PÅ TOPP: Askers rådmann Lars Bjerke tjener 1,6 millioner kroner, og er med det Norges best betalte rådmann og like godt betalt som statsminister Erna Solberg.
Bjørn Grimstad
Stadig flere rådmenn får millionlønn
Rådmenn i norske kommuner tjener over dobbelt så mye som kommuneansatte flest. Og lønnsgapet øker stadig. Fagbladet har hentet inn rådmenns årslønner fra over 400 kommuner.
bjorn.grimstad@fagbladet.no
En halv million kroner skiller årslønnen til rådmannen og de ansatte i en gjennomsnittskommune. Det viser tall fra KS. Og avstanden mellom vanlige ansatte og toppsjefene øker stadig. På fem år har rådmenn fått åtte prosentpoeng mer i lønnsøkning enn kommuneansatte flest.
Fagbladet har derfor hentet inn årslønner for rådmenn fra samtlige av landets 422 kommuner. Dette er den eneste oversikten over rådmannslønninger i sitt slag. Resultatet viser at 189 av rådmennene har en årslønn på over en million kroner. 17 av dem har en årslønn på over 1,4 millioner kroner.
I tabellen under kan du finne lønnsnivået til både rådmann, leder, akademiker og vanlig ansatt i din kommune.
Trykk på kommunenavnet for å se detaljene.
Tjener like mye som statsministeren
På toppen av lista troner rådmann i Asker, Lars Bjerke. Med 1,6 millioner kroner i årslønn tjener han like mye som landets statsminister, Erna Solberg.
– Jeg mener lønn er en uttrykk for krav, forventninger og ansvar som ligger til stillingen, skriver Lars Bjerke i en SMS til Fagbladet.
Den rekordhøye årslønnen ble vedtatt av fellesnemnda for nye Asker kommune i fjor. Den er ledet av Asker-ordfører Lene Conradi fra Høyre. Det er her de politiske avgjørelsene for sammenslåingen av de tre nabokommunene Røyken, Hurum og Asker blir tatt. Den kommende storkommunen vest for Oslo vil ha mer enn 6000 ansatte, over 90.000 innbyggere og 6,5 milliarder kroner i budsjett.
– Det er alltid særskilte krav og forventninger til rådmannen. I min situasjon nå er det blant annet å lede en omfattende fusjon og krevende omstillingsprosess for å bygge en helt ny kommune som er utgangspunkt for lønnsfastsettelsen, sier rådmann Bjerke.
Sjekk lønnsforskjellene i din kommune
Gammel rådmann ble ny rådmann
Lars Bjerke har tidligere hatt lederjobber i Bærum kommune, Drammen kommune og innen næringslivet før han ble tilbudt jobben som rådmann i Asker kommune. Det var fellesnemnda i januar i fjor som gikk for at han skal lede den nye storkommunen, etter en lengre rekrutteringsprosess. Bjerke mener lønn er et viktig virkemiddel på de beste lederne.
– Arbeidsgiver bør løpende vurdere arbeidsmarkedet og være konkurransedyktige for å sikre rett kompetanse i den viktige rådmannsfunksjonen, sier Bjerke.
Asker-rådmannen er ikke den eneste som tjener godt på å være øverste administrative leder for en kommune. I nabokommunen Bærum tjener rådmann Erik Kjelstadli 1,55 millioner kroner. På tredjeplass finner vi Askøy-ordfører Eystein Venneslan. Han har en årslønn på 1,53 millioner kroner.
Norges to største byer, Oslo og Bergen, er ikke med i oversikten, da disse ikke har en stilling med beskrivelsen rådmann.
LES OGSÅ:
Barnehagearbeider Sara får ikke bli med på sjefenes lønnsfest
Slik blir lønnstilleggene etter kommuneoppgjøret
Forskjell på folk: Arvet millioner, lever av poker og Youtube
TJENER GODT: Asker-ordfører Lene Conradi leder fellesnemnda som i fjor høst ansatte Askers nåværende rådmann, Lars Bjerke, som rådmann i nye Asker kommune. Med det ble han Norges best betalte kommuneansatt, med en årslønn på 1,6 millioner kroner.
Bjørn A. Grimstad
Toppledere drar ifra
Gjennomsnittslønna for norske rådmenn fikk i løpet av 2017 et ekstra siffer. Med en lønnsøkning på 3,6 prosent tjente en gjennomsnittlig rådmann 1.017.132 kroner i det juletidene startet i fjor.
Til sammenligning var lønnsøkningen i KS-området, totalt sett, på 2,5 prosent. Med andre ord øker lønnen til rådmenn mer enn hos andre kommuneansatte. Og lønnsgapet mellom toppsjef og medarbeider øker stadig.
For sett over flere år har rådmenn hatt en formidabel lønnsutvikling. Siden 2012 har rådmenns årslønn steget med 24 prosent. I samme periode har årslønnen til arbeidere steget med 16 prosent. Dette er altså de som forhandler lønnen sentralt i KS-oppgjørene.
Før nyttår i fjor hadde disse en gjennomsnittlig årslønn på nær 480.000 kroner. Med en lønn på rundt en million kroner i snitt tjener rådmenn dermed mer enn dobbelt så mye som de ansatte de er sjef for.
Fagforbundet vil ha utjevning
Fagforbundet og leder Mette Nord har ved flere anledninger gått hardt ut mot at ledere og akademikere i kommunene går ut over rammen i lønnsoppgjøret. Senest i vårens lønnsoppgjør ble denne ujevnheten brukt som argument for at resultatet bør ha en utjevnende profil.
– Når det er mange som avgjør sin lønn lokalt, svekkes kontrollen over lønnsdannelsen. Frontfaget kan ikke bare gjelde dem med lavere inntekter, sa Nord til Fagbladet i forkant av lønnsoppgjøret.
Rådmenn tilhører kapittel tre i hovedtariffavtalen. Denne avtalen på 140 sider regulerer arbeidslivet i nesten alle landets kommuner og er avgjørende for lønn og arbeidsvilkår for over 430.000 ansatte. Men kapittel tre og fire er ikke en del av de sentrale forhandlingene, da ledere og akademikere forhandler lønnen lokalt.
De siste fem årene har begge disse to gruppene hatt en lønnsvekst på 19 prosent. Rådmenn har som kjent fått 24 prosents lønnsvekst i samme periode. Det er dermed fem prosentpoeng mer enn andre ledere i kommunene.
– Veldig kompleks lederstilling
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS, slår fast at de ikke har noen rolle i fastsettelsen av rådmenns lønn, og heller ikke skal ha det. Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø, sier likevel på et generelt grunnlag i en e-post:
– Jeg vil minne om at rådmenn har en av de aller mest komplekse lederstillinger som finnes i samfunnet vårt. De er øverste administrativt ansvarlig for en rekke viktige tjenesteområder og hundrevis, ofte tusenvis av ansatte.
Han minner om at lønn til rådmenn fastsettes av den enkelte kommune. Det skjer ut fra lokale forhold, konkurranse om arbeidskraft og andre forhold.
– Samtidig skal de lojalt respektere og følge opp politiske vedtak og føringer fra de folkevalgte, sier Gangsø.
Godt lønnet i øst og vest
Her er topp ti kommuner som betaler sine rådmenn best, ifølge vår oversikt:
• Asker kommune 1.600.000
• Bærum kommune 1.550.000
• Askøy kommune 1.530.000
• Røyken kommune 1.500.700
• Førde kommune 1.500.000
•Drammen kommune 1.490.000
• Molde kommune 1.475.000
• Stavanger kommune 1.470.000
• Lindås kommune 1.460.000
• Færder kommune 1.455.200
Nærmer seg helseforetakene
Tallene Fagbladet har hentet inn viser at 186 av landets rådmenn har en årslønn på over en million kroner. Rådmenns årslønn bestemmes lokalt i kommunene og justeres vanligvis på senvåren. Med en lønnsvekst på nivå med 2017 kan man forvente at over halvparten av landets rådmenn mot slutten av 2018 er medlem i millionklubben.
Topplederlønningene i kommunal sektor begynner dermed å nærme seg de man finner i de statlige helseforetakene. I en oversikt VG står bak, viser det seg at toppsjefene i helseforetakene har en årslønn på mellom 1,1 til 2,2 millioner kroner. I snitt tjener de 1,7 millioner kroner. '
Fornøyd med å være Norges dårligst betalte rådmann
Tallmateriale fra KS viser at rådmenns årslønn i all hovedsak følger kommunenes innbyggertall. Og da er det spesielt blant landets mindre kommuner man finner de lavest lønte rådmennene. Den som havner nederst på lønnsoversikten, er rådmann Rønnaug Aaring i Fosnes kommune i Trøndelag. Selv måtte hun gå ned i lønn da hun for åtte år siden gikk fra en lederjobb i det private næringsliv til rådmannsjobben.
– Jeg var klar over at kommunen ikke kunne matche lønna. Da jeg flyttet fra Tromsø, var det helt andre forhold enn lønna som gjorde at jeg tok denne jobben, sier hun.
Aaring styrer den daglige administrasjonen i en kommune med litt over 600 innbyggere. For den jobben mener hun at årslønnen på 637.000 kroner er på riktig nivå.
– Vi har et kort spenn mellom lønna til en medarbeider og rådmannen. Og jeg synes det skal være sånn. Som leder maner man til moderasjon, og da må man være nøysom selv, sier hun.
IKKE DÅRLIG RÅD: Rådmann Rønnaug Aaring i Fosnes kommune er Norges dårligst betalte rådmann. Men hun forteller Fagbladet at hun synes lønna er riktig ut fra lønnsnivået i kommunen.
Bjørn A. Grimstad
Aaring forklarer at lønnsnivået generelt i kommunen er lavt, også i privat sektor. Det mener hun bør gjenspeiles i den kommunale administrasjonen og ledelsen. Nå kan hun igjen forvente seg en lønnsforhøyelse, da hun er ansatt som assisterende rådmann i nye Namsos kommune. Men hun mener fortsatt at ledere bør vise måtehold.
– Det er ofte jeg ikke forstår at både private og offentlige ledere kan ta så mye i lønn som de gjør, sier hun.
Tjener minst i midt og i nord
Her er de kommunene som betaler sine rådmenn minst, ifølge vår oversikt:
• Bø kommune (Nordland) 777.100
• Snåsa kommune 777.000
• Roan kommune 775.000
• Dyrøy kommune 760.000
• Lavangen kommune 750.442
• Karasjok kommune 750.000
• Tingvoll kommune 750.000
• Flatanger kommune 740.000
• Moskenes kommune 730.000
• Fosnes kommune 637.000
Bytter jobb oftere
Turnoveren blant rådmenn er høy. Det vil si at disse bytter jobb oftere enn andre yrkesgrupper. Tall fra KS viser at rundt 15 prosent av dagens rådmenn ikke lenger vil være i jobben neste år. De siste ti årene har dette tallet ligget jevnt på mellom 14 og 16 prosent.
Svein Skisland, leder i rådmannsforeningen i Fagforbundet, mener lønnen bør være forbundet med yrkets høye risiko for til enhver tid å måtte gå av i jobben.
– Det som er spesielt med rådmannsjobben er at man er avhengig av å ha kommunestyrets tillit. Mister man den, har man som rådmann tapt. Og det kan variere fra periode til periode, sier han.
– Vanlig med 50-timersuker
Skisland er selv rådmann i Vennesla kommune i Vest-Agder. Med noe over 14.000 innbyggere utgjør den en gjennomsnitts kommune, med rundt en milliard kroner i omsetning og godt over 1000 årsverk.
Arbeidsmengden det kreves for å lede en slik kommune overgår de fleste ni til fire-jobber, mener han.
– Lønn bør avspeile ansvar og arbeidsmengde, risiko og en utsatt stilling. I rådmannsjobben har man ansvar for en samlet kommunal virksomhet som skal drives i henhold til regler og lovverket. Vi er frikobla fra alt som heter arbeidstidsbestemmelser. Min erfaring er at 50-timersuker er mer normalen enn uvanlig, sier Skisland.
Tjener mer i kommunale selskap
Han innrømmer at lønnen har økt en del, men hevder lønnsnivået fortsatt er høyere i kommunale foretak og interkommunale selskaper. Selv har han sittet i jobben i 13 år, noe som er langt over gjennomsnittet for rådmenn. Men han mener det ikke er på grunn av pengene han tok jobben.
– Lønn er ikke det vesentlige i valg av jobb for rådmenn. Det er en enormt spennende jobb, så det er oftere snakk om en indre motivasjon, sier han.
LES OGSÅ:Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge