Lønnsoppgjøret i staten
Statsansatte får ny lønn tidligst i februar
Hvor stor del av lønnsoppgjøret som skal gis som lokale tillegg, er det store spørsmålet Rikslønnsnemnda skal avgjøre.
Colourbox
Lønna i staten skulle vært økt fra 1.mai, men det er fortsatt ikke avgjort hvor store tilleggene blir. Dette får en rekke konsekvenser.
torgny@lomedia.no
Streiken i staten i sommer gjør at de statsansatte fortsatt ikke har fått tilleggene de skal få etter lønnsoppgjøret i vår.
Hvis alt hadde gått på skinner, hadde det vært mulig å få utbetalt de nye lønnstilleggene allerede på lønninga i juli eller august.
Men siden lønna for de statsansatte fortsatt er til behandling i Rikslønnsnemnda, er mye usikkert.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har ansvaret for lønnsutbetalingene for statsansatte.
De opplyser at utbetalingen av de sentrale tilleggene først vil skje i februar 2025.
Avkorting av trygden
Siden etterbetalingene etter lønnsoppgjøret først vil skje i 2025, vil utbetalingen få virkning på skatten og feriepenger.
Siden lønnsøkningen kommer først i 2025, vil inntekten først bli registrert i dette året.
For de som mottar trygdeytelser fra Nav eller Statens pensjonskasse ved siden av lønn, kan dette bety en avkorting av trygdeytelsene.
Det er viktig for disse arbeidstakerne å melde fra til Nav og Statens pensjonskasse for å melde fra om at dette ikke er en varig lønnsøkning, men en engangsutbetaling.
Skatt og feriepenger
At lønnstilleggene først utbetales neste år, vil bety en lavere inntekt i 2024 og høyere innbtekt i 2025. For dem som får store lønnstillegg kan det bety at en blir trukket for lite forskuddsskatt i 2025.
Antagelig vil det jevne seg ut ved at en har blitt trukket for mye i 2024.
Noe av den samme virkningen vil gjelde for feriepenger. Feriepengegrunnlaget i 2024 vil bli lavere enn det skulle ha vært. Da vil det bli litt mindre feriepenger i 2025.
Men inntekten i 2025 vil være høyere og gi mer i feriepenger i 2026.
For de fleste vil ikke dette bety store beløp. Blant annet fordi potten ved det statlige oppgjøret i fjor, var forholdsvis liten.
Dette skjedde
Unio og Akademikerne, som i hovedsak organiserer de med lengst utdanning i staten, streiket fordi de ville ha sine egne tariffavtaler uten sentrale tillegg.
Arbeidsgiverne i staten krevde at det skulle være en avtale for alle statsansatte. YS Stat og LO Stat vedtok dette i forhandlingene, men LO Stat-medlemmene stemte ned oppgjøret.
Regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd mot Unio og Akademikerne. Ledelsen i LO Stat avgjorde at de ikke ville streike, men overlate resultatet til en frivillig lønnsnemnd.
Begge sakene blir behandlet av Rikslønnsnemnda nå i november – først den tvungne lønnsnemnda og så den frivillige. Avgjørelsen fra nemnda er lovet før 20. november.
Streiken i statsoppgjøret i mai ble avsluttet med lønnsnemnd. Her fra Akademikernes demonstrasjon under streiken.
Erlend Angelo
Kjennelsen
Når kjennelsen fra Rikslønnsnemnda kommer, er det klart om det blir én avtale som regjeringa vil ha, eller to avtaler som Unio og Akademikerne ønsker. Eller kanskje til og med fire ulike avtaler til LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne.
DFØs store problem er at de ikke vet hva de skal forberede seg på. Når kjennelsen kommer, må de tilpasse lønnssystemene til det som blir vedtatt.
Direktoratet sier at det er for kort tid til å klare dette i desember. Tida før første lønnskjøring i januar har så få arbeidsdager at de ikke vil få det til på den knappe tida. Derfor kan de først kjøre den nye lønna i februar.
Aktuelt: Lønnsoppgjøret til 165.000 statsansatte avgjøres på onsdag
Lokale forhandlinger
Etter at kjennelsen fra Rikslønnsnemnda er klar, starter de lokale forhandlingene i alle statlige virksomheter. Organisasjonene har gjort en del forberedelser og medlemmer har sendt inn krav til lokale forhandlingene.
Hvor stor del av lønnsoppgjøret som skal gis som lokale tillegg, er det store spørsmålet Rikslønnsnemnda skal avgjøre.
Spesielt hvis nemnda faller ned på at det skal være én avtale, vil alle fire organisasjonene forhandle om samme lønnspotten i alle statlige virksomheter.
Dersom de ikke blir enige overlates spørsmålet til Statens lønnsutvalg (SLU). Da vil det ta enda lengre tid før lønningene blir endelig avgjort.
Aktuelt: Staten avviser alle LO Stats krav til ny tariffavtale
Liten pott
De som husker tilbake til mars i fjor da tallene for lønnsveksten i 2023 ble lagt fram. Da viste tallene at statsansatte hadde hatt en lønnsvekst som lå langt over de andre.
Mye av dette var lokale lønnstillegg som var gitt seint i året. Det innebar at en del av lønnsveksten i 2024 allerede var avtalt i 2023. Sagt på en annen måte; det var stort overheng.
Det betydde at når forhandlerne satte seg til bordet var store deler av lønnspotten som forhandlerne skulle fordele, allerede bestemt.
Den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret var satt til 5,2 prosent, men siden overhenget var så stort, var det beskjedne beløp å forhandle om.
Hodebry for TBU
For de med spesiell interesse for tariffoppgjør er det åpenbart at lønnsøkning i 2024 som først vil bli utbetalt i 2025 vil skape hodebry når Teknisk Beregningsutvalg skal fastsette årslønnsveksten.
Leder for TBU, Geir Axelsen, sier til FriFagbevegelse at de skal klare å håndtere dette.
Det var samme situasjon etter den langvarige lærerstreiken i 2022. Den ble stoppet av tvungen lønnsnemnd. Kjennelsen kom ikke før 17. februar i 2023.
Da la TBU inn kjennelsen i sine beregninger, selv om lærerne ennå ikke hadde fått pengene inn på kontoen.