JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Staten tar en større del av strømregninga: – Ingen skal måtte fryse seg gjennom vinteren, sier Ap

Staten stiller opp og tar 55 prosent av regninga når kilowattprisen overstiger 70 øre, sier Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Terje Aasland.

Staten stiller opp og tar 55 prosent av regninga når kilowattprisen overstiger 70 øre, sier Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Terje Aasland.

Lise Åserud / NTB

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har blitt enige om en strømpakke. Kompensasjonsgraden økes fra 50 til 55 prosent.

2021121711003920211217110039

Strømpakken er samlet sett styrket med over én milliard kroner, sa Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson, Terje Aasland, på en pressekonferanse fredag morgen.

Regjeringspartiene og SV hadde da forhandlet om avtalen helt til det siste.

De er nå enige om at staten tar 55 prosent av regninga for det overskytende når kilowattprisen overstiger 70 øre. Det er en økning fra 50 prosent i regjeringens forslag, som kom i forrige uke.

– Ingen skal måtte fryse seg gjennom vinteren i frykt for høye strømregninger. Strømpakka som vi nå er enige om, skal raskt bankes gjennom i Stortinget, sa Aasland.

Utsetter «rushtidsavgift» på strøm

Partiene er også enige om å utsettes den nye nettleieordningen, noe SV tidligere har tatt til orde for. Ordningen skulle egentlig innføres 1. januar, men er nå utsatt på ubestemt tid.

Nettleiemodellen omfatter blant annet en ny «rushtidsavgift» på strøm, der nettleien blir høyere i perioder der strømforbruket er høyt.

Flere partier har vært kritiske til å innføre den nye modellen nå.

Energi Norge: Umulig å utsette

Energibransjen mener imidlertid at det ikke er teknisk mulig å utsette ordningen.

– Stortingspartiene vet utmerket godt at det ikke lenger er mulig for nettselskapene å utsette innføringen, fordi systemet allerede er teknisk på plass. Vi har lojalt innrettet oss etter det statsråden senest mandag sa til Stortinget, at ordningen skal innføres, sier Energi Norge-sjef Knut Kroepelien til Aftenposten.

– Vi har således ingen mulighet til å utsette ordningen i praksis, sier Kroepelien.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) sa senest onsdag at regjeringen ikke ville ta initiativ til å utsette ordningen.

– Det er grunn til å tro at mange nettselskaper vil innføre dette systemet uavhengig av om forskriften endres, med den konsekvens at vi risikerer et ulikt system rundt om i landet, sa hun.

Bostøtteordningen utvides

Avtalen mellom regjeringen og SV innebærer også at bostøtteordningen utvides slik at flere kan komme inn under ordningen. Det skjer gjennom å justere inntektsgrensene og egenandelene.

I tillegg endres formuesreglene midlertidig slik at flere som eier bolig, kan få støtte.

For eksisterende bostøttemottakere vil forslaget innebære en gjennomsnittlig ekstrautbetaling på anslagsvis 1.900 kroner. For nye bostøttemottakere vil avtalen innebære en gjennomsnittlig utbetaling på 2.800 kroner.

I desember settes det av 118 millioner kroner til bostøtte, mens 465 millioner kroner settes av til januar, februar og mars.

Mer til sosialhjelp

Kommunene får dessuten 200 millioner kroner ekstra som skal gå til sosialhjelp til dem som trenger støtte.

Det kommer dessuten en ny ordning for borettslag, sameier, aksjeleiligheter. Husholdninger skal få kompensert for fellesmålt strøm i desember, januar, februar og mars i løpet av første kvartal 2022.

MEST LEST:
MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

Jan Kåre Næss

På dette sykehjemmet må alle ansatte jobbe nattevakt

Mats Løvstad

Her er to grunner til at årets lønnsøkning blir høy

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

Kristin Svorte

Her lærer helsefagarbeider Robert (33) å gjøre sykepleier-oppgaver 

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

Werner Juvik

Desse barnehagane brukar mykje meir på husleige enn andre. Slik skjer det

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

Kristin Svorte

Helsefagarbeidere får ingen garanti for at økt utdannelse vil gi økt lønn  

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Var hjelpepleier – uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy