ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders@lomedia.no

Oppgjøret for 160 000 statsansatte åpnet 30. mars, med stor spenning rundt hva som vil skje med lønns- og forhandlingssystemet.

Onsdag kom statens andre tilbud til de ansatte: Null kroner i sentrale tillegg og bare lokale lønnsforhandlinger.

Mellomoppgjøret i staten gjelder ca. 1000 av Fagforbundets medlemmer, hovedsaklig ansatte i det statlige barnevernet.

God dialog

LO Stat-leder Egil André Aas forteller om grei stemning mellom forhandlerne – og et godt stykke igjen å gå.

– Vi har god dialog. Men det er også en del utfordringer mellom det staten har tilbudt og det vi har å gå på, sier han.

Fjoråret ga en historisk oppsplitting i avtalesystemet i staten, der Akademikerne nå har en egen avtale med staten mens LO Stat, Ys og Unio har like avtaler.

Retningen staten ønsker, er å ha mindre sentrale tillegg, og heller la det være opp til lokale forhandlinger hvem som skal få lønnstillegg. LO Stat på sin side, ønsker mest mulig sentrale tillegg.

Sentralt eller lokalt

I år, med begrenset med penger å forhandle om, ønsker LO Stat kun at det gis en generelt, sentralt tillegg. Statens åpningstilbud var imidlertid helt motsatt: Alle pengene skal fordeles lokalt. Det er for øvrig på linje med Akademikernes første krav.

I krav nummer 2 fra staten, som ble lagt fram 19. april, står staten fast på at det avtalte tarifftillegget i sin helhet avsettes til lokale forhandlinger.

Ved forhandlingsstart for tre uker siden avviste LO Stat at dette var aktuelt. Leder Egil André Aas forteller at det fortsatt står mye arbeid igjen før fristen, som er natt til 1. mai.

Pengene står igjen

– Foreløpig har vi ikke begynt å diskutere økonomien. Til nå har vi holdt på med lønns- og forhandlingssystemet, og der er vi jo også uenige om hvor vi ønsker oss. Jeg står fast på at en revolusjon er uaktuelt. Vi må ha kontroll på de endringene vi har gjort, sier Aas.

Han poengterer også at han jobber for å få til en forhandlingsløsning.

– Så klart, men drar det seg til så kjører vi det løpet vi må for å få et resultat som ivaretar forbundene i forhold til LO Stats verdier og signalene fra representantskapet og forhandlingsutvalget. Om det medfører at vi ender hos riksmekleren, eller i verste fall streik, så er ikke det noe jeg ønsker. I verste fall kan det bli slik, men enn så lenge er det god dialog, sier han.