Støre vil ha hele folket med på beredskapstenkning: Også du må gjøre det!
BEREDSKAP: Statsminister Jonas Gahr Støre og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl la fredag fram stortingsmeldingen om totalberedskap under en pressekonferanse i Marmorhallen i Oslo.
Rodrigo Freitas / NTB
Dette er en marsjordre: Alle kan bidra og styrke samfunnets motstandskraft, var hovedbudskapet fra statsminister Jonas Gahr Støre om Norges totalberedskap.
I en stortingsmelding foreslår regjeringen over hundre tiltak for å styrke landet mot kriser og krig.
– Dette kommer til å treffe hver og en av oss, både på jobben og i det private livet, sa statsministeren da han innledet om meldingen fredag.
Det er viktig at folk blir beviste på falske nyheter og desinformasjon, mener Støre (Ap).
– Så dette handler om hvilken holdning vi felles klarer å utvikle for å ha beredskap og være årvåkne. Men uten å gå over streken til å bli panikkslagne eller mistenke folk på urimelig grunnlag.
Fagforbundet er fornøyd med regjeringens totalberedskapsmelding
Understreker behovet for å involvere de ansatte mer i det kommende arbeidet.
Beredskapsmeldingen gir et godt grunnlag for å styrke beredskapen i hele samfunnet i årene som kommer, heter det i en pressemelding fra Fagforbundet.
– Det er bra det skal etableres lokale beredskapsråd. Men vi etterlyser en tydeligere beskjed om at organisasjonene i arbeidslivet må inkluderes i beredskapsråd på alle nivåer. Bare slik kan vi sikre at lokalkunnskap og ansattes erfaring kommer med, sier Odd-Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet, etter å ha fulgt regjeringens framlegging fredag.
– Statsministeren snakket om arbeidsplasser som må sikres og å være klare til å bidra i en krise. Det vil styrke beredskapsarbeidet om organisasjonene til de som har disse jobbene er med i beredskapsrådene.
Fagforbundet ser også positivt på etableringen av en statlig forsterkningsordning for kommunal krisehåndtering, ifølge pressemeldingen.
– Samtidig er det viktig at ikke staten pålegger kommunene nye krav til beredskap uten at det følger med penger, påpeker Larsen, og legger til at selve organiseringen av kommunenes tjenester kan gjøre dem mer eller mindre sårbare.
– Under korona-krisa så vi hvordan kommune som baserte velferden på anbud gjorde seg sårbare. Drift med egne ansatte sikrer lokal kompetanse og fleksibilitet, og reduserer avhengigheten av eksterne selskaper i krisesituasjoner, sier Larsen.
– Vi trenger et taktskifte
Tiden etter den kalde krigen har vært preget av en dyp fred – men det innebærer at man kan gå inn i en søvngjengeraktig tilstand, fremholdt Støre.
Der kan vi ikke lenger være, fastslo han.
– Vi må alle gjøre mer. Vi trenger et taktskifte, sa Støre før justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) la fram planen på en pressekonferanse fredag formiddag.
– Kan ikke vite hva som treffer oss
Meldingen følger opp Totalberedskapskommisjonens hovedanbefalinger.
Støre håper Stortinget kan samle seg om enighet om totalberedskapsmeldingen, på samme måte som man klarte å få på plass enighet om Forsvarets langtidsplan.
OSLO: Statsminister Jonas Gahr Støre og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl la fram stortingsmeldingen om totalberedskap fredag.
Rodrigo Freitas / NTB
Mehl varslet et altomfattende arbeid for å «skape en kultur for beredskap i alle deler av samfunnet». Verstefallsscenarioet er krig, understreket statsråden og statsministeren.
Men kriser kan handle om alt fra store værhendelser, sabotasje, at strøm, vann eller internett forsvinner, store helsehendelser som pandemien og mye annet.
– For å håndtere kriser må vi samarbeide, og vi må finne sammen. I denne meldingen legger vi fram konkrete planer for hvordan vi skal få til det. Selv om vi selvfølgelig aldri vil kunne vite sikkert hva som vil treffe oss i framtida, sa Mehl.
Hundre tiltak
Stortingsmeldingen inneholder over hundre tiltak. Blant disse er:
* En langtidsplan for sivil beredskap, herunder politiet. Arbeidet skal starte i år.
* Lovfeste beredskapsråd i alle kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder. Aktører skal forebygge, øve på og håndtere kriser.
* Tjenestepliktige i Sivilforsvaret økes fra 8000 til 12.000 over åtte år.
* Nye bygg skal ha tilfluktsrom.
* Folk skal kunne pålegges arbeidsplikt i sikkerhetspolitisk krise eller krig.
* 50 prosent selvforsyning innen 2030. Beredskapslager for matkorn for tre måneder innen 2029.
* Offentlig og privat samarbeid om cyberberedskap.
* Styrke kontroll på havet og i maritim sektor.
Kontroll på eiendomskjøp
Regjeringen vil også kartlegge kritisk infrastruktur og ha bedre kontroll på hvem som kjøper visse typer eiendommer. Det skal innføres en forhåndsgodkjenning for eiendommer som kan være særlig interessante for trusselaktører.
– For å kjøpe eiendommer i nærheten av militære installasjoner eller andre viktige steder, så skal vi vite hvem de er, og hvorfor de er der, sa Støre.
PÅKREVD: I fremtiden kan det bli flere tilfluktsrom.
Kathrine Geard
Han viste da til aktører fra land som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.
– Vi har holdt på med dette en stund. Nå vil vi etablere et register over reelle eiere. Hvem er det som er eiere i et land hvor vi både har veldig åpen økonomi? Og vi vil innkjøre krav om det vi kaller forhåndsgodkjenning, sa han.
JD skal ha hovedansvar
I mange andre land er det Statsministerens kontor som har et overordnet ansvar for koordinering, men regjeringen vil at dette fortsatt skal ligge under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
På spørsmål fra VG bekreftet Støre at det har vært en diskusjon om dette. Han påpekte at statsministeren leder regjeringens sikkerhetsutvalg, som er et organ for samordning. Men han ser ikke grunn til å endre på ansvarsfordelingen.
– Jeg har sett på erfaringer fra andre land som har denne enheten tilknyttet et statsministerkontor. De har en helt annen funksjon for det kontoret, sa Støre.
Han mente det er en risiko ved å gjøre om på ordningen ved at det blir mer byråkratisk og mindre effektivt.
– Hvis du skal tenke at det skal være en kommandosentral når det handler om den sivile beredskapen, så tror jeg man vil være på vei til å svekke den, sa han.
(©NTB)
steinar.schjetne@ntb.no