JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret

Staten etter streiken: – Vi har strukket oss langt

MEKLER: Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) sier det viktigste for staten har vært å få til like avtaler i staten, og å holde seg innenfor frontfagsramma.

MEKLER: Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) sier det viktigste for staten har vært å få til like avtaler i staten, og å holde seg innenfor frontfagsramma.

Ole palmstrøm

Akademikerne kaller statens ønske om én avtale for en «bestilling fra LO».

2024052413201220240524132011

anders@lomedia.no

Akademikerne og Unio går ut i streik etter meklinga i statsoppgjøret. De var ikke interessert i løsningen som lå på bordet, som tar sikte på å få fire like avtaler i staten igjen.

Det er digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) som har ansvaret for statens arbeidsgiverpolitikk. Hun synes det er synd de to har valgt å gå til streik.

– Vi har strukket oss langt, og opplever at Akademikerne og Unio ikke er villige til å komme oss i møt på det, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

Klare hovedmål

– For oss har det vært to viktige forhold: Lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert. Altså handler det om én felles avtale. Det andre handler om å ha et oppgjør helt i tråd med frontfagsramma, og at folk skal få bedre råd og alle skal få en lønnsøkning, sier Tung.

– Tror du det blir fire like hovedtariffavtaler nå?

– Det har hele tida vært vårt mål og ønske, nettopp fordi en felles avtale gir lik lønn for likt arbeid. Det er viktig for oss med et samfunn med små forskjeller, og at folk som gjør de samme oppgavene får den samme lønna, og samme lønnsøkning, sier Tung.

Hun mener de hadde et godt tilbud.

– Vi har gitt flere tilbud og strukket oss langt for å få enighet, og det er synd at Akademikerne og Unio ikke kommer oss i møte.

At det nå blir streik, sier hun er noe de bare må håndtere.

– En streik får alltid konsekvenser, noen vil merke det, men det er et vanlig virkemiddel vi har i arbeidslivet, og det må vi håndtere.

– Akademikerne kalte statens posisjoner en «bestilling fra LO». Hvordan kommenterer du det?

– Vi er opptatt av lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert.

Akademikerne og Unio er skuffet

Leder Kari T. Nordli i Akademikerne Stat kaller dette den tøffeste meklingen hun har vært med i.

– Vi har brutt fordi vi ikke på noe tidspunkt har fått et tilbud som innebærer at vi får alt ut til lokale forhandlinger, sier Nordli.

– Hvilken fordeling mellom sentrale og lokale tillegg takket dere nei til?

– For oss er det uaktuelt at noe skal være sentralt fordelt. Vi vil ha alt ut i lokale forhandlinger. Det er det det handler om, sier Nordli.

– Det er ingen tvil om at dette oppgjøret er politisk styrt. Og det er vi imot. Det har vært en klar bestilling fra LO siden de vedtok sin inntektspolitiske dokument i februar, at de skulle få tilbake én avtale, som har vært utrolig viktig for LO, sier Nordli.

Unio kritiserer også regjeringen.

– Vi er utrolig skuffet over regjeringen og staten som motpart her. De driver Unio og Akadmikerne ut i streik. Vi kunne funnet mye bedre løsninger, og vi opplever dette som en undergraving av partssamarbeidet. Jeg er veldig skuffet over å se denne dreiningen i maktbruk fra en arbeidsgiverpart, sier Guro E. Lind.

Lind er bekymret for partssamarbeidet i staten.

– Det viktigste for Unio er en redelighet i partsarbeidet – at vi sammen som parter løser utfordringer. Det har vi ikke erfart nå, men en maktbruk og undergraving av partssamarbeidet. Det er veldig alvorlig.

Guro E. Lind, leder i Unio Stat.

Guro E. Lind, leder i Unio Stat.

Ole palmstrøm

MEST LEST:
FALLER UTENFOR: – Rusavhengige faller litt utenfor når de blir gamle. Mange har ikke evne til å bo på steder uten tilsyn hele døgnet, sier Ellen-Mari Olsson, spesialhjelpepleier med videreutdanning i psykiatri.

FALLER UTENFOR: – Rusavhengige faller litt utenfor når de blir gamle. Mange har ikke evne til å bo på steder uten tilsyn hele døgnet, sier Ellen-Mari Olsson, spesialhjelpepleier med videreutdanning i psykiatri.

Kathrine Geard

Her kan beboere drikke alkohol og røyke hasj: – De får et litt annet liv

Helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere har i dag særaldersgrense. Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke mener denne ordningene ikke bør videreføres fullt ut.

Helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere har i dag særaldersgrense. Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke mener denne ordningene ikke bør videreføres fullt ut.

Frøydis Falch Urbye

Har du rett til særaldersgrense? Nå vil arbeidsgiverne fjerne hele ordningen

OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.

OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.

Werner Juvik

Rune skrev avskjedsbrev til barna: – Jobba bort både familie og venner

KOM TILBAKE: – Ja, jeg var syk, men jeg trengte å være blant folk, sier Katherine Carroza-Roos.

KOM TILBAKE: – Ja, jeg var syk, men jeg trengte å være blant folk, sier Katherine Carroza-Roos.

Tre ting hjalp Katherine tilbake på jobb: – Jeg må innrømme at jeg var skeptisk

MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.

MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.

Kasper Holgersen

Hva er det største problemet på jobben? Jo, det er sjefen

PÅ BØLGJELENGDE: Dei to kollegaene Anne Gro Olesrud Rugaas (36) og Nina Helen Haugan Hansen (38) og er samde om det meste. Og viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.

PÅ BØLGJELENGDE: Dei to kollegaene Anne Gro Olesrud Rugaas (36) og Nina Helen Haugan Hansen (38) og er samde om det meste. Og viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.

Marianne Otterdahl-Jense

Full jobb og høgare vidareutdanning: Slik får helsefagarbeidarane Anne Gro og Nina kabalen til å gå opp

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
Guro E. Lind, leder i Unio Stat.

Guro E. Lind, leder i Unio Stat.

Ole palmstrøm

MEKLER: Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) sier det viktigste for staten har vært å få til like avtaler i staten, og å holde seg innenfor frontfagsramma.

MEKLER: Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) sier det viktigste for staten har vært å få til like avtaler i staten, og å holde seg innenfor frontfagsramma.

Ole palmstrøm

anders@lomedia.no

Akademikerne og Unio går ut i streik etter meklinga i statsoppgjøret. De var ikke interessert i løsningen som lå på bordet, som tar sikte på å få fire like avtaler i staten igjen.

Det er digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) som har ansvaret for statens arbeidsgiverpolitikk. Hun synes det er synd de to har valgt å gå til streik.

– Vi har strukket oss langt, og opplever at Akademikerne og Unio ikke er villige til å komme oss i møt på det, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

Klare hovedmål

– For oss har det vært to viktige forhold: Lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert. Altså handler det om én felles avtale. Det andre handler om å ha et oppgjør helt i tråd med frontfagsramma, og at folk skal få bedre råd og alle skal få en lønnsøkning, sier Tung.

– Tror du det blir fire like hovedtariffavtaler nå?

– Det har hele tida vært vårt mål og ønske, nettopp fordi en felles avtale gir lik lønn for likt arbeid. Det er viktig for oss med et samfunn med små forskjeller, og at folk som gjør de samme oppgavene får den samme lønna, og samme lønnsøkning, sier Tung.

Hun mener de hadde et godt tilbud.

– Vi har gitt flere tilbud og strukket oss langt for å få enighet, og det er synd at Akademikerne og Unio ikke kommer oss i møte.

At det nå blir streik, sier hun er noe de bare må håndtere.

– En streik får alltid konsekvenser, noen vil merke det, men det er et vanlig virkemiddel vi har i arbeidslivet, og det må vi håndtere.

– Akademikerne kalte statens posisjoner en «bestilling fra LO». Hvordan kommenterer du det?

– Vi er opptatt av lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert.

Akademikerne og Unio er skuffet

Leder Kari T. Nordli i Akademikerne Stat kaller dette den tøffeste meklingen hun har vært med i.

– Vi har brutt fordi vi ikke på noe tidspunkt har fått et tilbud som innebærer at vi får alt ut til lokale forhandlinger, sier Nordli.

– Hvilken fordeling mellom sentrale og lokale tillegg takket dere nei til?

– For oss er det uaktuelt at noe skal være sentralt fordelt. Vi vil ha alt ut i lokale forhandlinger. Det er det det handler om, sier Nordli.

– Det er ingen tvil om at dette oppgjøret er politisk styrt. Og det er vi imot. Det har vært en klar bestilling fra LO siden de vedtok sin inntektspolitiske dokument i februar, at de skulle få tilbake én avtale, som har vært utrolig viktig for LO, sier Nordli.

Unio kritiserer også regjeringen.

– Vi er utrolig skuffet over regjeringen og staten som motpart her. De driver Unio og Akadmikerne ut i streik. Vi kunne funnet mye bedre løsninger, og vi opplever dette som en undergraving av partssamarbeidet. Jeg er veldig skuffet over å se denne dreiningen i maktbruk fra en arbeidsgiverpart, sier Guro E. Lind.

Lind er bekymret for partssamarbeidet i staten.

– Det viktigste for Unio er en redelighet i partsarbeidet – at vi sammen som parter løser utfordringer. Det har vi ikke erfart nå, men en maktbruk og undergraving av partssamarbeidet. Det er veldig alvorlig.

Guro E. Lind, leder i Unio Stat.

Guro E. Lind, leder i Unio Stat.

Ole palmstrøm