Utbytte og lederlønn
Statlige ledere fikk kraftig lønnsøkning – utbyttet fra statseide bedrifter var rekordhøyt
Lønna økte kraftig for flere ledere i staten i fjor. Ifølge næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har topplederne i snitt hatt lavere lønnsvekst enn snittet av befolkningen i 2022.
Jan-Erik Østlie
Statens eierskap i 69 ulike selskaper ga et utbytte på 112 milliarder kroner i 2022, nær en dobling fra året før.
Verdien av statens eierandeler i selskapene var på 1.450 milliarder kroner ved utgangen av 2022, ifølge Statens eierrapport, som NRK har fått tilgang til.
Rapporten presenteres torsdag.
– Utbyttene er betydelige og kommer hele samfunnet til gode. Midlene gjør det mulig blant annet å investere i det norske velferdssamfunnet, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til rikskringkasteren.
Equinor står for mer enn halvparten – 768 milliarder kroner. Samlet har verdien av statens eierskap økt med 271 milliarder kroner siden 2021.
En rekke toppsjefer fikk en kraftig lønnsøkning i fjor, deriblant Equinor-sjef Anders Opedal. Han fikk samlet en godtgjørelse på 19,6 millioner kroner, opp 10,9 prosent fra 2021.
Den største økningen i 2022 fikk Hydro-sjef Hilde Merete Aasheim. Hun fikk inn 15,7 millioner kroner i samlet godtgjørelse, opp 28,5 prosent fra 2021.
Sjef for Statkraft, Christian Rynning-Tønnesen, fikk nær 10 millioner kroner i fjor, opp 4 prosent. DNB-sjef Kjerstin Braathen tjente 15,4 millioner kroner, opp 2,7 prosent.
Nammo-sjef Morten Brandtzæg fikk økt sin godtgjørelse med hele 11,7 prosent i fjor, til om lag 11 millioner kroner. Godtgjørelse omfatter blant annet fastlønn, opptjent bonus og pensjonskostnader.
Ifølge næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har topplederne i snitt hatt lavere lønnsvekst enn snittet av befolkningen i 2022.
Mens sjefenes lønnsvekst var på 3,3 prosent, var lønnsveksten for folk flest 4,3 prosent.