Børsemaker
GA ALDRI OPP: Alf Helland er børsemaker og han har klart det umulige - nemlig å rekonstruere den eneste luftdrevne armérifla kjent fra historien. I Europa har ikke dette våpenet vært laget på over 200 år.
Eivind Senneset
Større kraft enn krutt
I Masfjorden finnes et kunstnerisk mesterverk av en luftdreven armérifle. Børsemakeren bak mener dette er den dyreste børsa den norske stat noensinne har finansiert.
I kjelleren i den gamle lensmannsboligen på Torsvik i Masfjorden i Hordaland ligger et eventyr av et verksted. Her holder en like eventyrlysten børsemaker til.
BIT FOR BIT: Alf Helland er børsemakeren som aldri ga opp og dermed klarte å rekonstruere en Girardoni luftrifle. Selv med G i sløyd fra skolen, lager han de vakreste rifler på verkstedet sitt.
Eivind Senneset
Han har nemlig klart å rekonstruere den eneste luftdrevne armérifla kjent fra historien. I Europa har ikke dette våpenet vært laget på over 200 år.
– Det eneste bakgrunnsmaterialet jeg hadde var en originalrifle som finnes på våpenmuseet i Suhl i Tyskland og noen spredte skriftfragment som måtte pusles forsiktig sammen, forteller Alf Helland.
KOSTBAR SKATT: Børsemaker Alf Helland tror han kan få rundt halvannen million for ei Girardoni M 1780.
Eivind Senneset
Girardoni M 1780 er det eneste militære håndvåpenet drevet av komprimert luft. Våpenet ble produsert av den italienske klokkemakeren Bartholomeus Girardoni etter oppdrag fra keiser Josef II og ble brukt i det østerrikske forsvaret fra 1780 til 1806.
Rifla kunne gjøre noe som ingen andre rifler hadde gjort før, nemlig avfyre tjue kuler på mindre enn ett minutt, uavhengig av vind og vær.
Fra språk til kuler
Helland studerte tysk, engelsk og fransk på Universitetet i Bergen. Hovedfag i tysk var målet. En dag fikk han nok av diktanalyse og forlot humanistisk fakultet, tok et sveisekurs med platearbeidere fra Mjellem & Karlsen på Laksevåg, var sidemann på slamsugerbil og satte seg bak rattet på skolebuss og søppelbil for å spare penger til en praktisk utdanning.
Eivind Senneset
Barndomsminnene av farens gevær med en brytelås like solid som et pengeskap hadde brent seg inn i sinnet. På undersiden av låskassen sto bokstavene «Suhl» sammen med bildet av en smed og en ambolt.
Eivind Senneset
I en alder av 32 kom han etter opptaksprøve gjennom nåløyet og inn på den berømte skolen «Berufsfachschule für Büchsenmacher und Graveure» i Suhl i Tyskland. Her tok han svennebrev i børsemakerfaget.
Det var her han hørte om klokkemakeren og det mekaniske multigeniet Bartholomeus Girardoni fra Cortina d’Ampezzo i Sør-Tyrol. Læreren fortalte om den luftdrevne armérifla konstruert av klokkemakeren på oppdrag fra keiser Josef II av Østerrike-Ungarn.
Rifla ble satt i produksjon i 1780 under strengt hemmelighold og forsvant igjen i 1806 og siden har ingen klart å kopiere den.
Ikke før Alf Helland gikk inn i en stipendiatstilling hos Norsk Håndverksinstitutt på Lillehammer.
En vanvittig jobb sier børsemaker Alf Helland at det har vært å rekonstruere den 240 år gamle luftdrevne rifla. I videoen viser han hvordan den fungerer og hvorfor det er så viktig at kunnskapen skal ut til alle:
Rustet for framtiden
En børsemaker jobber mest med reparasjoner og tilpassing av våpendeler og våpen. Det er mange timer med justeringer og fintilpassing av våpen som brukes til jakt og sportsskyting. Materialene er ulike og spenner fra stål, tre og plast til en mengde andre kunststoffer, og en børsemaker må beherske tradisjonelle håndarbeidsteknikker som filing, meisling og skraping til fulle.
Formsans og evne til nytenking er også viktig i tillegg til evnen til å bruke verktøymaskiner som dreiebenk og fresemaskin. Akkurat nå dreier Helland ned et løp fra en konkurranserifle som skal bygges om til jaktvåpen. I tillegg har han en spesialbestilling inne: Han skal tilvirke en klassisk jaktrifle med engelske sidelåser og håndlagde løp.
MULTIRIFLE: Børsemaker Alf Helland har en spesialbestilling inne hvor han skal tilvirke en klassisk jaktrifle med engelske sidelåser og håndlagde løp. Jegeren skal selv kunne bytte løpssett og bruke samme våpen til småvilt og storvilt.
Eivind Senneset
– Tanken er at jegeren selv kan bytte løpssett og kunne bruke samme våpen til småvilt og storvilt, her i Norge og i Afrika. En slags multirifle, faktisk litt miljøvennlig, smiler Helland.
Slike bestillinger bringer penger i en litt slunken børsemakertilværelse.
– Jeg må kanskje gi avkall på en del luksusgoder i hverdagen, men jeg trenger verken sydenferier eller ny bil. En blir også mer ydmyk og setter pris på det som virkelig betyr noe, slik som det å få å til å bære en tradisjon videre. Jeg ser på meg selv som en formidler. Vi lever ikke evig, neste generasjon må snart ta over og da må de vite hvor vegen går.
Dette er også grunnen til at Helland også arbeider som nettlærer for AOF. Fra den lille kjelleren på Vestlandet lærer han bort det han kan til industrimekanikere og sveisere. Med fire kameraer, to pc-er logga inn på Teams og en ipad over dreiebenk, stikkebenk og fresemaskin, vil han hjelpe neste generasjon håndverkere videre på vegen mot fagbrev.
Eivind Senneset
– Internett har gitt oss et vell av nye muligheter til å formidle kunnskap og ferdigheter. Dette må vi ta inn over oss. Vi har aldri hatt så gode muligheter til å dele og bygge kunnskap som nå. Utfordringen blir å bruke det vi har og bruke det riktig, så Norge som industrinasjon står best mulig rusta mot framtida. Det AOF Vestlandet gjør nå, er kjempeviktig.
Tanken gikk til himmels
Det første året av stipendiatperioden bygde børsemakeren i Masfjorden sitt eget verksted med herdeovn slik at han kunne støpe låskasser. Deretter startet arbeidet med å lage tegninger, treformer, smelte om gammel messing og smi kremmerhus av stålplater for å rekonstruere trykktankene til våpenet.
EN LYKKELIG SLUTT: Trykktanken var den vanskeligste og farligste delen å lage på luftrifla for børsemaker Alf Helland. For å skyte kulene ut måtte han nemlig komprimere luft til et trykk på 70 bar, 30 ganger høyere enn i et bildekk. 2 millimeter tykke jernplater formet til et kremmerhus, klinket, loddet og tettet med ventiler i messing og kalveskinn ble løsningen.
Eivind Senneset
For å skyte kulene ut måtte han nemlig komprimere luft til et trykk på 70 bar. Dette er 30 ganger høyere enn i et bildekk. 2 millimeter tykke jernplater formet til et kremmerhus, klinket, loddet og tettet med ventiler i messing og kalveskinn ble løsningen.
– Tankene var en stor utfordring, ikke minst fordi de måtte trykktestes. Girardoni gjorde dette med luft, og det måtte jeg også, forteller Helland og forteller om den gangen han nesten blåste postmannen i lufta.
SPESIALKULER: Rundkulene i kaliber .457 og støpt i reint bly før de er smurt inn med en blanding av talg og bivoks.
Eivind Senneset
– Det kunne ha gått skikkelig galt, men akkurat den dagen var det ikke post til oss. Tanken gikk til himmels sekunder etter at postbilen passerte verkstedet.
Helland prater på inn- og utpust om hvilken rolle M1780 har spilt i historien. Den kunne ha spart hundretusenvis av soldater livet dersom Habsburg hadde lykkes med å innta Beograd festning med et kommandoraid og unngått det blodige felttoget mot det osmanske riket. Rifla får også æren for den fredelige operasjon da president Thomas Jefferson i perioden 1804–1806 sendte ut en ekspedisjon for å undersøke området som strekker seg fra Missouri i øst til Oregon i vest. Årsaken til det fredelige utfallet tilskrives en Girardoni-rifle Lewis tok med i bagasjen og som visstnok virket avskrekkende på alle som så det hurtigskytende våpenet demonstrert.
– Denne rifla er et kultvåpen i USA. Originalrifla befinner seg i et museum i Pentagon. Den blir ikke forflyttet uten militæreskorte og har en forsikringsverdi på over en million dollar.
POPULÆR I USA: Rifla er et kultvåpen i USA. Originalrifla befinner seg i et museum i Pentagon hvor den ikke blir ikke forflyttet uten militæreskorte og har en forsikringsverdi på over en million dollar.
Eivind Senneset
Ei miljøvennlig rifle
For Helland har prosjektet vært en reise tilbake i tid og tilbake til de elementære handverksmessige grepene. Skal et produkt fungere, må handverket bak være perfekt.
– Ingen maskiner kan kompensere for slett handverk. For den østerrikske soldaten i felt var kvaliteten til Girardoni livsviktig. Det var forskjellen på liv eller død.
Han har studert de få eksisterende eksemplarene som finnes på ulike museum rundt om i Europa. Hvert eneste lille verktøyspor er nøye saumfart for å kunne danne seg et bilde av hvordan luftrifla trolig har blitt til.
– Det er fascinerende hva Girardoni fikk ut av de verktøyene han hadde til rådighet for 240 år siden. Å kopiere bragden hans virket umulig, ikke minst fordi vi ikke visste noe om hvordan han gjorde det. Det var en militærhemmelighet som Girardoni og sveinene hans tok med seg i grava.
Helland mener rifla har ei framtid, ikke minst med tanke på det grønne skiftet vi nå står oppe i.
MILJØVENNLIG RIFLE: Luftrifla forurenser ikke, den bruker ikke krutt eller miljøfarlige stoff eller tennhetter som må kastes etter bruk. Alf Helland synes det er et eventyr at han har klart å rekonstruere en Girardoni M 1780.
Eivind Senneset
– Luftrifla forurenser ikke, den bruker verken krutt eller miljøfarlige stoff som plastforladninger og tennhetter som må kastes etter bruk. Kulene kan enkelt resirkuleres. Dessuten er ikke rekkevidden så stor, så risikoen for jaktulykker og vådeskudd er betydelig mindre.
Stipendiatprosjektet for Norsk Håndverksinstitutt har også blitt til bok, «Jakten på Girardoni», som nå kommer ut i nytt opplag og også oversettes til engelsk og tysk.
– Dette bitte lille stykket av vår felles kulturelle og historiske håndverksarv skal endelig ut til folket, sier Helland entusiastisk.
Eivind Senneset
GA ALDRI OPP: Alf Helland er børsemaker og han har klart det umulige - nemlig å rekonstruere den eneste luftdrevne armérifla kjent fra historien. I Europa har ikke dette våpenet vært laget på over 200 år.
Eivind Senneset
I kjelleren i den gamle lensmannsboligen på Torsvik i Masfjorden i Hordaland ligger et eventyr av et verksted. Her holder en like eventyrlysten børsemaker til.
BIT FOR BIT: Alf Helland er børsemakeren som aldri ga opp og dermed klarte å rekonstruere en Girardoni luftrifle. Selv med G i sløyd fra skolen, lager han de vakreste rifler på verkstedet sitt.
Eivind Senneset
Han har nemlig klart å rekonstruere den eneste luftdrevne armérifla kjent fra historien. I Europa har ikke dette våpenet vært laget på over 200 år.
– Det eneste bakgrunnsmaterialet jeg hadde var en originalrifle som finnes på våpenmuseet i Suhl i Tyskland og noen spredte skriftfragment som måtte pusles forsiktig sammen, forteller Alf Helland.
KOSTBAR SKATT: Børsemaker Alf Helland tror han kan få rundt halvannen million for ei Girardoni M 1780.
Eivind Senneset
Girardoni M 1780 er det eneste militære håndvåpenet drevet av komprimert luft. Våpenet ble produsert av den italienske klokkemakeren Bartholomeus Girardoni etter oppdrag fra keiser Josef II og ble brukt i det østerrikske forsvaret fra 1780 til 1806.
Rifla kunne gjøre noe som ingen andre rifler hadde gjort før, nemlig avfyre tjue kuler på mindre enn ett minutt, uavhengig av vind og vær.
Fra språk til kuler
Helland studerte tysk, engelsk og fransk på Universitetet i Bergen. Hovedfag i tysk var målet. En dag fikk han nok av diktanalyse og forlot humanistisk fakultet, tok et sveisekurs med platearbeidere fra Mjellem & Karlsen på Laksevåg, var sidemann på slamsugerbil og satte seg bak rattet på skolebuss og søppelbil for å spare penger til en praktisk utdanning.
Eivind Senneset
Barndomsminnene av farens gevær med en brytelås like solid som et pengeskap hadde brent seg inn i sinnet. På undersiden av låskassen sto bokstavene «Suhl» sammen med bildet av en smed og en ambolt.
Eivind Senneset
I en alder av 32 kom han etter opptaksprøve gjennom nåløyet og inn på den berømte skolen «Berufsfachschule für Büchsenmacher und Graveure» i Suhl i Tyskland. Her tok han svennebrev i børsemakerfaget.
Det var her han hørte om klokkemakeren og det mekaniske multigeniet Bartholomeus Girardoni fra Cortina d’Ampezzo i Sør-Tyrol. Læreren fortalte om den luftdrevne armérifla konstruert av klokkemakeren på oppdrag fra keiser Josef II av Østerrike-Ungarn.
Rifla ble satt i produksjon i 1780 under strengt hemmelighold og forsvant igjen i 1806 og siden har ingen klart å kopiere den.
Ikke før Alf Helland gikk inn i en stipendiatstilling hos Norsk Håndverksinstitutt på Lillehammer.
En vanvittig jobb sier børsemaker Alf Helland at det har vært å rekonstruere den 240 år gamle luftdrevne rifla. I videoen viser han hvordan den fungerer og hvorfor det er så viktig at kunnskapen skal ut til alle:
Rustet for framtiden
En børsemaker jobber mest med reparasjoner og tilpassing av våpendeler og våpen. Det er mange timer med justeringer og fintilpassing av våpen som brukes til jakt og sportsskyting. Materialene er ulike og spenner fra stål, tre og plast til en mengde andre kunststoffer, og en børsemaker må beherske tradisjonelle håndarbeidsteknikker som filing, meisling og skraping til fulle.
Formsans og evne til nytenking er også viktig i tillegg til evnen til å bruke verktøymaskiner som dreiebenk og fresemaskin. Akkurat nå dreier Helland ned et løp fra en konkurranserifle som skal bygges om til jaktvåpen. I tillegg har han en spesialbestilling inne: Han skal tilvirke en klassisk jaktrifle med engelske sidelåser og håndlagde løp.
MULTIRIFLE: Børsemaker Alf Helland har en spesialbestilling inne hvor han skal tilvirke en klassisk jaktrifle med engelske sidelåser og håndlagde løp. Jegeren skal selv kunne bytte løpssett og bruke samme våpen til småvilt og storvilt.
Eivind Senneset
– Tanken er at jegeren selv kan bytte løpssett og kunne bruke samme våpen til småvilt og storvilt, her i Norge og i Afrika. En slags multirifle, faktisk litt miljøvennlig, smiler Helland.
Slike bestillinger bringer penger i en litt slunken børsemakertilværelse.
– Jeg må kanskje gi avkall på en del luksusgoder i hverdagen, men jeg trenger verken sydenferier eller ny bil. En blir også mer ydmyk og setter pris på det som virkelig betyr noe, slik som det å få å til å bære en tradisjon videre. Jeg ser på meg selv som en formidler. Vi lever ikke evig, neste generasjon må snart ta over og da må de vite hvor vegen går.
Dette er også grunnen til at Helland også arbeider som nettlærer for AOF. Fra den lille kjelleren på Vestlandet lærer han bort det han kan til industrimekanikere og sveisere. Med fire kameraer, to pc-er logga inn på Teams og en ipad over dreiebenk, stikkebenk og fresemaskin, vil han hjelpe neste generasjon håndverkere videre på vegen mot fagbrev.
Eivind Senneset
– Internett har gitt oss et vell av nye muligheter til å formidle kunnskap og ferdigheter. Dette må vi ta inn over oss. Vi har aldri hatt så gode muligheter til å dele og bygge kunnskap som nå. Utfordringen blir å bruke det vi har og bruke det riktig, så Norge som industrinasjon står best mulig rusta mot framtida. Det AOF Vestlandet gjør nå, er kjempeviktig.
Tanken gikk til himmels
Det første året av stipendiatperioden bygde børsemakeren i Masfjorden sitt eget verksted med herdeovn slik at han kunne støpe låskasser. Deretter startet arbeidet med å lage tegninger, treformer, smelte om gammel messing og smi kremmerhus av stålplater for å rekonstruere trykktankene til våpenet.
EN LYKKELIG SLUTT: Trykktanken var den vanskeligste og farligste delen å lage på luftrifla for børsemaker Alf Helland. For å skyte kulene ut måtte han nemlig komprimere luft til et trykk på 70 bar, 30 ganger høyere enn i et bildekk. 2 millimeter tykke jernplater formet til et kremmerhus, klinket, loddet og tettet med ventiler i messing og kalveskinn ble løsningen.
Eivind Senneset
For å skyte kulene ut måtte han nemlig komprimere luft til et trykk på 70 bar. Dette er 30 ganger høyere enn i et bildekk. 2 millimeter tykke jernplater formet til et kremmerhus, klinket, loddet og tettet med ventiler i messing og kalveskinn ble løsningen.
– Tankene var en stor utfordring, ikke minst fordi de måtte trykktestes. Girardoni gjorde dette med luft, og det måtte jeg også, forteller Helland og forteller om den gangen han nesten blåste postmannen i lufta.
SPESIALKULER: Rundkulene i kaliber .457 og støpt i reint bly før de er smurt inn med en blanding av talg og bivoks.
Eivind Senneset
– Det kunne ha gått skikkelig galt, men akkurat den dagen var det ikke post til oss. Tanken gikk til himmels sekunder etter at postbilen passerte verkstedet.
Helland prater på inn- og utpust om hvilken rolle M1780 har spilt i historien. Den kunne ha spart hundretusenvis av soldater livet dersom Habsburg hadde lykkes med å innta Beograd festning med et kommandoraid og unngått det blodige felttoget mot det osmanske riket. Rifla får også æren for den fredelige operasjon da president Thomas Jefferson i perioden 1804–1806 sendte ut en ekspedisjon for å undersøke området som strekker seg fra Missouri i øst til Oregon i vest. Årsaken til det fredelige utfallet tilskrives en Girardoni-rifle Lewis tok med i bagasjen og som visstnok virket avskrekkende på alle som så det hurtigskytende våpenet demonstrert.
– Denne rifla er et kultvåpen i USA. Originalrifla befinner seg i et museum i Pentagon. Den blir ikke forflyttet uten militæreskorte og har en forsikringsverdi på over en million dollar.
POPULÆR I USA: Rifla er et kultvåpen i USA. Originalrifla befinner seg i et museum i Pentagon hvor den ikke blir ikke forflyttet uten militæreskorte og har en forsikringsverdi på over en million dollar.
Eivind Senneset
Ei miljøvennlig rifle
For Helland har prosjektet vært en reise tilbake i tid og tilbake til de elementære handverksmessige grepene. Skal et produkt fungere, må handverket bak være perfekt.
– Ingen maskiner kan kompensere for slett handverk. For den østerrikske soldaten i felt var kvaliteten til Girardoni livsviktig. Det var forskjellen på liv eller død.
Han har studert de få eksisterende eksemplarene som finnes på ulike museum rundt om i Europa. Hvert eneste lille verktøyspor er nøye saumfart for å kunne danne seg et bilde av hvordan luftrifla trolig har blitt til.
– Det er fascinerende hva Girardoni fikk ut av de verktøyene han hadde til rådighet for 240 år siden. Å kopiere bragden hans virket umulig, ikke minst fordi vi ikke visste noe om hvordan han gjorde det. Det var en militærhemmelighet som Girardoni og sveinene hans tok med seg i grava.
Helland mener rifla har ei framtid, ikke minst med tanke på det grønne skiftet vi nå står oppe i.
MILJØVENNLIG RIFLE: Luftrifla forurenser ikke, den bruker ikke krutt eller miljøfarlige stoff eller tennhetter som må kastes etter bruk. Alf Helland synes det er et eventyr at han har klart å rekonstruere en Girardoni M 1780.
Eivind Senneset
– Luftrifla forurenser ikke, den bruker verken krutt eller miljøfarlige stoff som plastforladninger og tennhetter som må kastes etter bruk. Kulene kan enkelt resirkuleres. Dessuten er ikke rekkevidden så stor, så risikoen for jaktulykker og vådeskudd er betydelig mindre.
Stipendiatprosjektet for Norsk Håndverksinstitutt har også blitt til bok, «Jakten på Girardoni», som nå kommer ut i nytt opplag og også oversettes til engelsk og tysk.
– Dette bitte lille stykket av vår felles kulturelle og historiske håndverksarv skal endelig ut til folket, sier Helland entusiastisk.