NTB

I går møtte han AUF-leder Ina Libak og nestleder Shan Mohammed i Al-Noor-moskeens ungdomskomité i en samtale på 22. juli-senteret i Oslo sentrum.

I dag er det ni år siden 77 mennesker ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. 10. august i fjor opplevde Norge nok et høyreekstremt angrep, da Philip Manshaus drepte sin stesøster før han gikk til angrep på Al-Noor-moskeen i Bærum.

– 22. juli viste oss at det finnes en kort vei fra holdning til handling. Dette ble gjentatt i august i fjor. Alle med ansvar er nødt til å se at dette kan skje igjen, sier Ap-lederen til NTB.

Tar tilbake terror-åstedene

Både Libak og Mohammed vet begge godt hvordan det føles når trygge steder forbundet med gode minner, på et blunk blir forvandlet til et åsted for terror.

Libak var selv til stede på Utøya i 2011, og hun ble skutt fire ganger. Mohammed var ikke blant de tre personene som befant seg i Al-Noor-moskeen da terrorangrepet skjedde, men han sier at det har vært vanskelig å ta moskeen tilbake i etterkant av angrepet.

– Det er ikke det samme lenger. Folk frykter at det skal komme noen for å fullføre det som blir omtalt som et «mislykket» angrep. Moskeen vår er et åsted for terror, men det skal fremdeles være et sted for oss hvor vi føler oss trygge, sa Mohammed.

– Det at ting skal gå helt tilbake til det vanlige, det går jo ikke. På Utøya har det vært en lang prosess med å forsøke å forene det å huske historien samtidig som vi går tilbake til det politiske engasjementet, sier Libak.

Ungdommen i front

Både Mohammed og Libak representerer ungdommens engasjement på hver sin måte. Libak understreker hvor viktig de unge er i arbeidet mot rasisme og hatefulle ytringer.

– Ungdommen står alltid i front og sier ifra, både i kampen mot rasisme, og også for klimaet. Unge folk har et mot og en vilje til å si imot. De godtar ikke ting som er feil, og de tar opp kampen for å forandre samfunnet, sier Libak.

– En del av historien om det å være muslim i Norge i dag inneholder de holdningene som finnes der ute. De er vi nødt til å snakke om og prøve å forstå hva vi kan gjøre for å motarbeide det, sier Mohammed.

– Vaksine mot konspirasjonsteorier

De tre peker på viktigheten av at historien om terrorangrepene må snakkes om, slik at man ikke glemmer.

– Gradvis vil årene gjøre noe med disse minnene, og diskusjonen om hvor alvorlig dette var, kan gli ut. Så det at vi tar vare på de synlige tegnene er utrolig viktig. Står vi igjen helt uten spor, så blir også historien vanskelig å formidle, sier Støre.

Libak sier at det er viktig at folk kan komme til Utøya, regjeringskvartalet – og også Al-Noor-moskeen – for å se sporene etter angrepene.

– Vi lever i en tid hvor mange er på nettet, og det blir rom for falske nyheter. I vår tid så er det så viktig at noe er sant, synlig, at man ser at det var her det skjedde. Det blir som en vaksine mot konspirasjonsteorier, sier Libak.

(NTB)

22. juli:

• 77 personer ble drept og rundt 90 såret i terrorangrepene i regjeringskvartalet i Oslo og på AUFs sommerleir på Utøya i Tyrifjorden i Buskerud 22. juli 2011.

• 69 personer ble drept i skytemassakren på Utøya. 60 ble såret.

• 8 personer ble drept i bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. Rundt 30 ble såret.

• Den 950 kilo store bomben gjorde omfattende skader på flere av regjeringsbygningene.

• Høyreekstremisten Anders Behring Breivik, som i 2017 endret navn til Fjotolf Hansen, er dømt til 21 års forvaring for angrepene.