Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Sommeren 2002 skjedde det to viktige ting i livet til Stian Einvik fra Brønnøysund: Han var ferdig utdanna barne- og ungdomsarbeider, og ble innkalt til førstegangstjeneste på Heimevernskolen på Værnes.

– Jeg bestemte meg for å få mest mulig ut av verneplikten og tenkte at «ok, Heimevernet varer jo noen år …». Den ordinære sluttalderen er 44. Det betydde at i Heimevernet hadde jeg tjue år igjen – og kunne søke om å bli lenger.

– Kommer du til å gjøre det?

– Det er ikke utenkelig.

{f1}

Heimevernet er en nasjonal beredskaps- og innsatsstyrke bestående av 40.000 kvinner og menn over hele landet. Til daglig har de sivile jobber, men hvis det blir krise eller krig trekker de i uniform og forsvarer landet. 

Stian gikk inn i saniteten i innsatsstyrken i sitt lokale Heimevern.

– På begynnelsen av 2000-tallet var jeg en aktiv Røde Kors-mann. Det var viktig for meg at samfunnet kunne dra mest mulig nytte av meg.

Etter tre år i innsatsstyrken gikk han over i en ren sanitetstropp. Der har han vært siden.

– Hva var det som ga mersmak?

– Faget. Det er utrolig mange oppgaver
i Heimevernet, og sanitet får du bruk for både sivilt og uniformert. Men det handler også om fellesskap, om å være en del av et kameratskap med en felles interesse for sanitet. Så er det artig å bli kjent med mange ulike typer folk. Egentlig er det som på jobben på SFO, bare med voksne elever.

Stian utdyper:

– Har du ansvar, så må du lede og bruke pedagogiske evner, enten du har førstehjelpskurs for 100 medsoldater eller førsteklassinger på SFO. Jobber du med mennesker må du først og fremst tilpasse deg mennesker.

Seks dager trening i året, 14 dager på kurs i løpet av tre år. Det er hva en Heimevernssoldat kan bli kalt inn til, i tillegg til ekstraordinær tjeneste. Nedslagsfeltet for Stians tropp er stort, de kan bli tilkalt ved skogbranner, flom og leteaksjoner. Øvelsene foregår på Drevjamoen, 20 mil hjemmefra. Stian kan bare komme på én eneste ulempe ved å være i Heimevernet.

– Savn. Det blir noen døgn borte fra familien, men når du blir eldre er det mest positivt, et avbrekk i hverdagen og et høydepunkt. Du gleder deg både til å treffe igjen gamle medsoldater og til å hjelpe nye inn i varmen og miljøet og bli trygge på oppgavene i vårt område og på utstyret vi bruker.