da har de besteforeldre som gjerne stiller opp som barnevakt hvis de har tid. Ofte ender det med at Mai Lene drar ut med hennes venner, og han drar ut med sine.

– Vårt sosiale liv endret seg en del etter at vi fikk barn. Heldigvis har vi flere venner som jobber turnus og forstår vår hverdag. Vi har også venner som ikke jobber turnus, og de lar oss bestemme når det passer å møtes.

Skal Morten Andre eller Mai Lene møte venner, hjelper det ikke at de bare ser på sin egen turnus. Skal Mai Lene ut på kino med en venninne for eksempel, må hun også forsikre seg om at Morten Andre ikke jobber kveld den dagen.

–Turnuslivet kan være ganske kaotiske av og til, men vi klarer oss stort sett fint, sier Mai Lene.

{{Slutt1}}

{{Slutt2}}

Mai Lenes turnustips

- Noter i kalendere hva alle skal til enhver tid.

- Samarbeid med andre foreldre/naboer/venner angående henting og bringing til trening og barnevakt.

- Sørg for at du og partneren drar bort uten barn noen helger i året. Dere vil få et pusterom og batteriene vil lades. Det gjør underverker.

- Få unna husarbeid i ukedagene slik at dere kan bruke helgene til å gjøre ting sammen. Husk: Ungene må også bidra til å gjøre husarbeid.

- Innfør gode lekserutiner.

- Ikke stress. Du kan ikke få med deg alt. Prioriter noen ting og bytt vakt når det trengs.

Helse og turnus

Mai Lene og Morten Andre Lindeland merker ikke noe til helseproblemer relatert til at de jobber turnus. Det er det imidlertid flere andre som gjør. Det er særlig søvnforstyrrelser som er den vanligste konsekvensen av endret døgnrytme, og det er den enkeltfaktoren som har størst betydning for de problemene turnus- og skiftarbeidere har. Det konkluderes det med i undersøkelsen til Statens arbeidsmiljøinsitutt (STAMI) fra 2014.

Videre bekrefter rapporten at turnusarbeid gir høyere risiko for kreft, diabetes, hjertesykdommer og psykiske lidelser.

Med utgangspunkt i forskningen som er blitt gjort på turnusarbeid og helse, er det gitt anbefalinger om tiltak som kan motivirke de mest negative sidene ved turnusarbeid. Tiltakene er følgende:

Ansatte bør medvirke i utforming av turnusplaner

Unngå lange vakter og sterk konsentrasjon av arbeidstiden

Minimum 11 timers fri mellom vaktene

Begrensning av de negative effektene av nattarbeid

Vaktrotasjon med klokken

Flest mulig helger fri

Avvikling av spisepauser

(STAMI, NSF)