Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Som et ledd i pensjonsreformen foreslår regjeringen en omfattende omlegging av folketrygdens ytelser til etterlatte. For barn som mister en eller begge foreldre, vil regjeringen forenkle og styrke ytelsene betraktelig, mens ytelsene til gjenlevende ektefeller yngre enn 67 år foreslås omgjort til en tidsbegrenset omstillingsytelse.

Umiddelbart kom reaksjonen fra opposisjonen, og Senterpartiet spesielt.

• Regjeringen vil fjerne enkepensjonen. Senterpartiet sier nei

Er forundret

Vegard Einan (H), som er statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, er forundret over kritikken.

– Hele hensikten bak alle former for trygd er at folk skal kunne påvirke nivået på sine egne rettigheter. Du skal ikke være avhengig av andre. Derfor er jeg også overrasket over at de som kjemper for likestilling og likelønn reagerer på dette, sier Vegard Einan til FriFagbevegelse.

– Likestillingen blir ikke bedre av at kvinnenes pensjonsrettigheter knyttes opp mot mannen. Det vil bare sementere avhengighetsforholdet. Uansett er det ikke med dagens ytelser slik at de med lavest inntekt får mest nytte av det heller, mener han.

– Vi ønsker et samfunn hvor kvinner i en mye større grad enn tidligere er med i yrkeslivet. Og det har endret seg radikalt siden 1967, da dagens ordning ble til. Det var tid hvor det ikke var vanlig at kvinner jobbet. Hele 8 av dem som mottar etterlattepensjon i dag, mottar en ytelse som er avkortet, blant annet fordi de i arbeid. I egen jobb, sier Vegard Einan.

– Det er i tillegg forsterket ved at man gir opptjening til alderspensjon også ved omsorg, og har vesentlig høyere minstepensjon nå enn i 1967. Alle andre velferdsordninger er lagt opp slik at folk skal kunne velge å jobbe. Leve av sin egen inntekt og egenopptjent pensjon, legger han til.

– Etterlattepensjon er uansett ikke noe man kan leve godt av resten av livet. Og for å få mest mulig ut av etterlattepensjonen må du faktisk jobbe minst mulig. Det er verken en ønsket effekt eller en målsetting, sier Vegard Einan.

Forbedret for barn

Samtidig med at etterlattepensjonen til «voksne» reduseres, går etterlatte stønaden til barn kraftig opp. Barn som mister en forelder vil få 0,5 G årlig fram til 18, Barn som mister begge foreldrene vil få 1,2 G (120 000 kroner) årlig eller 2,25 G (225 000 kroner) årlig når begge foreldrene er døde og det bare er ett barn som har rett på barnepensjon.

– Vi omfordeler etterlattestønaden til voksne over til etterlatte barn. Målet er at folk skal ha god tid og mulighet til å planlegge å komme seg i jobb og bli selvforsørget, det kan ikke etterlatte barn.

Han poengterer også at endringene ikke finner sted over natta. Lovendringene vil tidligst tre i kraft i 2023 og det foreslås overgangsordninger til personer som er etterlatte i dag; personer som i dag mottar etterlattepensjon og er født i 1970 eller tidligere vil beholde en varig ytelse fram til 67 år hvis de har svak tilknytning til arbeidsmarkedet.

– Ingen etterlatte som i dag mottar uføretrygd eller alderspensjon skal miste rett til ytelser og det vil fortsatt være mulig å få høyere alderspensjon som etterlatte for dem som er født i 1962 eller tidligere, sier Einan.

Vedum fortsatt kritisk

Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, er fortsatt kritisk til endringene.

– De sier at det er en bedre byrdefordeling mellom generasjonene, men det er en bare en annen måte å si det på. Det er i realiteten en besparelse, sier Trygve Slagsvold Vedum til FriFagbevegelse.

Samtidig vil han også snu litt på akkurat det.

– Det er fortsatt 14 000 som får etterlattepensjon blant voksne. Det er helt sant at det er færre som får i dag enn tidligere. Men nettopp derfor er det også en liten kostnad for Staten. Så det er ikke dramatisk for Staten, men veldig viktig for dem som mottar stønaden, sier han.

• Lysbakken: – Det er blitt dyrere og dyrere å være syk under Høyre-regjeringen