Stadig flere mener at ansatte i helsesektoren må jobbe enda mer helg

SIMEN AKER GRIMSRUD OG KARIN SVENDSEN

simen.grimsrud@fagbladet.no

På et vaktrom på Søbstad helsehus sitter seks kvinner i blå uniformer rundt et bord. De diskuterer og noterer. Det er en våt fredag i oktober, og klokka nærmer seg tre. For noen av dem venter en travel jobbhelg, mens andre kan se fram til taco, gullrekka og sofakroken i kveld.

– Det er greit å jobbe helg, men det er travelt. Det er gjerne færre kjente fjes på jobb i helgene. I tillegg kommer det nye pasienter midt i vaktskiftet, sier hjelpepleier Liv Grubba, som får en statusrapport fra kollegaene som har jobbet dagvakt, før hun selv skal gå løs på helga.

PÅ JOBB: Hjelpepleierne Kari Grønningen (f.v.), Liv Grubba, Tove Skogstad og Isidora Bozavic har rapport før vaktskiftet på ... avdeling.

Leikny Havik Skærseth

– Helgene er hellige

I gangen utenfor står hjelpepleier og tillitsvalgt Kristin Solberg Nordli og smiler. Om ikke mange minuttene kan hun sette seg i bilen og reise hjem.

– I helga skal jeg se datteren min spille håndballkamp. Det er veldig artig, og jeg prøver å få med meg flest mulig kamper. Det er alltid litt trist å gå glipp av kamper når jeg jobber helg, sier hun.

Kollega Eli Foss skal bruke frihelga til å legge nytt gulv.

– Men trenger vi egentlig å finne på så mye? Det er godt bare å ha fri, mener hun.

Jobber hver tredje helg

Som helsefagarbeidere flest jobber de fast ansatte ved Søbstad hver tredje helg – totalt 17 helger i året.

– For oss er frihelgene hellige. Skal jeg jobbe en ekstra helg, må det kjennes på lommeboka. I dag er helgevaktene for dårlig betalt til at jeg vil ta på meg ekstravakter, sier Solberg Nordli.

Flere kollegaer som snart skal hjem, har samlet seg i gangen. Ingen av dem syns det er verdt å jobbe flere helger enn nødvendig.

– Jeg vet ikke helt hvor mye vi sitter igjen med etter skatt. Noen hundrelapper? Det gidder jeg ikke, sier Foss.

– Skal vi ta på oss en ekstra helgevakt, må det være en skikkelig gulrot der. For eksempel at du har råd til å ta med familien ut for å spise eller ta en helgetur til London etter et par ekstra helger, mener Solberg Nordli.

SIER NEI: Eli Moen Foss, omsorgsarbeider i 60 prosent stilling, sier konsekvent nei til ekstra helgejobbing. – Men hvis det er krise, stiller vi opp for hverandre. Det er mye solidaritet oss ansatte i mellom.

Leikny Havik Skærseth

Forskere vil ha mer helgejobbing

Både forskere, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgivere mener at de som har fast jobb i helsesektoren, må jobbe mer helg hvis målet om heltid skal nås.

– For det første handler det om å heve kvaliteten på tjenestetilbudet i helgene. I dag er det altfor mange vikarer og folk i små deltidsstillinger på jobb, sier forsker Leif Moland ved forskningsstiftelsen Fafo.

Han påpeker at det er bedre for brukerne å forholde seg til det samme personalet i helgene som i ukedagene. Dessuten mener han mer helgejobbing på de fast ansatte, vil gjøre det lettere å tilby hele stillinger til flere.

– For mange i denne sektoren er ansatt på feil premisser, i for små stillinger. Den kommunale helsesektoren har blitt en arena for dem som vil jobbe litt og samtidig ha mer fri. Mange av kvinnene som jobber her er godt gift og føler ikke at de trenger å jobbe mer, sier Moland, som har forsket mye på temaet heltid.

... får et godt hndtrykk av hjelpepleier Kristin Solberg Nordli. – Det er flere ukjente fjes her i helgene, men heldigvis vet jeg at når helga er over så kommer de tilbake, smiler han.

Leikny Havik Skærseth

Sju av ti jobber deltid

I den sterkt kvinnedominerte helse- og omsorgssektoren i kommunene, jobber nesten sju av ti deltid. Majoriteten velger selv bort heltid.

Fagforbundet mener nå at ansatte må jobbe litt mer helg.

– Jeg skulle ønske jeg kunne svare nei på det spørsmålet, men jeg tror dessverre at alle må arbeide et par helger ekstra i løpet av året – både for å få til hele stillinger til alle, og for å få helgene til å gå opp, sier Iren Luther, leder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial (SHS).

Også KS, organisasjonen som representerer kommunene, erkjenner at flere må jobbe mer helg. KS vil ha en heltidskultur for å sikre kvalitet og kontinuitet i tjenesten døgnet rundt – 365 dager i året.

– Dagens praktisering med helgejobbing hver tredje helg innenfor en tradisjonell turnustenkning, går rett og slett ikke opp matematisk hvis vi skal nå målet om heltidskultur, mener arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS.

Mener bonuspenger er nøkkelen

Det store spørsmålet er hvordan arbeidsgiverne skal få de ansatte i den sterkt kvinnedominerte sektoren til å jobbe enda mer helg. I Trondheim ville kommunen lokke med mer penger.

I 2009 inngikk Trondheim kommune en avtale med tre arbeidstakerorganisasjoner, inkludert Fagforbundet, om at fast ansatte som jobbet hyppigere helg enn normen tilsa, skulle få 2000 kroner ekstra per helgevakt – i tillegg til andre tillegg. Ordningen levde fram til 2013, men ble ikke videreført fordi Trondheim kommune mente den ble for dyr. Siden har kommunen prøvd seg på flere forskjellige ordninger for å stimulere fast ansatte til å jobbe mer helg.

På Søbstad helsehus savner de ansatte ordningen.

– Da det tikket inn 2000 kroner på kontoen etter en ekstra helgevakt, var det lett å si ja til å jobbe mer. Det var mange som jobbet ekstra, sier Kristin Solberg Nordli.

– Dessuten var det bedre å jobbe helg da, fordi det var flere faglærte på jobb. I dag er det mange ufaglærte og folk med små stillinger på jobb i helgene. Det blir mer ansvar for oss faste som er på jobb, og vi blir spurt om ting hele tida, sier Eli Foss.

I dag er det fem ansatte på dagvakt på avdelinga i helga – ofte to fagarbeidere og tre assistenter.

– Men da vi fikk 2000 kroner ekstra, kunne vi være fem fagarbeidere. Ikke et vondt ord om ufaglærte, for vi er helt avhengig av dem, men det kan ikke være for mange samtidig. Det går utover tilbudet til brukerne, mener Foss.

Konsulent Kirsten Skånø ved Søpstad Helsehus hadde en mye enklere jobb med å få helgekabalen til å gå opp da de fast ansatte fikk 2000 kroner ekstra for en helgevakt utenom turnusen.

Leikny Havik Skærseth

Folk står ikke i kø for å jobbe helg

Konsulent Kirsten Skånø har kommet ut i gangen til de andre. Hun har ansvaret for at vaktlistene fylles opp og vikarer settes inn. Hun har det ofte travelt fredag ettermiddag. Jobben med å få fast ansatte til å jobbe helg har blitt mye vanskeligere etter at Trondheim kommune skrotet bonusordningen i 2013.

– Det står ikke folk i kø for å jobbe røde dager, for å si det slik. Jeg tror det handler om penger, sier hun.

Kollegaene spøker med at de hopper unna hvis de ser Skånø etter lunsj på fredager. Og de er enige om én ting: Mer helgejobbing er ikke aktuelt uten at de får mer betalt.

– Men hvis det er helt krise, stiller vi opp. Det er mye solidaritet oss ansatte i mellom, sier hjelpepleier Eli Foss.

Vil ha 5000 kroner i bonus

Også i hjemmetjenesten i Trondheim er det færre som vil jobbe ekstra helgevakter nå enn tidligere, ifølge tillitsvalgt Ingrid Horseng.

– Da den gamle ordningen gjaldt, var det populært å ta ekstra helgevakter. Nå oppfordrer jeg medlemmer til ikke å ta på seg flere helger enn de allerede har, sier Horseng.

Hun syns 17 arbeidshelger i året er nok. Skal de ansatte i hjemmetjenesten jobbe oftere, må det kompenseres med mer enn 2000 kroner ekstra for en ekstra helg.

– Det har blitt en mer stressende hverdag, med flere og sykere pasienter. Hadde vi fått 5000 kroner, hadde flere jobbet oftere helg. Fritid er veldig verdifullt for folk, sier hun.

Mange ordninger og stor forvirring

Siden ordningen med 2000 kroner i bonus ble avviklet, har kommunen forsøkt ulike bonusordninger. Kanskje så mange at det blir vanskelig å holde oversikten. Det råder nemlig stor usikkerhet om hvilken ordning som faktisk gjelder.

Da Fagbladet var i Trondheim, visste verken ansatte, tillitsvalgte eller politisk ledelse at dagens ordning er 150 kroner ekstra i timen for å jobbe ekstrahelger. Det utgjør 2250 kroner mer i lønn.

Tillitsvalgt Kristin Solberg Nordli innrømmer at hun trodde det var en annen ordning som gjaldt.

– Det må komme tydelig fram hva vi kan få for å jobbe en ekstra helg. Dette er ikke tatt opp i allmøte eller med oss tillitsvalgte, sier Solberg Nordli i etterkant av Fagbladets besøk.

En vesentlig forskjell mellom de to ordningene er at den første avtalen ga tillegg etter 15 arbeidshelger. Dagens avtale gir et tillegg først etter 17 helger. Solberg Nordli mener derfor den uansett er mindre attraktiv enn tidligere.

– Mange føler at de jobber nok helger, vi jobber jo flere enn før. Derfor mener jeg tillegget bør være høyere for å få oss til å jobbe mer, sier Solberg Nordli.

Kommunalråd Sissel Trønsdal (Ap) sier grunnen kan være at ordningen er lite kjent.

– For å gjøre den bedre kjent, må enhetslederne ha ansvar for å opplyse ansatte, sier hun.

Vil teste ut langvakter på sykehjem

Kan lange vakter være løsningen for å få flere til å jobbe mer helg? Fagforbundet og andre arbeidstakerorganisasjoner har lenge vært imot, og begrunnet det med helserisikoen ved å jobbe lange vakter, og at det går utover sikkerheten på jobb.

Nå har et flertall i Fagforbundets forbundsstyre for første gang gått inn for å støtte et prøveprosjekt med korte langvakter på et sykehjem. Håpet er at vakter opptil 14,5 timer skal gi flere hele stillinger.

Betingelsene for å prøve ut en slik arbeidstidsordning, er at det skal være frivillig å arbeide utover ordinær arbeidstid på 7,5 timer. Forbundsstyret stiller også krav om at virksomheter som innfører langvakter, ikke samtidig bruker korte vakter under 7,5 timer for å få turnusen til å gå opp.

Iren Luther i Fagforbundet støtter forslaget, men understreker at hun er svært skeptisk til lange vakter.

– Skepsisen handler om helsa til de ansatte, sier hun og viser til Stami-rapporten som ble offentliggjort for et par år siden. Den viser at risikoen for en rekke sykdommer er markant større blant dem som arbeider over åtte timers vakter, sammenliknet med ansatte med normal arbeidsdag.

KS mener det må bestemmes lokalt

Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS mener at lange vakter er en del av løsningen for å få flere hele stillinger i helse- og omsorgssektoren.

– Skal vi kunne planlegge en arbeidstidsordning som sikrer så mange store/fulle stillinger som mulig, må vi også se på antall helgetimer, sier Gangsø.

Om det innebærer at ansatte må jobbe oftere helg, eller lengre vakter og ha flere helger fri, mener KS må være opp til partene lokalt å finne ut av. Organisasjonen mener også det må drøftes lokalt hvordan helgearbeidet kan fordeles mer likt mellom de ulike yrkesgruppene i sektoren.

–Det er viktig slik at vi sikrer god og riktig kompetanse både i ukedagene og helgene, sier Gangsø.

Forsker støtter langvakter

Fafo-forsker Leif Moland mener langvakter er blant de mest effektive tiltakene for at flere skal jobbe heltid i helse- og omsorgssektoren.

– I en del mannsyrker, som brann og redning, er det lengre, naturlige pauser i løpet av en helg. Bemanningen er også bedre. Likevel mener jeg det bør være mulig å få til langvakter på sykehjem, og at det kan være en veldig god løsning for mange, ser Moland.

Han mener at bemanningen må økes. Moland ser ikke for seg at de ansatte skal jobbe doble vakter, men at en langvakt må gi rom for roligere perioder og mer tid med brukerne.

– Det kan være en kjempeløsning. Det passer ikke for alle, men for mange nok – blant annet for enslige og unge. I tillegg er langvakter ofte bra for brukerne, sier Moland.

Åpen for lange vakter

På Søbstad helsehus er meningene delte om det å jobbe lange vakter mot å jobbe færre helger. Noen mener det blir for slitsomt. Tillitsvalgt Kristin Solberg Nordli er åpen for at mer fritid kan friste like mye som penger.

– Alt i alt handler det om at det må være en gulrot. Det kan for eksempel være at vi jobber hver fjerde helg istedenfor hver tredje helg, mot at vi jobber lengre vakter. Jeg tror det hadde vært bra, sier hun.

– Men da må vi i så fall være flere fast ansatte på jobb. Det er et tungt yrke, sier kollega Eli Foss.

Prøver ut lange vakter på sjukehjem

Pleierne på Aukraheimen går nå i vakter på 14 timer både lørdag og søndag. – Valget sto mellom pest og kolera, sier tillitsvalg.

Til gjengjeld jobber de ansatte bare hver fjerde helg. Målet med lange vakter er å styrke heltidskulturen i Aukra kommune i Møre og Romsdal. Enhetsleder for institusjonstjenester, Siri Halvorsen, sier den nye turnusen gir flere heltidsstillinger.

Slutt på ufrivillig deltid

Aukraheimen hadde 19 små stillinger til å dekke helgene før de innførte den nye turnusen på to av tre avdelinger i slutten av august.

Før omleggingen hadde de en lang prosess som involverte ei gruppe på 20 ansatte fra sykehjemmet, hjemmetjenesten og boliger. Gruppa vurderte hva slags turnus som kunne sikre faglig kompetanse på sykehjemmet hele uka, ivareta de ansatte og kommuneøkonomien. De diskuterte til sammen åtte turnussystemer før de bestemte seg for å prøve ut langvakter i helgene.

– Nå har vi ikke lenger ufrivillig deltid, sier Halvorsen.

Pest eller kolera

Elin Engdal, som er hovedtillitsvalgt i Aukra kommune, tror ikke lange vakter er forenelig med et godt og helsefremmende arbeidsmiljø.

– Vi gikk med på dette fordi alternativet var å arbeide annenhver helg. De andre turnussystemene ble snakket ned og var aldri aktuelle, sier hun.

– Valget sto mellom pest og kolera, sier hun.

Som tillitsvalgt har hun i løpet av første måneden med langvakter fått rapporter fra medlemmer som forteller om migrene og andre fysiske plager etter en helg på jobb.

– Mitt inntrykk er at lørdagen går greit, men at de fleste er utslitt lenge før den lange søndagsvakta er ferdig, forteller hun.

Engdal har derfor liten tro på at sykefraværet vil gå ned.

Noen søker seg vekk

Fagforbundet i Aukra tror heller ikke at den nye turnusen vil sikre økt kompetanse på sykehjemmet.

– Jeg kjenner flere sykepleiere som har søkt seg over til hjemmetjenesten eller som er på utkikk etter annen jobb. Helsefagarbeidere som tidligere ville stå lenge i jobben, sier de er helt utslitt og vil gå av med pensjon så fort det er mulig, sier Engdal.

Skal justere underveis

Siri Halvorsen innrømmer at de har hatt noen problemer i startfasen, men at det var forventet.

– Vi ber derfor alle sende inn en evaluering etter en helg med langvakter, sier hun.

Enhetslederen håper at den nye turnusen kan redusere sykefraværet og bedre muligheten til å rekruttere helsefagarbeidere og sykepleiere.

– Med langvakter får vi et helt annet sosialt liv

Mens sykehjemmene skriker etter flere fagfolk på jobb i helgene, har brann- og redningstjenesten i Trondheim gjort helgene mer attraktive med vakter på 63 timer.

NOK Å GJØRE: Ståle Grønset synes tiden går fort i helgene på hovedbrannstasjonen i Trondheim.

Lena Knutli

«Dør til høyre», roper en stemme i mørket. Det er lørdag morgen på Lade utenfor Trondheim sentrum. I en bunkers fra krigens dager beveger tre brannkonstabler seg som edderkopper langs veggene i de trange gangene. Det er bekmørkt og fullt av hindre. Vaktlaget på hovedbrannstasjonen er på øvelse.

Svette kommer brannkonstablene Kristian Sæterhaug og Ståle Grønset ut av metalldøra som er dekket av gult løv. De gikk på vakt klokka 17 fredag og skal ikke hjem til familien før klokka åtte mandag morgen. Beredskapsavdelingen i Trøndelag brann og redning har fått dispensasjon fra Arbeidstilsynet, med Fagforbundets velsignelse, til å jobbe 63 timers helgevakter. Langt over det som vanligvis er tillatt.

Til gjengjeld har de fri tre av fire helger i måneden, og 72 timer fri før og etter helgevakt.

Lena Knutli

– Jeg stortrives med denne ordningen. Det beste er at vi bare jobber én helg i måneden, sier Ståle Grønset når han har fått av seg hjelmen.

Frihelgene bruker han til å gjøre det han er mest glad i: trening og turer i marka til fots og på ski.

– Ofte er vi som jobber her, også sammen på fritida. Vi knytter tette bånd når vi jobber så tett og opplever tøffe hendelser sammen. De lange vaktene gjør at vi kommer enda tettere på hverandre. Å komme på helgevakt er som å komme hjem til sin andre familie, smiler Grønset.

Mye passivtid

Brigadeleder Trond Fjellsæter husker da han startet som brannkonstabel i Trondheim. Da ble tre av fire helger berørt av arbeid.

– Vi hadde én reell frihelg. Med langvaktene får vi et helt annet sosialt liv. Vi jobber julaften, nyttårsaften og andre helligdager, så litt mer fri i helgene er verdifullt for oss. Mange av oss har familie og hytte, sier han.

Som leder har han ansvaret for sikkerheten. Kritikken mot langvakter er at det kan føre til at de ansatte blir slitne og ukonsentrerte.

– Mesteparten av tida er passivtid. Da kan de ansatte gjøre hva de vil, som å sove lenge. Hvis det er ei travel natt med utrykninger, beordrer jeg dem til å sove dagen etter, så kaller vi heller inn mannskaper fra andre stasjoner hvis det skjer noe. Det har fungert veldig bra, mener Fjellsæter.

Lavt sykefravær

Tillitsvalgt Arild Bjørnås bekrefter at de ansatte er fornøyde. Også han føler sikkerheten blir godt ivaretatt.

– Søndag kan folk her drive med hva de vil, og du kan gjerne sove til klokka ti, sier han.

Han kommer bare på én som har uttrykt direkte misnøye med ordninga.

– Og sykefraværet er veldig lavt, mellom tre og fire prosent, sier Bjørnås.

– Vi har valgt lange vakter for å slippe å jobbe annenhver helg. Vi skjønner at det kanskje ikke passer i andre yrker, eller på brannstasjoner på mindre steder, men for oss fungerer det veldig bra. Jobber du på et sykehus og er tett på mennesker hele tida, kan du ikke jobbe så lenge som oss, sier Bjørnås.

Familien var bekymret for lange vakter

Øvelsen er over, og nå venter litt fritid for vaktlaget. Brannkonstabel Jørgen Walsøe kommer ut av bunkersen. Han er en av dem som var skeptisk til langvaktene da ordningen ble innført for fire år siden.

– Jeg tenkte at det passet dårlig med familieliv. Jeg kjenner litt på at det sliter på familien når jeg er borte så lenge av gangen, men gevinsten er større. Jeg får fri tre helger på rad hvor jeg kan stille opp, sier Walsøe.

Han mener også at de lange vaktene gjør at han får bedre tid til å gjøre jobben sin.

– Når vi har passivtid på søndagene, kan vi gjøre hva vi vil. Da liker jeg å få gjort unna ting jeg ikke har hatt tid til tidligere i uka.

Dispensasjonen fra Arbeidstilsynet går snart ut. I Trondheim håper de ansatte at den omstridte ordningen fortsetter.

– Hvorfor skal vi endre på noe som fungerer så godt? Å gå tilbake til gammel ordning ville vært en stor nedtur, sier brannkonstabel Kristian Sæterhaug.