Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Det er så godt som full stopp i vindkraftutbyggingen i Norge. En ny rapport peker spesielt på en faktor som kan få fart på utbyggingen igjen.

– Vi har ikke råd til at flere norske kommuner gjør prinsippvedtak mot vindkraft, sier statssekretær i Energidepartementet, Elisabeth Sæther (Ap).

Ifølge Energikommisjonen trenger Norge enorme mengder kraft, nærmere bestemt 40 TWh i ny kraftproduksjon innen 2030.

Vindkraft på land er både den billigste og raskeste måten å øke kraftproduksjonen på.

Utfordringen er den store lokale motstanden.

Norge har i dag 65 vindkraftverk og til sammen 1392 vindturbiner, men de siste to og et halvt årene er det installert bare 11 vindturbiner i Norge, skrev nettstedet Europower i sommer.

I år ligger det an til at det ikke kommer en eneste ny turbin, i så fall for første gang på åtte år.

17 norske kommuner har også gjort prinsipielle vedtak mot at det skal bygges vindkraft.

Kommunene må med

– Det er fullt mulig å gjøre vindkraft på land til en vinnersak, men da må vi ha kommunene med på laget, sier Elisabeth Sæther.

FORFRISKENDE: Statssekretær i Energidepartementet, Elisabeth Sæther, mener rapporten om lokal aksept for vindkraft er forfriskende konkret.

Leif Martin Kirknes

Hun kommenterer en rapport som ble presentert på Arendalsuka, som blant annet konkluderer med at lokal aksept og offentlig eierskap er viktig for at vindkraftprosjekter på land skal bli realisert.

Rapporten er laget av Thema Consulting Group for Samfunnsbedriftene Energi, Kraftfylka, EL og IT Forbundet og Forbundet Styrke (tidligere Industri Energi).

Stoppet konsesjonsbehandlingen

På slutten av 2010-tallet ble det bygget en rekke vindkraftverk i Norge, men i 2019 stoppet Solberg-regjeringen behandlingen av vindkraftkonsesjoner.

Dagens regjering har startet opp behandlingen igjen etter noen års pause, og denne gangen har kommunene fått en større hånd på rattet.

Rapporten fra Thema Consulting peker på flere måter å øke lokal aksept for utbygging:

• Kunnskapsbygging og bistand til planlegging

• Styrke kommunalt eierskap (direkte eierskap)

• Styrke satsing på vindkraft gjennom indirekte eierskap

• Styrke økonomiske insentiv

Utenlandske selskaper

I 2023 eide norske kommuner, fylkeskommuner og staten i overkant av 80 prosent av den samlede produksjonskapasiteten i vann- og vindkraft.

For vannkraften isolert er omtrent 88 prosent offentlig eid. For vindkraften er det annerledes.

Rundt to tredjedeler av vindkraften er eid av utenlandske selskaper.

Resten er offentlig eid – fordelt på 12 prosent statlig (Statkraft og Finnmarkseiendommen), sju prosent kommunalt, 2 prosent fylkeskommunalt og 1 prosent offentlige investeringsfond.

– En god politisk sak

EL og IT Forbundet er opptatt av at innbyggerne i kommunene får ta en del i verdiene som skapes i vindkraftverkene.

– Offentlig eierskap over kraftressursene har vært den viktigste suksessfaktoren for norsk kraftpolitikk i over 100 år. Gjennom kommunalt og fylkeskommunalt eierskap kan vi sikre at verdiene som skapes i kraftbransjen, kommer fellesskapet og lokalsamfunnet til gode, sier forbundsleder Geir Ove Kulseth, som var med på presentasjonen av rapporten i Arendal.

– Å jobbe for økt offentlig eierskap til vindkraft bør være en god politisk sak for denne regjeringen, og rapporten gir noen gode tips til hvilke grep de kan ta for å oppnå det. Det håper jeg de lytter til, fortsetter han.

RINGSIDE: Forbundssekretær Ole Hagen, forbundsleder Geir Ove Kulseth og nestleder i forbundet, Morten Bildøy, fulgte debatten da rapporten ble lagt fram under Arendalsuka.

Leif Martin Kirknes